Kultur

Marinbiolog Pia Ve Dahlen debuterer med bok om livet under vann

Da Pia Ve Dahlen skulle skrive bok, var det én karakter som selvsagt måtte være med: Pelikan-ålen. Eller sædcelle-Pacman-komboen, som hun beskriver den som.

Fredag 10. september bokdebuterer marinbiolog Pia Ve Dahlen med boka Verden under vann, illustrert av Gunvor Rasmussen. Ve Dahlen, som har utmerket seg for sin engasjerte formidling av livet i havet - blant annet i NRK-serien Planet plast - tilbrakte i følge seg selv barndommen med rumpa i været på en brygge i Singlefjorden ved hytta deres i Ullerøy i Sarpsborg.

– Vi kunne ligge der i timevis og se på livet. Det er noe jeg aldri blir lei av!, sier Ve Dahlen, som nylig flyttet tilbake til hjemkommunen.

Nå har hun altså skrevet bok om alt det spennende livet som befinner seg under havoverflaten.

Sædcelle-pacman-kombo

At hun endte opp som marinbiolog var nok ingen overraskelse for omgivelsene. Allerede som niåring hadde hun funnet sin favorittskapning i verden: Pelikan-ålen. Eller gulpeålen, som den også er kjent som. På latin Eurypharynx pelecanoides. Kjært barn har mange navn.

– Den er definitivt favoritten. Den har sota ruter på innsiden av magen, for det er mye som lyser i mørket nede på havbunnen. Og når du lever av å spise ting som lyser, lønner det seg å ha et svart lag inni magesekken, sånn at du ikke svømmer rundt der nede med masse lys i magen.

– Den ser jo helt vanvittig ut! Hvor fant lille Pia denne skapningen?

– Vi har veldig mange rare bøker. Og denne fant jeg i en av dem, som heter Havet - Oppdag verden gjennom bilder og tekst, gitt ut på Cappelen Damms bildeleksikon. Den er på side 6. Det er en litt rar bok som er oversatt, og det var ekstremt tilfeldig at jeg fant den. Men 9 år gamle Pia så den svømmende sædcelle-Pacman-komboen, og ville bare leke med den for alltid. Jeg så jo for meg et enormt 20 meter stort monster, så jeg ble jo kjempeskuffa da jeg oppdaget at den bare blir rundt en meter lang.

– Oi, blir den så stor? En meter er jo ganske stort til å være en så rar skapning. Jeg hadde gjettet 30 centimeter! Er den forhistorisk?

– Nei nei, denne er en veldig utviklet art. Vi skiller i biologien ved å se på forskjellige trekk, som finneplassering, for å se om en art er såkalt opprinnelig. Laks og sild er eksempler på fisk som er typiske for fisk som har vært her lenge. Pelikan-ålen er ekstremt utviklet, med én lang ryggfinne og en lang gattfinne, også har den en selvlysende klump på halen.

– Hvor finner man dem?

– Den finnes over alt, og skal også finnes i Nord-Atlanteren fra 500 meter og nedover.

HER kan du se en unik video av den alien-lignende fisken.

Vi glemmer å se verdien i havedderkoppen som er så tynn at den har skvist fordøyelsessystemet ut i bena, eller dypvannsfisken som er 90 prosent skeive tenner og en selvlysende klump i panna

—  Pia Ve Dahlen
Pelikan-ål


Geléklump med dårlig tannhelse

Ve Dahlen, som har jobbet i mange år som frilans marinbiolog, ble kjent blant annet gjennom tv-skjermen - og det var da hun fikk et ansikt, at forlagene begynte å ringe.

– Formidling er hovedgesjeften min, og det har blitt så liv laga at i fjor opprettet jeg Lei en biolog som en egen bedrift. Vi er nå rundt 100 biologer som jobber med undervisning, holder foredrag eller er konsulenter for ulike prosjekter.

Ved siden av, har hun altså skrevet en bok.

– Den er litt atypisk laget, for den har blitt til ettersom jeg har skrevet - jeg har ikke visst hva jeg ville skrive om. Men noen spurte om jeg ville skrive bok, og jeg eier jo ikke selvinnsikt nok til å si nei. Men det blir forhåpentligvis ikke den siste!

– Forlaget skriver i pressemeldingen at klimaendringer ligger som en undertone i boka?

– Ja. Når vi tenker på havet og klima, er det lett å bare tenke på det som skjer på overflaten og med korallrevene. Men havet er en enorm pumpe med havstrømmer som går på kryss og tvers over hele verden. Jeg tror det er lett å fokusere på tropiske koraller og slikt, fordi det er noe alle kjenner til, og mange har snorklet på rev, og har et forhold til dem. Målet mitt er å løfte alt det andre. Vi har enorme korallrev i Norge også. De bor bare ikke på snorkledybde. Og det finnes noen sjuke svømmende fisk med kabaret på hodet på 4000 meters dyp - geléhodefisk, som også lider under dette. Jeg har en drøm om at folk kan se verdien av dyreverden for dyreverdens skyld, og ikke en økonomisk verdi. Vi mennesker er flinke til å sette en prislapp på alt mulig, og dømme utfra det. Da glemmer vi å se verdien i havedderkoppen som er så tynn at den har skvist fordøyelsessystemet ut i bena, eller dypvannsfisken som er 90 prosent skeive tenner og en selvlysende klump i panna.

Pia Ve Dahlen

Plakk i havlivets blodårer

Når vi får varmere klima kan det til slutt påvirke de store havstrømmene, som Golfstrømmen og Den nordatlantiske strømmen som fører vann fra Det karibiske hav mot nordøst tvers over Atlanterhavet. Strømmen når Europa ved Irland, der den deler seg, så en åre går opp i Nordsjøen mens hovedstrømmen passerer mellom Skottland og Island og følger deretter Norges kyst nordover. Etter Nordkapp bøyer en gren av strømmen mot øst og Murmansk ved Nordishavet. Golfstrømmen drives ikke kun av vinder, men også av at en kald, mettet dyphavsstrøm fører mengder polvann fra Arktis sørover til Sydatlanteren. Det skaper plass for at varmt overflatevann kan strømme mot nord.

– Det er sterke strømmer i dypet, gjerne på 5-6 knop, og den tar med varme og næring fra Mexico opp til våre hav. Men når vi endrer temperaturen på overflaten, endrer det temperaturen der nede hvor havstrømmene går også, og når vannet blir surere ved overflaten blir det også med ned i dypet. Heldigvis finnes det håp, og en av de beste løsningene fant naturen opp for 3 milliarder år siden. Vi kaller det fotosyntese, og er grunnen til at det haster med å bevare tareskogene våre, og legge til rette for mer taredyrking.

– Hvilken rolle spiller børstemarken i havhelsen? Jeg ser den dukker opp her og der som en slags linselus?

– Å, børstemarken! Alle vet jo at meitemarken er viktig for jorda, og for omdannelse av kompost. Men ingen ingen snakker om børstemarken, som har samme rolle i havet. De er fetter og kusine. Børstemarken forbedrer havbunnen og sanda. Det meste av sanda på en strand har gått gjennom rumpa på en børstemark.







Mer fra Dagsavisen