– Erling Stordahl, en foregangsmann for integrering

Grunnleggeren Erling Stordahl (1923–1994) var svaksynt som barn og mistet synet helt som 13-åring.

– Ridderrennet og helsesportsenteret på Beitostølen er det mange som kjenner til. Storedal kultursenter er nok ikke like kjent. Det er på tide å løfte fram en bevissthet og bruk av det flotte anlegget her i Skjeberg, mener Solgård.

[ Alvilde Kaspersen (13) rørte juryen ]

«Fra mørke til lys»

12. august 1970 åpnet daværende Kronprins Harald opplevelsessenteret spesielt tilrettelagt for synshemmede. I sansehagen er det samlet over 200 planter mellom oldtidsminner, en utendørs amfiscene som har plass til 500 mennesker, skulpturpark og ikke minst den 19 meter høye lydskulpturen «Ode til Lyset», laget av billedhuggeren Arnold Haukeland.

– Pandemien la en effektiv stopper for markering av 50 års jubileet i fjor, men i år trår vi til, forteller en engasjert regissør Karl Erik Solgård.

– I sommer er det billedkunstner Egil Syversen som stiller ut. I amfiet setter vi opp forestillingen «Fra mørke til lys». Skuespiller Bjørn Skagestad gestalter Erling Stordahl på scenen sammen med akkordionist og komponist Espen Leite.

I 2017 satte Solgård opp et lite utdrag av forestillingen som nå skal spilles i full bredde.

– Når jeg har jobbet med historien om Erling Stordahl, blir jeg bare mer og mer fascinert av den oppfinnsomme mannen som kunne gjøre gull av gråstein i forhold til sine ideer.

[ Suksess for Ridderdagene ]

(Saken fortsetter under bildet)

Tankene hans ble så tydelige, sanne og framsto like relevante for vår tid – 50 år senere.

—  Karl Erik Solgård, regissør

Filosofen, psykologen og den innadvendte tenkeren

I et historisk hørespill fra 1970 sammenlignes vikingkongen Magnus den blindes vanskjebne med de funksjonshemmedes situasjon og deres vilje til rehabilitering. Ifølge Snorres saga ble Kong Magnus født på Storedal gård, Skjeberg i Østfold i 1117.

Hørespillet startet prosessen for Karl Erik Solgård. Han begynte å lese alt som har blitt skrevet om Erling Stordahl.

– Gjennom samtaler og intervjuer med hans familie, mennesker som hadde møtt ham og arbeidet med ham, ble jeg enda mer fascinert. Jeg så også filosofen, psykologen og den innadvendte tenkeren Erling Stordahl, forklarer Solgård.

– Spørsmålet om det var mulig å lage en forestilling om Erling og hans verden i dag, dukket raskt opp. Det dannet grunnlaget til forestillingen «Fra mørke til lys».

[ Ny stipendordning skal gi kunstnere mulighet til å la kreativiteten blomstre (+)  ]

Erling Stordahls inkluderende verdigrunnlag har gjort sterkt inntrykk på regissøren Karl Erik Solgård.

– I hørespillet fra 1970 leser Erling selv epilogen. Han forteller om opplevelsen av å bli blind som guttunge: «Jeg kjempet for å være normal, fordi jeg var redd for å være annerledes». Dette gjorde inntrykk på meg. Tankene hans ble så tydelige, sanne og framsto like relevante for vår tid – 50 år senere.

Målet for Erling Stordahl var å lage et kultursenter i Skjeberg, rett utenfor Sarpsborg, som skulle bli en møteplass for alle – uavhengig av fysiske eller psykiske begrensninger. Med universell utforming var planen at anlegget skulle gi deg selv noe – og til hverandre gjennom felles opplevelser. Godt formulert av Stordahls egne ord:

«Jeg trodde en gang jeg var alene om å være annerledes. Vi er alle annerledes. Annerledes enn vi tror. Vi vandrer alle i mørket. Noen fordi vi ikke ser med øynene, noen fordi vi ikke ser med tankene. De fleste av oss fordi vi ikke ser hverandre.»

– For meg er dette politikk og fellesskap – kontra individuell tenkning. Nå skal Storedal kultursenter igjen settes på kartet. Tenk om det flotte anlegget her i Skjeberg virkelig kan få en posisjon som et samlingssted for filosofisk og kulturell formidling, med utgangspunkt i Erlings inkluderende verdigrunnlag. Det må være det viktigste vi kan gjøre i disse tider, avslutter den erfarne regissøren Karl Erik Solgård, før han legger til et annet sitat fra det han mener var foregangsmannen for integrering av funksjonshemmede:

«Jeg tror på noe stort, det at vi alle er svake og derfor trenger hverandre. I dette blir lyset til»

[ Artisten Erik-André Hvidsten den syngende gartneren som produserer økologiske grønnsaker ]

(Saken fortsetter under bildet)

– Barn må få leke

Fra lørdag 19. juni er sommerens utstilling på Storedal: «Det lekende mennesket», av og med billedkunstneren Egil Syversen. Fredrikstads tidligere kultursjef har etter stillingen i kommunal regi viet livet til kunsten, og sammen med sin kone Tonje bygd opp Galleri Knollen på Østsiden i Fredrikstad.

Smilet er aldri langt unna i møtet med Syversens kunstverk. Kunstneren ser klare likheter mellom Erling Stordahls formidlingsevner og egen produksjon.

– I det øyeblikk du får folk til å le sammen med deg slippes skuldrene ned og samtalen blir til en dialog, i stedet for et foredrag om ditt eget standpunkt. Erling Stordahl blandet ofte humor inn i det han formidlet, det er også min variant, forklarer Egil Syversen.

– Jeg har søkelyset på det lekende menneske, og de som er villige til å la alle andre komme inn i sitt liv – som Erling Stordahls inkluderende og mangfoldige menneskesyn: Ingen av oss er annerledes – fordi vi alle er det.

(Saken fortsetter under bildet)

Les også: Egil med glimt i øyet

Egil Syversen har tatt med seg rundt 50 kunstverk til Storedal kultursenter i Skjeberg. Ute og inne er kunsten plassert til glede for store og små.

– Jeg håper møtet med mine figurer i ulike størrelser bidrar til å sette i gang noen tankeprosesser. Lekens betydning skal vi ikke undervurdere. Barn må få leke, slik min generasjon gjorde, det er en del av hjernens naturlige utvikling.

Syversen har de siste fem årene jobbet med fugler som tema. Med snakkebobler på fuglene håper han mange vil humre over de fjærkleddes underfundige kommentarer – og kan hende gi næring til ettertanke.

– Tekstene på mine fugleinstallasjoner dukker opp når jeg minst venter det. I samtaler, eller når jeg hører andre snakker om et tema, smiler han og legger optimistisk til:

– Kan jeg bidra til at Storedal kunstsenter får et positivt løft, blir jeg veldig fornøyd!

«Jeg trodde en gang jeg var alene om å være annerledes. Vi er alle annerledes. Annerledes enn vi tror. Vi vandrer alle i mørket. Noen fordi vi ikke ser med øynene, noen fordi vi ikke ser med tankene. De fleste av oss fordi vi ikke ser hverandre.»

—  Erling Stordahl (1923-1994)

(Saken fortsetter under bildet)

Møteplass som bygger ned forskjeller

Elise Bjørnebekk Waagen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, er nyvalgt styreleder i stiftelsen Storedal kultursenter.

– Det viktigste framover er å sikre driften av Storedal, slik at senteret kan vokse og være en viktig møteplass. Vi ønsker å videreutvikle oss og vokse som kultursenter slik at flere kan få glede av Storedal, sier hun.

– Er senteret en glemt arena for mange i Nedre Glomma?

– Storedal er en perle. En av grunnene til at jeg falt for Storedal er den unike historien og Erling Stordahl sitt tankesett. Jeg tror det er mange som ikke vet at dette unike stedet er rett i nærheten. Etter lang tid med koronarestriksjoner og begrenset med kulturelt påfyll, er jeg overbevist om at mange vil ha stor glede av å oppleve Storedal.

Elise Bjørnebekk Waagen, og resten av styret i stiftelsen, er opptatt av at alle skal få de samme mulighetene.

– Vi har jobbet med hva senteret kan bidra med i dette arbeidet. Som Erling Stordahl selv uttrykte rundt det å være annerledes. Ikke se med øynene eller tankene, og ikke se hverandre. Storedal er og skal være en møteplass for alle uansett forutsetninger. Det gjenspeiles i våre arrangementer og utformingen av senteret. Vår ambisjon er å være en møteplass og kulturarena som bringer folk nærmere hverandre, og bygger ned forskjeller.

[ Ønsker nytt kunstverk til tiårsmarkeringen av 22. juli-angrepet ]

---

Erling Stordahl

Musiker og helsesportleder Erling Johan Stordahl. Født: 1. august 1923, Berg (nå Halden), Østfold. Død: 31. oktober 1994, Oslo.

Erling Stordahl var blind og ble først kjent som plateartist sammen med Gunnar Engedahl. Hans viktigste innsats var imidlertid arbeidet for blinde og andre funksjonshemmede, bl.a. gjennom Ridderrennet og helsesportsenteret på Beitostølen i Valdres, som han tok initiativet til.

Seks år gammel ble han operert for medfødt grønn stær. Det gikk galt, og han mistet synet helt på det ene øyet, gjennom det andre kunne han skimte lys. 13 år gammel fikk han også dette øyet ødelagt i lek i skolegården på Blindeskolen.

Stordahl tok examen artium som privatist 1943 og organisteksamen 1947. De første årene virket han som musiker og gårdbruker. En av sine mest kjente sanger, Minnenes melodi, komponerte han da han var 12 år gammel. Tre år senere ble han norgesmester på trekkspill

Det første Ridderrennet 1964 hadde mottoet «Bygg din kropp. Lær å se med tankene». Verdens første skikurs for blinde ble arrangert på Beitostølen 1962. OL-vinneren Haakon Brusveen var instruktør og ønsket velkommen med replikken: «Sjå på meg alle sammen!».

Ridderrennet var en oppstart til Beitostølen Helsesportsenter, som ble startet i det små i 1966.

Da Stordahl i 1957 overtok farsgården Storedal i Skjeberg, hvor Magnus den blinde var født 1117, ønsket han å skape et monument over kong Magnus. Han ville skape et kultur- og undervisningssenter for blinde.

Etter hvert har kunstnere, naturvitenskapsfolk og hagearkitekter formet et kulturanlegg for opplevelse av natur og kunst for alle, men spesielt tilrettelagt for synshemmede.

Erling Stordahl mottok en lang rekke ordener og hedersbevisninger; han ble i 1966 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, 1994 til kommandør.

Kilde: Norsk biografisk leksikon

---