Kultur

Margun har 45 år på sangens vinger: – Fortsatt er jeg usikker på meg selv

Artist, kunster, utdeling av smaksprøver i butikker og ikke minst mamma. Livet til Margun Aasbrenn (75) har vært fylt av kreativitet og møte med mennesker – mange mennesker.

– Jeg har hatt et rikt liv, og kost meg med å treffe folk. Utallige gode tilbakemeldinger gjør at jeg ofte setter inn et «ekstra gir», smiler Margun, som fortsatt holder koken. På scenen, i studio og med pensel bak lerretet.

Musikk med morsmelka

Margun Aasbrenn er født og oppvokst i Ski. Her trådte hun sine barnesko sammen med brødrene Rolf og Tor Arne, og fetterne Terje og Jan Otto.

– Etter Wang handelsskole jobbet jeg i fem år som kontormedarbeider hos batteriprodusenten Johs Bjerke. I 1970 ble det giftermål med Øyvind Aasbrenn, og vi bosatte oss i Øyenkilen i Fredrikstad. Vi fikk to jenter, Anita og Marianne, men dessverre varte ikke ekteskapet.

Hun stopper opp i noen sekunder:

– Jeg er så heldig. Kjell Jensen, som jeg bor sammen med, og familiene har støttet meg i alt jeg har gjort disse årene. Bonusfamilie har jeg også fått. Jeg er evig takknemlig.

Det har blitt et liv fylt med musikk og kreativitet for Margun. Ikke overraskende. Med en sangglad mor som solist i kor, en felespillende far og en bror som lærte lillesøsteren å spille gitar.

– Jeg har vokst opp med musikk i hjemmet. Så jeg fikk det nok i blodet. Min mor Signe fortalte ofte om hvordan jeg som fireåring gikk rundt og sang i gata. Det ble mitt kjennetegn som barn, smiler hun.

– Gleden av å tegne tror jeg kommer fra pappa. Jeg tror nok at han tidlig forsto at jeg hadde en strek. Far var utdannet møbelsnekker og drev egen produksjon, Olav Revheims møbelfabrikk i Ski. I starten tegnet og produserte han radiokabinetter for Radionette og Tandberg, de siste årene fabrikasjon av Idebo møbelkjøkken.

– Nøyaktighet på tegnebrettet var en dyd for en mann i hans virke. Jeg hadde i en periode jobb med å tegne kjøkken for kunder, en lærerik tid. Etter pappas bortgang, overtok min bror Rolf Revheim fabrikken, nå er den nedlagt.

Utallige mennesker kjenner den folkekjære sangeren Margun Aasbrenn.

Alltid smilende

Huset i Øyenkilen tegnet Marguns arkitektbror Tor Arne på 70-tallet. Rett ved båthavna, estetisk bygd inn i terrenget. Gjennom 50 år har hjemmet blitt fylt av minner fra sangkarrieren til en populær artist. Egenproduserte malerier, og familiebilder samlet på egen vegg. To døtre og tre barnebarn, pluss Marguns bonusfamilie, selvfølgelig.

Jeg har virkelig hatt et rikt liv, og setter enorm stor pris på alle gode tilbakemeldinger. Men fortsatt er jeg usikker på meg selv.

—  Margun Aasbrenn om 45 år på sangens vinger.

Nøyaktig, ryddig og systematisk sies å være de viktigste egenskapene for en møbelsnekker. Her er det ingen tvil om at Margun Aasbrenn har arveanlegg etter faren Olav. På spisebordet har hun samlet avisutklipp, CD-omslag og oppsummert livets hendelser på eget ark. Klargjort til intervju.

En alltid smilende Margun holder fram kakefatet.

– Ta en bit Almondykake.

Dagsavisen Demokratens journalist lar seg ikke be to ganger. Mandelkake, iskrem og andre delikatesser har hun fristet dagligvarekunder med i over 30 år. Fortsatt får hun forespørsler fra butikksjefer som ønsker at hun bidrar med utdeling av smaksprøver i butikken.

– Kari Mette Finstad i firmaet Demo Line ønsker gjerne at jeg tar noen oppdrag. Men, det er en periode som er over.

Bak mikrofonen sammen med Einar Solem, eller bak disken i dagligvarebutikken - menneskemøter er livet for Margun Aasbrenn.

Som mamma, yrkesaktiv med kundepleie og artist. Alltid smilende?

– He he, det er vel sånn jeg er. Er du blid og hyggelig får du det samme tilbake.

Kombinasjonen med butikkdemonstrasjoner og artistliv krevde innimellom kreative løsninger, forteller Margun:

– Det hendte at jeg etter en demonstrasjon for Diplomis ble nødt til å svinge inn på en skogsvei og skifte antrekk. For å rekke musikkoppdraget på kvelden. I baksetet hadde jeg flere klær til ulike anledninger. I bagasjerommet gitar og høyttalere, ler hun.

«Luciamor» og underholder

Sangkarrieren til Margun Aasbrenn har vært lang og variert. De første årene i Fredrikstad jobbet hun på kontoret til Seiersborg tekstilfabrikk. Det var her hun ble kjent med Gunhild Johansen, som også var medlem i 1. maikomiteen. Johansen hadde registrert artisten Aasbrenn og inviterte henne med på arrangementet.

I salen satt Helge Solheim fra Demokraten. Det resulterte i et årelangt samarbeid med konserter i gågata, aktiviteter på distriktets campingplasser og ikke minst avisas kåring av Fredrikstads Lucia.

Tåler du en dose førjulsstemning? Se Marguns musikkvideo produsert av TV Østfold, her:

Trekkspilleren Oddvar Svendsen ble Marguns faste musikalske makker inntil han døde så altfor tidlig, kun 55 år gammel. Per Grimstad, Einar Solem og Tor Erik Jacobsen har også vært trofaste medmusikanter.

– Wenche Tuman Johnsen og Vidar Alfredsen har jeg hatt gleden med å jobbe med i det siste, forteller hun.

Margun Aasbrenn har hatt ansvaret for Demokratens luciatropp i flere omganger. Transport, avtaler og omsorg – det var mange oppgaver som fulgte med. Etter kåringene besøkte avisas Lucia med terner mange av distriktets alders- og sykehjem. Bilde i midten nederst: Tidligere markedskonsulent Anne Høiden Råkil, Lucia 2015 Linéa Maxine Arvesen og Margun Aasbrenn. 
Arkivfoto:

NRK, musikal og allsang

Det er en enormt mange historier fra Marguns artistkarriere som har gitt gode minner. Alene og i et ensemble.

– I 1979 underholdt jeg med sang og gitar. På denne festen var også fiolinisten Simon Walter Hauge. Han tok meg med til NRK Østfold, hvor det ble innspilling av fire sanger. Som følge av disse innspillingene økte antallet forespørsler om å bidra med underholdning.

Jeg er nok ikke en dame med spisse albuer.

—  Margun Aasbrenn (75)

Allsang på kommandanten ble også Marguns scene i flere år, sammen med trekkspillerne Svendsen og Grimstad. Tor Erik Jacobsen tok etter hvert over som allsangleder på Kongsten, og inviterte både «Torpepatrioten» Tor Trulsen og den folkekjære sangeren Ivar Andersen, med flere.

– I 1989 ble jeg med i musikalen «Isfront», en forestilling med handling hentet fra Fredrikstad under 2. verdenskrig. Av Tor Andersen og Svein Gundersen. Her ble det matkø og vals med Henrik Melsom på ball. Det var mange kjente navn på plakaten, som Vivi Haug, Kri Tangen, Lars Klevstrand og Ingeborg Hungnes.

I denne perioden skjøt karrieren fart med kassettutgivelser og etter hvert CD-innspillinger. Med Tom Arild Andersson, Claes Nebb og Frank Wisur som produsenter. Tor Andersen som bidragsyter både i tekstproduksjon og promotering.

– Rett og slett kjernekarer som har vært med meg i alle år. Einar Solem tok meg med på Oset Høyfjellshotell. Et samarbeid og oppdrag vi fortsatt gjør hvert år. Det blir underholdning, allsang og dans sammen med Einar både på fjellet, og her i lavlandet.

I studio, på scenen med trekkspiller Oddvar Svendsen og i musikalen «Isfront» med skuespillerkollega Ida. Karrieren har vært lang og variert.

Åtte uker på Norsktoppen

16 egne melodier har det blitt på CD-utgivelsene gjennom årene, med tekster av Anita Nilsen og Tor Andersen. Margun kan stolt vise til åtte uker på Norsktoppen med «Venner», og fire uker med låten «Sommer». Tekster av nevnte Nilsen, produsert hos Frank Wisur. Førstnevnte ble nesten en signaturmelodi i Radio Fredrikstad, forteller hun med glimt i øyet.

– Humoristisk var det en innringer som lurte på om lokalradiostasjonen ikke hadde annen musikk i spilleren. 50 uker var låten på lista i programmet «Favoritten».

Med eget atelier over garasjen, og stemmen i behold, satser Margun Aasbrenn videre på å underholde fra scenen og bidra med sine kreative pensler.

– Jeg blir aldri lei av å synge og male bilder, det er en stor del av livet mitt.

– Gleden av å tegne tror jeg kommer fra pappa, mener Margun Aasbrenn. Over garasjen i Fredrikstad har hun innredet atelier og utsalgssted.

Artist i 45 år

Margun har aldri vært kjent for å promotere seg selv. Oppdragene har kommet fordi andre i bransjen har løftet henne fram i lyset. Som tidligere nevnte «P4-Tor» Andersen, og de avdøde profilene Hans Jørgen Olsen i NRK Østfold og gitaristen Clas Neeb fra Halden.

– Selge meg selv via musikken min, eller bildene, er det verste jeg gjør. Jeg er nok ikke en dame med spisse albuer.

Sangeren i Øyenkilen fortsetter å se gjennom utallige avisutklipp før hun kikker opp:

– Jeg har virkelig hatt et rikt liv, og setter enorm stor pris på alle gode tilbakemeldinger. Men fortsatt er jeg usikker på meg selv. Med sangen og CD-utgivelsene har jeg alltid vært redd for hva folk vil mene. Det er kan hende derfor jeg også måtte bli en voksen dame før det ble en innspilling som kunne spres.

– Livet har selvfølgelig også gitt meg noen humper, men det har gått bra.

Når sommeren blir på hell er det allerede mange planer i Margun Aasbrenns almanakk som skal gjennomføres. Julesanger skal spilles inn, bryggefesten i Øyenkilen som ble avlyst på grunn av koronapandemien, gjenopptas i august. Hjemkommunens eldre på Finstadtunet, Solborg, Krogstadtunet og Langhus bosenter skal få servert sine årlige underholdningskvelder – i tillegg til mange andre oppdrag.

45 år som artist er aldeles ikke ved veis ende. Margun Aasbrenn har kalt sin siste utgivelse, som er et utvalg av tidligere utgitte melodier, «Min gitar var mitt redskap». Det er den tydeligvis fortsatt.

16 egne melodier har det blitt på CD-utgivelsene gjennom årene. Avisutklipp og minner kommer fortsatt til å fylles på i sangeren Margun Aasbrenns album.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen