Pål og Atle byr opp Dagrun til tango for tre

Greta Thunberg og de andre aktivistene som ble tatt til fange av israelske soldater natt til mandag, vil bli tvunget til å se en video om det Hamas-ledede angrepet 7. oktober 2023.

Israelske spesialsoldater bordet natt til onsdag seilbåten Madleen i internasjonalt farvann for å forhindre at den anløp Gaza med nødhjelp om bord.

Svenske Greta Thunberg, den franske politikeren Rima Hassan og de andre aktivistene som var om bord, ble mandag fraktet til den israelske havnebyen Ashdod i et israelsk marinefartøy.

Der skal de ifølge Israels forsvarsminister Israel Katz tvinges til å se en video om det Hamas-ledede angrepet mot det sørlige Israel 7. oktober 2023, der rundt 1200 mennesker ble drept.

– Antisemitten Greta og hennes venner skal få se hva terrororganisasjonen Hamas som de støtter og arbeider for, egentlig er, og hvilke grusomheter den begikk mot kvinner, eldre og barn, sa Katz mandag.

Thunberg har blankt avvist anklagene om antisemittisme og kommenterer trusselen slik i et innlegg på Instagram søndag:

– Det er veldig viktig å huske på at dette oppdraget verken handler om oss eller båten. Dette handler om folkemord, blokade og systematisk undertrykkelse av palestinerne.

Minst 55.000 palestinere er drept i israelske angrep på Gazastripen siden oktober 2023, over halvparten av dem sivile barn og kvinner.

Israel hevder at angrepene er rettet mot militante Hamas-medlemmer, og israelske ledere anklager dem som protesterer mot krigføringen, for å støtte Hamas.

(NTB)

Leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen har forlatt Mali, men det russiske Afrika-korpset har overtatt operasjonen deres i det vestafrikansk...

Russland vil styrke båndene til afrikanske land, opplyser Kreml, dagen etter at det ble kjent at leiesoldatene i den tidligere Wagner-gruppen forlater Mali.

Wagner-gruppen har vært til stede i Mali siden landets militære grep makten i et kupp i 2021.

Militærjuntaen har brutt med den gamle kolonimakten Frankrike og i stedet vendt seg til Russland.

Både Malis regjeringshær og Wagner-soldatene har jevnlig blitt anklaget for overgrep mot sivile i landet, der militante islamister med bånd til IS og al-Qaida er aktive.

Militærjuntaen har aldri innrømmet Wagner-soldatenes nærvær, bare at de samarbeider med «russiske instruktører».

Selv om Wagner-soldatene nå trekkes ut, innebærer det ikke at Russland vender Mali ryggen.

Wagner-operasjonen er overtatt av det russiske forsvarets Afrika-korps, opplyser diplomater og sikkerhetskilder.

– Vi har til hensikt å utvikle vårt samarbeid med afrikanske land på en omfattende måte, sier president Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov.

– Dette samarbeidet omfatter også sensitive områder som forsvar og sikkerhet. I den forbindelse vil Russland fortsette å samarbeide med afrikanske stater, legger han til.

Peskov kommenterte ikke Wagner-gruppens tilbaketrekning fra Mali eller opplysningene om at de nå er erstattet av Afrika-korpset.

Wagner-gruppen ble egentlig oppløst og omstrukturert etter at lederen Jevgenij Prigozjin omkom i en mystisk flystyrt i august 2023, kort tid etter at han sendte sine menn mot Moskva.

Afrika-korpset blir sett på som Wagners etterfølger og er direkte underlagt det russiske forsvarsdepartementet. Gruppen samarbeider i likhet med Wagner tett med flere afrikanske lands myndigheter.

(NTB)

Minst 44 mennesker drept i israelske angrep i Gaza siden daggry mandag, opplyser palestinske sykehuskilder. Minst 14 mennesker ble ifølge Al Jazeeras kilder drept i nærheten av en Israel-opprettet matutdeling i Rafah sør på Gazastripen. Tidligere mandag ble det opplyst at seks mennesker ble drept da israelske soldater og alliert milits åpnet ild mot menneskemengden som forsøkte å ta seg fram til matutdelingen. Minst 13 mennesker, blant dem kvinner og barn, ble ifølge det palestinske nyhetsbyrået Wafa også drept i en serie luftangrep i Khan Younis.

Sju andre ble ifølge Wafa drept i et luftangrep mot et telt med internt fordrevne i Al-Mawasi-området vest for Khan Younis.

Minst 54.927 mennesker er ifølge palestinske helsemyndigheter drept siden Israel innledet angrepene for 612 dager siden. Dette inkluderer ikke tusenvis av savnede som fryktes å ligge i ruinene av bombede bygninger. (NTB)

Russland og Ukraina sier de har mottatt de første gruppene med krigsfanger i en planlagt fangeutveksling.

Statlige russiske medier siterer mandag ettermiddag det russiske forsvarsdepartementet på at den planlagte fangeutvekslingen har startet. Russland sier de har mottatt den første gruppen med krigsfanger og har sendt et tilsvarende antall fanger til Ukraina.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj bekrefter at de også har hentet hjem den første gruppen med krigsfanger i denne utvekslingen. Han sier fangeutvekslingen skal skje i puljer og kommer til å ta flere dager.

Søndag meldte Ukraina at fangeutvekslingen skulle skje denne uken, etter at begge land har anklaget hverandre for utsettelser.

Samme dag meldte Russland også at likene av ukrainske soldater ble fraktet med tog til grensen i løpet av dagen.

De to landene ble sist mandag enige om en ny utveksling av krigsfanger i tillegg til en utveksling av døde soldater. (NTB)

Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrået EASA er tydelige på at nødladere, også kjent som powerbanks, ikke bør brukes på fly. SAS vurderer å følge frarådingen.

– Sikkerheten til våre passasjerer og ansatte kommer alltid først. Vi registrerer signalene fra EASA. Vi merker oss at dette per nå er generelle retningslinjer og anbefalinger, skriver SAS' pressesjef Øystein André Schmidt til NRK.

I en oppdatering av sikkerhetsinformasjonen knyttet til risikoen ved litiumbatterier fraråder EASA all bruk under flyturen grunnet brannfaren i disse batteriene.

– Litiumbatterier kan overopphetes, ta fyr og/eller frigjøre giftig røyk, skriver luftfartssikkerhetsbyrået i en pressemelding.

Det tar SAS til etterretning.

– Vi følger utviklingen tett og gjør løpende vurderinger. Det for å finne en god balanse mellom passasjerkomfort og sikkerhet om bord, opplyser Schmidt til NRK. (NTB)

Nato-sjef Mark Rutte er mandag ventet å ta til orde for en femdobling av alliansens luft- og rakettvernkapasitet som svar på trusselen fra Russland.

– I Ukraina ser vi hvordan Russland leverer terror fra oven, så vi vil styrke skjoldet som beskytter vårt luftrom, skal Rutte si i en tale til tankesmia Chatham House i London, ifølge en uttalelse som siterer Ruttes kommentarer.

For å opprettholde en troverdig evne til avskrekking og forsvar sier han at Nato trenger en femdobling av luft- og rakettforsvaret.

Uttalelsen kommer i forkant av Nato-toppmøtet i Ruttes hjemland Nederland 24. og 25. juni. USAs president Donald Trump har lagt press for å få de øvrige medlemslandene til å kunngjøre en kraftig økning i forsvarsbudsjettene. Han vil øke pengebruken på forsvar til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) fra dagens mål om 2 prosent.

Trumps forsvarsminister Pete Hegseth sa i Brussel i forrige uke at de allierte var nær en enighet om 5 prosent-målet, som kunne formaliseres på toppmøtet i Haag.

Nato-landene har jobbet for å styrke forsvarsevnen etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022.

– Faren forsvinner ikke, selv når Ukraina-krigen tar slutt. Vi trenger et kvantesprang i vårt kollektive forsvar. Vi trenger flere styrker og kapasiteter for å iverksette forsvarsplanene våre fullt ut, ifølge uttalelsen som siterer Nato-sjefen.

– Våre styrker trenger også flere tusen ekstra pansrede kjøretøyer og stridsvogner og flere millioner artillerigranater. (NTB)

Utdanningsforbundet advarer om mulig streik dersom det ikke blir noen pensjonsavklaring i oppgjøret for Private Barnehagers Landsforbund, som starter tirsdag.

Pensjonsspørsmålet endte i streik med påfølgende tvungen mekling i 2022, skriver Utdanningsnytt. Kravet var at ansatte i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) skulle få like pensjonsrettigheter, inkludert mulighet for AFP, som ansatte i andre barnehager.

Enden på visa for tre år siden ble at PBL-ansatte skulle inn i AFP i Fellesordningen fra 1. januar i år, men det har ikke skjedd, sier Utdanningsforbundet (UDF). Derfor ser pensjon nok en gang ut til å bli tema også i årets oppgjør.

– Vi bærer med oss et pensjonsproblem som vi burde ha lagt bak oss. Nå må dette komme på plass, og vi kommer ikke til å skrive under noen avtale uten at dette er løst, sier forhandlingsleder Ann Mari Milo Lorentzen i UDF.

Delta og Fagforbundet er også med i forhandlingene, som altså starter tirsdag og etter planen skal avsluttes onsdag.

(NTB)

Frankrikes president ber om et internasjonal forbud mot gruvedrift på havbunnen – i strid med norske politikere som har åpnet for slik drift på norsk sokkel.

Da president Emmanuel Macron talte til FNs havkonferanse i den sørfranske byen Nice mandag, sa han at et forbud mot å utnytte dyphavet er en internasjonal nødvendighet.

– Jeg mener det er galskap å sette i gang rovdrift som kommer til å forstyrre livet på havbunnen og ødelegge det biologiske mangfoldet der, sa den franske presidenten.

Som et av få land i verden har Norge åpnet områder på havbunnen i Norskehavet og Grønlandshavet for kartlegging og leting etter mineraler.

Norske myndigheter har fått mye kritikk internasjonalt etter stortingsvedtaket i april i fjor. Da forslaget ble behandlet i Stortinget, sa energiminister Terje Aasland (Ap) at det var behov for mer kunnskap før det er mulig å gå videre med utvinning på en forsvarlig måte

– En åpning innebærer i første omgang at industrielle aktører kan gis tillatelser til å kartlegge og lete etter mineraler i et begrenset område – ikke til å utvinne, sa Aasland da.

Macrons anmodning om et internasjonal forbud kommer uken etter at EU la fram sin nye havstrategi. EU vil ha et forbud mot utvinning av havbunnsmineraler inntil det er bevist at det er trygt. (NTB)

Ukrainas luftforsvar melder at Russland sendte 479 droner og 20 raketter i det som beskrives som krigens hittil største droneangrep over natten.

I et uttalelse skriver luftforsvaret at det skjøt ned 460 av dronene og 12 av rakettene, deriblant fire russiske Kinzjal-raketter.

Luftforsvaret omtaler droneangrepet som det største siden krigens start, melder nyhetsbyrået AP.

Ett av målene for nattens drone- og rakettangrep var en flyplass, ifølge luftforsvaret.

Det er ikke kommet meldinger om drepte eller sårede i forbindelse med angrepet.

– Fiendtlige luftangrep ble registrert på ti steder, står det i uttalelsen fra det ukrainske luftforsvaret.

Påstandene er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Russland har gjennom den mer enn tre år lange krigen ustanselig angrepet sivile områder i Ukraina med Shahed-droner. Ifølge FN har angrepene tatt livet av over 12.000 ukrainske sivile.

Russland hevder at de kun angriper militære mål. (NTB)

Luftvernsirener ble utløst over hele Ukraina gjenom natten på grunn av et russisk rakett- og droneangrep mot landet.

Meldingen om at russiske styrker hadde satt i gang angrep kom tidlig natt til mandag. I Kyiv opplyste militæradministrasjon at ukrainsk luftvern ble aktivert for å forsøke å avverge angrep mot hovedstaden.

Ved 4-tiden natt til mandag var luftvernsirener utløst over hele landet. Det skjedde etter at luftforsvaret hadde advart om russiske rakett- og droneangrep.

Russiske luftangrep mot mål vest i Ukraina førte til at Polen sendte jagerfly på vingene for å ivareta sikkerheten i Polens luftrom. (NTB)