Hvem: Trine Pedersen (31)
Hva: Cosplay-lærer ved Hardanger Folkehøgskule
Hvorfor: Holder panel om cosplay og folkehøgskoler på Fredrikstad Sci-Fi Festival nå i helga
Hva er cosplay?
– Det går ut på at man lager kostymer tilknytta enten tegneserier, filmunivers, bøker, eller man kan komme opp med helt egne karakterer.
Hvorfor gjør man det?
– Det er litt forskjellige grunner, men i alle fall i en folkehøgskolesetting er det for å lære seg ulike typer håndverk. Mange ønsker å opptre med kostymet sitt, lære seg teaterteknikk og lignende. Og å være en annen karakterer.
Og så møtes man på conventions? Hva er det, og hva skjer der?
– Conventions er en fellesarena hvor cosplayere kan samles, og alle sammen har felles interesser. Der er det forskjellige foredrag, som det jeg skal holde. Men det foregår også konkurranser, og hvor man kan vise frem kostymene sine og fremføringer man har øvd på. Det er mange forskjellige aktiviteter!
[ Travle dager for «Karen Øltapper» i Gamlebyen (+) ]
Finnes det noen regler, om hvem eller hva man kan kle seg ut som?
– Nei, det er helt fritt hva man ønsker å kle seg ut som. Man kan twiste litt på det også. Om man er jente og vil cosplaye en gutt, eller omvendt. Det er et veldig åpent miljø, uten aldersgrense. Det er veldig inkluderende.
Det er mer til det enn bare å kle seg ut?
– Ja, det vil jeg si. Mye ligger i håndverket, men man drar også på alle disse arrangementene, man har fotoshoot, som er veldig populært. De driver veldig aktivt på sosiale medier, og man ser et større ønske om å dele det man driver på med på forskjellige plan.
Hvem er det som cosplayer?
– De som cosplayere, de er veldig typisk knyttet til nerdekultur, som man så populært kaller det. Folk som er interessert i fantasy, spiller blant annet Dungeons and Dragons, knyttet til larping (en form for rollespill, red. anm.) og sånne type ting. Det er mye forskjellig!
Det er jo enormt stort i USA. Blir det mer og mer av det i Norge óg?
– Ja, absolutt. Det her går ganske langt tilbake. Jeg starta å cosplaye i 2009. Fra oppstarten av cosplay, har det vokst til å bli veldig stort. Det er mange store arrangementer som foregår rundt om i Norge. Det er óg et stort convention i Sverige, en gang i året, der Norge, Finland, Sverige og Danmark sender representanter til en stor konkurranse.
Så det er kanskje litt på vei bort fra å være en sær subkultur?
– Det var nok mange som opplevde det som veldig sært i begynnelsen. Merker det óg på folkehøgskolen. Der jeg jobber er det ganske vidt rom mellom hva slags type linjer vi har, men ofte synes elevene som ikke går på cosplay at det ser sært ut. Så blir de veldig begeistra når de hører mer om det, får prøve kostymer og sånt. Det er en mer og mer akseptert kultur. Tror det er fordi mange tar det såpass seriøst. Det er en form for å uttrykke sin egen kreativitet.
Hvorfor trenger man en cosplay-linje på folkehøgskolene da?
– I en hverdag får man ikke alltid drevet med cosplay så mye som man ønsker. Og ofte på vintersesongen så er store deler av con-Norge ganske dødt. Om du går på en folkehøgskole, får du for det første drive med en hobby du har mye glede av. Og du får en større læringskurve. Vi har godt utdanna lærere innen forskjellige fag. Du møter likesinna med samme interesser, og det blir som å være med på en liten convention et helt år. Vi har to cosplay-linjer. En som er åpen for alle å søke på, og en andreårslinje med mer avansert teori og praksis.
Hva gjør deg lykkelig?
– Det å ha noe å gå til, en meningsfull hverdag, en jobb, et hjem, du får hverdagen til å gå rundt. Det gjør meg lykkelig!
Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– Det er en bok av en forfatter Patrick Rothfuss, «Wise man’s fear».
Åh, den ELSKER jeg!
– Er det sant! Så gøy! Mannen min og jeg bruker å gi den til noen i julegave, den er så bra! Helt fantastisk, sluker deg helt så du glemmer omgivelsene rundt.
Helt enig! Hva gjør du når du skeier ut?
– Da ligger jeg som regel på sofaen, og gjør ingenting!
Er det noe du angrer på?
– Det er vel kanskje visse muligheter som har kommet i livet som man ikke har tatt, fordi man ikke har turt. I ettertid tenker man at «åh, det skulle jeg bare gjort». Vært en opplevelse rikere.
Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Da hadde det vært å kunne fly. Det har jeg drømt om så mange ganger, du får en viss følelse av hvordan det ville vært, men så vet du at du har jo aldri opplevd det.
Hvem var din barndomshelt?
– Jeg tenker egentlig storebroren min, faktisk. Han var veldig stille av seg, men han var alltid der når jeg trengte han. Jeg så, og ser fortsatt, veldig opp til han!
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Snusmumrikken for det første! Senua fra Hellblade, og… Nå speedtenker jeg gjennom alle fandommene mine her! Jo! Kvothe fra Patrick Rothfuss sine bøker.
Passe nørd!
– Yes!
[ Stella Zwart: – Jeg vil bli som mamma og pappa ]
