– Jeg syns det er voldsomt stort, og det gjør meg også litt nervøs. Det gir meg litt ærefrykt, men jeg skal gjøre alt jeg kan for å være stipendet verdig, sa kunstneren selv til Dagsavisen Demokraten etter tildelingsseremonien utenfor rådhuset i Fredrikstad.
Tulle Ruth Kofoed-Jespersen, som bruker kun fornavnene som kunstneralias, er opprinnelig dansk, men har de siste årene vært bosatt i Plankebyen. Hun var én av 19 søkere da Fredrikstad kommune i år lyste ut sitt aller første arbeidsstipend for visuelle kunstnere, og en enstemmig jury innstilte på hennes navn før politikerne i kultur- og miljøutvalget fattet den endelige beslutningen bak lukkede dører tirsdag kveld.
– Det er en anerkjennelse og en tillitserklæring som jeg er dypt takknemlig for, og en mulighet til å jobbe målrettet med noen prosjekter jeg brenner for. Når jeg får noe, ønsker jeg også å gi noe tilbake, at det kommer noen gode resultater ut av det, fastslår Tulle Ruth.
Absurd og humoristisk
Blant prosjektene hun jobber med er «Spor», der hun over tid har fulgt reinflokkene hos sørsamene i Brekke-Røros-området. Gjennom en forskningsrettet og eksperimentell tilnærming har hun laget kunst av den knitrende klikkelyden reinen lager med bakbeina, og som viser seg å være en viktig del av kommunikasjonen innad i flokken.
Tulle Ruth er ikke fremmed for å leke seg litt og bruke alternative metoder når hun skal lage sine installasjoner.
– Jeg eksperimenterer med teknikk, bruker sol- og vindenergi, og det kan godt være en litt absurd og humoristisk vri på mine verker. De er stort sett alltid ute, så man kan lett komme til dem. Det er veldig flyktige verk, mobile, de er der en periode, og så forsvinner de.
Det at hun får de 200.000 kronene av Fredrikstad kommune, betyr at hun neste år kan frikjøpes 50 prosent fra sin daglige jobb som ergoterapeut, og satse mer helhjertet på den kunstneriske virksomheten gjennom 2022.
– Så må jeg se hvordan økonomien blir, det koster jo å drive med kunst, kjøpe materialer og den typen ting underveis, men mesteparten går til å dekke inn lønn så jeg kan bruke mer tid til å jobbe med kunsten. Jeg har ikke så stor inntekt i utgangspunktet, men nok til at jeg kan overleve, sier hun beskjedent.
Lydens by
Siden 2013 har Tulle Ruth også reist rundt i både Norge og utenlands med prosjektet «Drive-in for lydkunst», et landeveisgalleri der til nå over 50 nordiske og internasjonale lydkunstnere har fått presentere sine verk til dem som kjører innom. Nå ønsker hun å bruke deler av stipendet til å markere 10-årsjubileet i form av en festival i Fredrikstad.
– Med tanke på dette med «Lydens by», kommer vi til å ha utstillinger. Det er målet, og vi jobber for å få det til i 2023. Så en stor del av arbeidet kommer til å handle om å forberede det, men også å jobbe med «Spor»-prosjektet, sier hun.
Det er veldig flyktige verk, mobile, de er der en periode, og så forsvinner de.
— Tulle Ruth om egen kunst
Den kommende stipendmottakeren mener det er bra at Fredrikstad løfter fram kunsten gjennom en slik ordning.
– Jeg tror de vinner på det. Jeg har vært på mange utstillinger i utlandet, og når jeg nevner at jeg kommer fra Fredrikstad er jeg en ambassadør for byen. Hvis de syns det jeg lager er kult, vil de også høre om Fredrikstad. Det andre er at når man kommer til et nytt sted, vil man gjerne vite at det skjer noe, og det skal helst favne på mange forskjellige nivåer – at man har virkelig god og solid kunst, gjør at folk blir imponert. Derfor tror jeg det er ekstremt viktig for en provinsby av denne størrelsen å tørre å satse på det. Det gir kvalitet og respekt til byen, mener Tulle Ruth.
– Modig valg
Juryen for arbeidsstipendet har bestått av en kunsthåndverker, en billedkunstner og en kurator som alle har sitt virke utenfor Fredrikstad, noe Klevås mener har vært riktig og viktig.
– Vi har valgt det fordi vi ikke ønsker at det skal være forfordeling. Fredrikstad er en liten verdensby, men så stor er den kanskje heller ikke, så det har vært viktig for fagligheten og at det skal være en trygg og god vurdering. Også for kunstnerne, at hun eller han skal føle seg rettferdig fordelt.
– Det er et modig valg av kunstner, syns jeg, og den kunstfaglige juryen har gjort sitt grunnleggende arbeid. Så har selvfølgelig kulturetaten fulgt opp, før det i siste ende er politikerne som treffer beslutningen, legger hun til.
For meg som ikke har vokst opp med denne typen kulturuttrykk verken på Torp eller seinere, er det her noe fremmed
— Erik Skauen (MDG), kultur- og miljøutvalgsleder
Kommunen har nå et håp om at stipendordningen skal skape kunstneriske ringvirkninger.
– For det første er det viktig at flere kan leve av kunsten sin. Vi vet etter pandemien, men også generelt, at det ikke er lett å kunne leve av all type kunst og ha det som arbeid. Vi ønsker å være med på å profesjonalisere det, og med et sånt stipend viser man også for verden rundt at man blir satset på og er en profesjonell kunstner, sier Klevås.
Fast budsjettpost
Hun trekker samtidig fram det faktum at det var 19 søkere som et tydelig tegn på at byen har et levende, bredt og godt kunstmiljø.
– Og det er vi veldig glade for, og godt fornøyde med at såpass mange har fanget opp at stipendordningen har kommet også. Kanskje blir det enda flere neste år, når man ser at det er noen som har fått det første. Så er det vanskelig å velge én, og det er dessverre 18 som ikke får, men i stedet for å dele opp stipendet i mange små biter som kanskje ikke gjør så stor forskjell, har vi valgt å gjøre det på denne måten. Vi har også andre søknadsordninger for kunstnere, men dette med arbeidsstipend er helt nytt for oss. Det er første gangen vi gjør det, men ikke siste, sier Klevås.
Vi vet etter pandemien, men også generelt, at det ikke er lett å kunne leve av all type kunst
— Tora Klevås, konstituert kultursjef
Også kultur- og miljøutvalgsleder Erik Skauen understreker at dette ikke er en «engangshappening», og at stipendet nå ligger inne som en fast budsjettpost hos kulturetaten. Ordningen har vært etterlengtet blant byens kunstnere, og MDG-politikeren sier seg enig i at det var på tide den kom på plass.
– Store byer har det jo fra før av, og det er et godt forarbeid fra administrasjonen som gjør at vi også er der nå. Vi vil jo få erfaring i løpet av det året her, og neste år når nytt stipend kommer. Men bare hvordan dette setter Fredrikstad på kartet, ved at vi legger til rette for at utøvende kunstnere ønskes velkommen på denne måten, er positivt, mener Skauen.
– Jeg kan ikke si så mye fra eget ståsted, men ut fra det jeg leser fra juryen og det kulturetaten sier, er det et veldig mangfoldig og godt kunstmiljø med mange gode kandidater. Samtidig tror jeg det er viktig at det vokser nedenfra, at yngre mennesker også føler at det er fint å bo i Fredrikstad, ikke at alle skal bo i en annen storby. Stipender som dette kan være med og bidra til at folk syns det er gjevt å bo her, og skape et enda større miljø. Så er dette bare en av mange ting, selvfølgelig, fortsetter han.
Pirrer nysgjerrigheten
Om sitt eget forhold til Tulle Ruths kunst sier Skauen følgende:
– Jeg opplevde en av hennes installasjoner i fjor, under en utstilling borte på Østfold Kunstsenter. For meg som ikke har vokst opp med denne typen kulturuttrykk verken på Torp eller seinere, er det her noe fremmed, men det er også noe som skaper nysgjerrighet.
– Jeg tror det er viktig at vi tar med oss at kultur generelt også må ha en lav terskel, sånn at det kan vekke en nysgjerrighet hos flere enn dem som er kulturinteressert. Det mener jeg at det Tulle Ruth representerer, gjør. Du må ikke være den ene eller andre for å skjønne at dette er noe rart, spennende og litt morsomt, avslutter han med et smil.
