Kultur

Ekeberg i mål med vikingsaga: – Jeg har villet beskrive forholdet mellom mennesker, hat, kjærlighet, troskap og svik

Vemodig og befriende på en gang: Slik beskriver Jan Ove Ekeberg det å avslutte sin reise med Harald Hardråde.

Jan Ove Ekeberg i mørk jakke står i en vollportmur i Gamlebyen Fredrikstad

Av Veronica Karlsen

I 2016 kom den første boken i en serie som Ekeberg nå avslutter. Fem bind har det blitt, der vi får følge Harald Sigurdsson (1015–1066), kjent som Harald Hardråde.

I bøkene tråkler forfatteren sammen virkelige og oppdiktede skikkelser og hendelser, og fram stiger et bilde av Norges siste vikingkonge – og tiden han levde i.

Å sette strek er en blandet fornøyelse, sier forfatteren til NTB:

– Det er vemodig fordi jeg har levd med denne skikkelsen i 10 år. Befriende fordi jeg nå kan begynne med blanke ark og lete etter en ny epoke eller person jeg kan ta utgangspunkt i, for å skrive flere bøker i sjangeren.

Omslaget til boken "Dødens hærfører", som viser en mann med sverd som hugger mot en annen mann med skjold, på en slagmark.

Bøkene har fått et imponerende opplag på nærmere 100 000 bøker, og forfatteren selv er overveldet over mottakelsen. Han forteller at han ganske enkelt har villet skrive etter Sigrid Undsets formel, som handler om at menneskehjertet forblir uforandret gjennom skiftende tider.

– Jeg har villet beskrive forholdet mellom mennesker, hat, kjærlighet, troskap og svik. Kanskje er det blitt en like viktig side av romanene som alle de blodige slagene Harald deltok i. Dette går også igjen i tilbakemeldingene fra leserne. Det er hyggelig å høre at leserne knytter seg til skikkelsene og at mange i disse dager sier de vil savne Harald.

Vemodig farvel

Og apropos det siste der: Hvor levende føler forfatteren selv at Hardråde ble underveis i prosessen med disse bøkene?

– Veien inn til et menneskes sinn går gjennom såkalte karakter-beskrivende handlinger. Det tok en stund før jeg fikk et solid grep om Haralds personlighet, som er svært sammensatt. Han var brutal når han måtte, men ikke ond, og han hadde stor evne til å elske. Dessuten var han en naturlig leder som andre menn fulgte bokstavelig talt inn i døden. I dag synes jeg at jeg kjenner Harald svært godt, og det gjør det enda vanskeligere å ta farvel med ham.

I «Dødens hærfører» møter vi Harald som enehersker i Norge – med en stor drøm: Han vil forsøke å gjenskape det gamle Nordsjøriket med Norge, Danmark og England styrt av én og samme konge.

– Harald Hardråde levde et eventyrlig liv, som det er lett å bli grepet av. 15 år gammel sto han sammen med broren, Hellig Olav, på Stiklestad. Etter brorens død flyktet han gjennom Russland og dukket opp igjen i Konstantinopel der han var leiesoldat i den bysantinske Væringgarden. Så reiste han hjem for å bli norsk konge og i 1066 forsøkte han altså å erobre England.

– Dette ble vikingenes siste dristige tokt, og da Harald falt ved Stamford Bridge var vikingtiden over. Og det er ikke bare krigeren Harald som fascinerer. Under ham skjedde en enorm kunnskapsoverføring fra Bysants. Han moderniserte Norge, grunnla Oslo og innførte det første norske myntsystemet.

Helt på grensen

Jan Ove Ekeberg synes ikke det er det minste rart at vikinginteressen blomstrer rundt om i verden.

– I dag fascineres vi av at vikingene levde helt på grensene av det mulige for mennesker. De seilte over verdenshavene for å erobre, men også for å utforske og handle. Norske vikinger befolket Island, og de var de første europeerne på Grønland og i Nord-Amerika.

– De så hele den kjente verden, og det viktigste vikingene hentet hjem var kunnskap. Det er nok mye av dette som imponerer oss moderne mennesker, her vi lever våre trygge liv, mener Ekeberg. Som forteller om Haralds dristige siste forsøk i sin streben etter makt:

– Da den engelske kongen Edvard Bekjenneren døde 5. januar 1066, startet en nådeløs kamp om den viktigste tronen i Nord-Europa. Også Harald meldte seg på i kappløpet om kongemakten i England. At han hadde tynt grunnlag for tronkravet, stoppet ikke den fryktede hærføreren fra å sette over havet med den største flåten som noen gang hadde seilt fra Norge.

– Det dristige forsøket var nær ved å lykkes, men Harald ble lurt i en felle. Da Harald falt i slaget ved Stamford Bridge, var vikingtiden over.

Følger faktisk historie

På spørsmål om Ekeberg har hatt noen skrupler med å «tukle» med historisk stoff, sier forfatteren:

– Alle de viktigste skikkelsene i romanene er historiske personer, og det meste av handlingen følger faktisk historie. Her har jeg holdt meg til den kunnskapen vi har om Harald og hans tid. Men for å få karakterene til å leve etter Undsets formel, må de tenke, snakke og vise følelser. Dette vet vi naturligvis mindre om, og det er i grunnen bra, for ellers ville det ikke vært bruk for forfatterens innlevelse og evne til å trekke leseren inn i en litterær verden.

– Vi mennesker er først og fremst opptatt av andre mennesker; kjæresten, mamma, det nyfødte barnet vårt eller idioten som er sjef på jobben. Dermed må god litteratur klare å gjenskape slike levende mennesker – på godt og ondt.

---

Fakta om Jan Ove Ekeberg

  • Født i 1954 i Lillestrøm.
  • Bosatt i Fredrikstad.
  • Han har lang erfaring som journalist og programleder.
  • Ekeberg debuterte som forfatter i 1996 med en biografi om Gro Harlem Brundtland, og har senere skrevet flere dokumentarbøker, barnebøker og romaner for voksne.
  • Han nådde et stort publikum med den historiske spenningstrilogien «I sverdets tid» (2011 – 13).
  • Den første boken i romanserien «Den siste vikingkongen» utkom i 2016. Bøkene har nå et opplag på 100 000 og avsluttes nå med bind fem, «Dødens hærfører». Bøkene er en dramatisk og fargesterk skildring av Harald Hardråde – og hans tid.

---