Kultur

En langsom hobby for en kvikk dame

Fra bestemors nytteveving har Astri Mydske (77) tatt den eldgamle håndarbeidstradisjonen til kunsten. Den har hun i over 50 år nektet å gi slipp på, og nå henger det som er blitt pensjonisttilværelsens livsoppgave til utstilling.

Vevd kunst er abstrakt form og farge, naturmotiver og ett bilde som spiller opp til dans med en ekte hestehale.

Etter mange års møysommelig arbeid med lin og ull har Astri Mydske dratt selv et TV-program inn på galleriveggen.

– Det bildet der ble inspirert av det debattprogrammet med han Solvang, sier hun og peker på et fargerikt mønster.

Hun forklarer:

– Der kommer nemlig en variert fargepalett i striper inn som bakgrunn i studioet. Det inspirerte meg, smiler Mydske, og snakker selvsagt om Fredrik Solvangs «Debatten» på NRK.

Dette vevde bildet av Astri Mydske er inspirert av studiobakgrunnen i Fredrik Solvangs «Debatten» på NRK.

Barnebarnet (6) ga et ørlite håp

42 bilder henger klare i Overlyssalen i Fredrikstad Bibliotek til helgens utstilling. Tre av dem er av tekstiler til overs ved Plus-skolen – resten er vev. Rundt ti års arbeid ligger bak. De vanligste formatene hennes tar cirka en måned å lage, mens det største tok et par år.

– Det er ikke noe hurtigarbeid. Bare festejobben på baksiden tar bortimot ti timer og nesten en hel dag går med til å sette opp veven klar til bruk. Vev har likevel alltid fascinert meg, selv om jeg ikke akkurat er så langsom av type. Jeg er vel en som liker å få ting gjort. Men dette er min måte å roe ned på og få testet tålmodigheten, flirer Mydske.

Jeg har mine tvil om at det blir slåsskamp om den veven.

—  Vevkunstner Astri Mydske (77) om håndarbeidsarven

Tekstilarbeid har vært med henne siden barndommen på Haramsøy på Sunnmøre, hvor bestemoren vevde alt de trengte i et hus der barneflokken fylte dusinet. Hun er opptatt av å holde en eldgammel håndarbeidstradisjon i hevd, men samtidig bekymret for vevens framtid.

– Vev som håndarbeidstradisjon går jo helt tilbake til middelalderen, da med plantefarget garn. Mange av disse tekstilene er bevart, i mange år på Kunstindustrimuseet i Oslo før det ble lagt ned, og skal inn i det nye Nasjonalmuseet, hvor tekstilene får en egen avdeling.

– Hva tror du om tekstilarbeidets og vevens framtid?

– Nei, den er ikke bare lys, og det er jo litt derfor jeg gjør dette. Det holdes riktig nok kurs i billedvev hos Husflidslaget. Jeg synes det er viktig å framheve tekstilkunst, sier Mydske.

Kunstner Astri Mydske forklarer hvor tidkrevende billedvev er.

For noen år siden tente ett av ni barnebarn kanskje et ørlite håp, da han i en alder av seks år varmet bestemors hjerte med et enkelt spørsmål:

– Han kom og spurte om han kunne arve garnet mitt. Da sa jeg ja. Det varmet. Så jeg passer på å minne ham på det.

– Så håndarbeidsarven kan bli ført videre i familien?

– Ja, jeg har mine tvil om at det blir slåsskamp om den veven, smiler hun skjevt.

Fargenes liv

Salgsutstillingen hennes, i samarbeid med Kirkens Bymisjon, strekker seg fra fredag kveld til søndag ettermiddag. Det blir Mydskes sjette utstilling siden hun ble «heltidskunstner» for 11 år siden.

– Jeg ble pensjonist og tenkte at nå er det min tur – nå kan jeg bruke mye av tiden min på dette. Jeg var lærer i mange år, i norsk, musikk og religion, men har aldri vært formingslærer. Jeg synes det var greit å skille jobb og hobby og holde noe for meg selv. Nå opplever jeg det som viktig å ha noe tidkrevende å holde på med etter å ha jobbet i mange år, med mange barn og mye styr. Jeg føler at dette er litt min tid.

– Når du går inn i vevesonen?

– Ja, da har jeg det bra. Det er noe med å se resultatene av det jeg gjør. Jeg utfolder meg og opplever mestring, forklarer hun.

Her har kunstneren gjengitt solnedgang over hav og slettelandskap – med vev som verktøy.

I over 50 år har Mydske hatt veven som hobby.

– Jeg begynte på 70-tallet med en sånn rammevev, som var populær da. På 80-tallet kjøpte vi en stor vev, en Oppstad-vev. Vi hadde bygget ut huset og hadde plass til den, husker hun.

En del av bildene hennes er inspirert av naturen, hvor hun påpeker at vi omgir oss med farger.

– Jeg blir ofte inspirert av farger, det ser du kanskje. Det handler om å sette fargene sammen, der noe gir dissonans og noe gir harmoni. Farger gjør en del med oss på forskjellige måter.

Men det er ikke bare å sette i gang, selv ikke etter en dags jobb med å få veven klar.

– For det første må man kunne håndverket. Så må man ha en idé om hva man vil lage, og gjerne lage en skisse. Så er det å velge ut farger. Men jeg tegner aldri fargene på kladden, forteller hun i det vi stopper foran et bilde som skiller seg markant ut fra de andre – med to feler som motiv.

– Ideen til dette kom bare fra noen ødelagte felebuer jeg hadde tatt vare på. Jeg tok en «vræka» bue og brukte til hår på hodet i bildet. Det er derfor du ser en hestehale stikke ut av bildet, slutter kunstneren.

Bildet av to feler og et hode med levende hestehale er inspirert av ødelagte felebuer med ekte hestehår, som kunstneren hadde liggende.

Nyeste fra Dagsavisen.no: