Kultur

Ábygge nummer 42: Amundsen, Huttiheita-saken og strikkemaskinen til Dagmar

Borge og Torsnes historielags tidsskrift beretter om opprettelsen av stiftelsen Roald Amundsens Fødested, hyller Bjørn paa Werches minne, og formidler en strikkemaskins historie i sin 42. utgave.

– Roald Amundsens Minne har i flere år gått en usikker skjebne i møte, noe som nå blir gjort noe med, skriver Jan Ove Ekeberg i tidsskriftet, som vier sine første sider til en fyldig gjennomgang av polfarerens historie og tilknytning til Tomta.

– Det var sterke personlige, men også profesjonelle grunner til at tidenes fremste polfarer søkte tilbake til vårt område gjennom hele livet, skriver Ekeberg i Borge og Torsnes historielags tidsskrift.

Åbygge

Variert og omfattende om lokale navn

Stiftelsen Roald Amundsens Fødested (RAF) er opprettet av Wiggo R. Andersen, Bjørn Tollefsrud og Ekeberg selv i 2020, og har sammen med frivillige pusset opp huset på Tomta, der polfareren er født. Visjonen var å gjøre stedet om til et opplevelsessenter, og stedet ble åpnet for publikum i juni i år.

Ekeberg avslutter artikkelen med en etterlysning etter dokumentasjon om Roald Amundsen.

– Etter hva vi har funnet så langt tror jeg ganske visst at det må være ganske mye materiale i private fotoalbum, skuffer og andre gjemmer, skriver han.

Sammen med polfarer Amundsen blir den såkalte Huttiheitasaken fra 1961, som handlet om betingelsene for drosjesjåfør Einar Simensens drosjebevilling – en sak der en enkeltskjebne ble en juridisk klassiker – solid presentert av Rolf Øby og Stian Øby Johansen. Tonje Kolle forteller levende over ti sider, om historien til Selbak apotek, som hennes far Ingvar Kolle startet i 1963.

Familiesaga fra armeen på Torp

Tonje Kolles langleser overgås i antall sider kun av Jan Arild Jakobsens berettelse om «Mossingæne» på Torp.

– Ekteparet Antonie og Fritjof Jakobsen og tre av deres barn ble tidlig innviet til soldater, skriver Jakobsen, om familiens engasjement for Frelsesarmeen Torp.

– Som overskriften antyder, var Antonie og Fridtjof innflyttere fra Moss. Det var den gang svært vanlig med klengenavn, særlig på mannfolka, og innflyttere ble ofte oppkalt etter hvor de kom fra. Det måtte de akseptere, enten de likte det eller ikke, skriver han.

På de følgende tolv sidene går han gjennom «mossingænes» historie.

I utgaven kan man for øvrig i årets utgivelse blant annet også lese historien om strikkemaskinen til Dagmar Gulbrandsen i Torsnes, landpostbud Svein Halls mimringer, Lilleby bryggeris historie og artikkel om hvordan en tyskerbunker i Torsnes ble tilgjengelig for allmennheten.

Tidsskriftet er nå i løssalg på Coop Prix, Torsnes, Bokmiljø på Torp, YX på Borge, Gamlebyen Kortevare og Hud- og fotpleie på Sellebakk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen