Jubilerer med nye malerier og innblikk i et langt kunstnerliv

– Jeg syns det var veldig morsomt å bli spurt, men sa samtidig til meg selv «hva i helvete har du gjort?», humrer Chris White i forkant av utstillingsåpningen i Galleri Klavestad fredag.

Men etter å ha tenkt seg litt om, fant kunstneren som fyller 85 år 7. november ut at han hadde mer enn nok materiale han gjerne vil vise til publikum i anledning den runde markeringen.

– Og hvilken sjanse får man ellers til å stille dem ut slik at folk får sett dem. Når man kommer til min alder, begynner folk å lure på «lever han enda?». Jeg er ikke lenger så flink til å gå rundt og si «her er jeg», blir litt nervøs i større forsamlinger, så dette er fantastisk. Og størrelsen på dette galleriet passer akkurat. Du blir veldig konsentrert, ingen store vegger der man bare går fra den ene til den andre, utdyper White.

[ Diane skaper fargerik kunst av metall: – Jeg har slått mange fingre med hammeren underveis (+) ]

I stadig utvikling

De aller fleste av maleriene som nå henger på veggen i hans venn Herman Heblers (1911–2007) tidligere atelier i Gamlebyen, har kommet til i løpet av de to tre siste årene. Den engelskfødte og godt voksne kunstneren har heller ingen planer om å legge bort penselen med det første.

– Jeg holder på, og jeg syns fremdeles det er veldig spennende, selv om jeg har gjort det i nesten hele mitt liv. I min alder er flesteparten ikke her lenger, de har vandret sin vei. Jeg mener bestemt at man må holde seg i gang med det man kan, bruke hjernen, for med en gang man begynner å sløve med den – «that’s it», fastslår White.

– Nå blir jeg 85 år, og jeg har jobbet og malt siden jeg var 16. Fremdeles lærer og oppdager jeg noe nytt hver dag jeg jobber med kunsten, ting som jeg lurer på hvorfor jeg ikke har tenkt på før, og jeg blir aldri lei. Prosessen ved å skape er en vidunderlig ting, fortsetter han.

Ved siden av de nye – og noen litt eldre – maleriene, gir jubileumsutstillingen samtidig et unikt innblikk i den kunstneriske prosessen fram til ferdige verk. I et glassmonter ligger både skisser, pensler og diverse annet maleutstyr som White har benyttet seg av i arbeidet med bildene sine.

– Dette har en historie. Lars Ole (Klavestad, gallerist og kunstner med mer, journ.anm.) fortalte at han skulle komme og hente saker og ting, og jeg tenkte «ja, ja», men så kom han og rappet nesten alt jeg hadde, sier han med glimt i øyet.

– Men det har blitt så fint, skynder han seg å legge til.

[ Ble kunststudent igjen i en alder av 85 år: – Det gjaldt å være litt uredd og litt uvøren ]

Headhuntet av Wesenlund

I den innerste kroken av galleriet har Klavestad også hengt opp et utvalg av de mange plateomslagene og reklameplakatene Chris White laget for norske artister og teatre da han kom til Norge som grafisk designer på 1960-tallet, samt etiketter fra Fredrikstad Bryggerier som nok framkaller nostalgiske følelser hos mange.

– Å lage det bordet og stille ut disse grafiske arbeidene syns jeg ble en viktig del av det, for dette er jo litt for å fortelle hans historie også. Samtidig var det de nye bildene som skulle være hovedgreia, men når det er en jubileumsutstilling gir dette noe ekstra. Og folk syns sånne ting er spennende, for det gir et innblikk i en kunstners liv, og her gir det også et innblikk i Chris sin andre karriere, mener Klavestad.

– Jeg jobbet i et byrå i ett og et halvt år, og syns det var fryktelig kjedelig. Men jeg hadde en venn som var tekstforfatter der, som het Rolv Wesenlund. Han lurte på om jeg kunne lage disse plateomslagene. Jeg jobbet litt med ham etterpå også, vi var omgangsvenner og jeg traff Harald Heide Steen jr. og hele gjengen, galskap fra begynnelse til slutt, mimrer White selv om de første årene her til lands.

Prosessen ved å skape er en vidunderlig ting.

—  Chris White

Da 70-tallet kom, bestemte han seg imidlertid for å forlate denne yrkesveien og satse fullt og helt på malerkunsten, noe han ikke har angret på i ettertid.

– Jeg fant ut at det å få en oppgave som skulle være ferdig i slutten av uka og så trykket opp – en helt annen måte å jobbe på enn jeg gjør nå – begynte jeg å bli for gammel til. Da var jeg 38–39 år. Jeg har alltid ønsket å bli billedkunstner, var egentlig utdannet til det på si, og likte ikke å være grafiker. Jeg skal fortsette å male med papir og pensel, slik de hadde tilbake på 1300-tallet. og følger en tradisjon, sier White.

[ Simonetta og Hans Saenger: Et liv i kunst og kjærlighet (+) ]

– Nervepirrende

Han er for øvrig den eneste kunstneren utenom Klavestad selv som så langt har fått innpass i galleriet i Gamlebyen mer enn en gang.

– Det var veldig vellykket sist, og en fin anledning nå. Jeg har kjent Chris lenge, og han har vært en veldig åpen kunstner som inviterte meg litt inn. Sånne ting setter jeg veldig pris på, for det er ikke noen selvfølge, så da tenkte jeg å være litt sjenerøs tilbake når han fyller 85 år, smiler Lars Ole Klavestad.

Salgsutstillingen åpner altså fredag 5. november, og kan ses til og med søndag 14. november.

– Det er alltid spennende, jeg har stilt ut hundrevis av ganger over hele Europa, hver gang er like nervepirrende. Du vet aldri hva som kommer til å skje, og det er en veldig spennende opplevelse for en kunstner å få lov til å henge på en vegg, avslutter Chris White.

[ Eksperimentelle Tulle er første mottaker av kommunens kunstnerstipend (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen