– Faren min døde for 15 år siden nå, og det har ligget mye bildemateriale i skuffer og skap som jeg lenge har tenkt at jeg ville gjøre noe ut av. Så jeg setter veldig stor pris på at dette blir gjort, og ikke minst i denne fine sammenhengen, sier Arvid Bertheau Johannessen til Dagsavisen Demokraten.
Han er sønn av Kjell Bertheau Johannessen (1928-2006), som i 1960 ble ansatt i Fredriksstad Blad som Fredrikstads første heltidsansatte pressefotograf. Det var i Arvids kjeller at noen av de mange bildene faren tok gjennom et langt liv i fotofaget ble oppdaget av Lars Ole Klavestad, noe som dannet grunnlaget for utstillingen «Øyeblikk gjennom generasjoner» som åpner i Galleri Klavestad lørdag 29. mai.
– Jeg tenkte at de bildene jeg kom over hadde noe mer ved seg. Så måtte det fordøyes litt med tanke på hvordan vi kunne få gjort dette til noe som står seg i dag. Da har jeg har vært opptatt av at vi skulle sette pressefotoet inn i en kunstnerisk ramme, og hvordan vi kunne fortelle hele den historien fram til i dag, noe jeg syns har vært en veldig morsom og hyggelig prosess, utdyper Klavestad selv.
[ Ord i Grenseland 2021 blir et dypdykk i morsrollen (+) ]
Milevis med film
Til å trekke linjene fra 1960 fram til i dag har de også fått med seg tre andre fremtredende avisfotografer med Fredrikstad som arbeidsfelt: Jan Tore Glenjen (77) som var tilknyttet Fredriksstad Blad fra slutten av 60-tallet fram til 1984, Erik Wiggo Larsen (64) som startet fotokarrieren i Demokraten som 18-åring og avsluttet samme sted i 2019, etter 44 år i yrket – og Geir A. Carlsson (57), som kom inn dørene hos FB på starten av 80-tallet og jobber der den dag i dag.
Når folk ser mange av disse bildene vil det nok trykke på noen knapper som plutselig bringer fram ting de hadde glemt.
— Lars Ole Klavestad
Samlet sett har de fire fotografene som står bak de 50 bildene i utstillingen et sted mellom 150 og 200 års fartstid med kamera i hendene som levebrød, og tusentalls blinkskudd på trykk til glede for leserne i Plankebyen.
– Jeg har jobbet i pressen i 40 år. Fem ruller med film per dag, ganger 1,2 meter. Jeg lurer på om man kommer til månen? Det må i alle fall bli enormt, humrer Glenjen på forespørselen om å anslå hvor mange bilder han har knipset gjennom årenes løp.
[ Hoppende glade for nytt kulturskole-tilbud: – Nå blir det kulere å være på SFO! (+) ]
Tidløse tidsbilder
I forbindelse med utstillingen har Lars Ole Klavestad også laget en bok som kun er trykket opp i 350 nummererte eksemplarer. Til hvert av bildene, som er en god blanding av historiske og mer hverdagslige øyeblikk, er det skrevet noen ord som forteller hvordan akkurat denne situasjonen ble fanget.
– Nå er det på en måte det kunstneriske motivet som er i fokus her, men når folk ser mange av disse bildene vil det nok trykke på noen knapper som plutselig bringer fram ting de hadde glemt, men som ikke ligger så langt bak i hukommelsen likevel. Det ble veldig viktig å dokumentere dem i boka med en liten tekst, fordi det gjør at det kan stå seg over lang tid. Hvis man ser på bildene er det ikke branner, Ludvig Nessa som blir båret ut av kirken eller Henki Hauge Karlsen i rettssalen, det er lagt vekt på at de skal være like relevante nå, sier Klavestad.
Det var helt topp å finne fram noe som for mitt vedkommende lå nede i kjelleren hos Fredriksstad Blad
— Jan Tore Glenjen
– På den måten har dette blitt del av en viktig byhistorie også, og ikke bare i at «der lå det et hus før og sånn ser det ikke ut lenger», men det er en miljøskildring og stemninger man ikke ser i dag som gjør at disse bildene forteller mer enn mye annet. Bakomhistoriene er også fine med tanke på nye generasjoner som på sikt kanskje ikke vil ta hva dette dreier seg om, supplerer Arvid Bertheau Johannessen.
[ Eventyrlige barndomsminner fra Gamlebyen blir bok (+) ]
Endret hverdag
Et annet viktig aspekt ved å henge de historiske fotografiene på veggen i stort format og utgi dem mellom to permer, er å gi dem den plassen de fortjener som et slags motsvar til den stadig mer digitaliserte mediehverdagen.
– I dag tar man bilder på en annen måte for at de skal passe inn på andre flater, mens mange av disse til og med ble trykt over to hele sider i avisa. Man hadde en helt annen presentasjonsform tilgjengelig, og andre hensyn å ta. Så jeg tenker at dette også er interessant pressefotohistorisk, selv om jeg står litt på sidelinja, sier Johannessen.
– Sånn sett er dette et forsøk på å bidra til å heve statusen til pressefotografiet som et uttrykk. Det er mange fine bilder som jeg tenker at mange kan ha glede av å se, legger Lars Ole Klavestad til.
[ «Overvåkningskunst» skal gi løft til glemt passasje ]
Mobilgenerasjonen
Og poenget understrekes av yngstemann i fotoflokken, Geir A. Carlsson.
– Mange av disse bildene hadde aldri blitt valgt i dag, for når man ser på detaljrikdommen i dem, hadde de ikke fungert på mobilversjon. Nå må det være tett på og egne seg smått, sier han, før han tillater seg et lite hjertesukk:
– Jeg er bekymret for pressefoto som fag framover, i alle fall lokalt, siden printen er på vei bort. Det er bare et tidsspørsmål, for generasjonen som leser papiraviser er utdøende.
[ Idol-Oda om låtskriver-debuten: – Måtte vente til det lå noen ekte følelser i bånn (+) ]
Stolte og ydmyke
Som «den siste Mohikaner», Fredrikstads eneste gjenværende heltids pressefotograf, mener Carlsson derfor at «Øyeblikk gjennom generasjoner» har stor betydning for yrket de representerer.
– Jeg syns det er veldig stas å bli spurt, og få være med disse på denne utstillingen. Og det er flott at Lars Ole får fram pressefoto på veggen så folk kan se dem, for dette er et fag som har vært utsatt for et enormt press og blitt nedprioritert de siste 20 årene. Så at dette blir trukket fram syns jeg er helt fantastisk og veldig, veldig moro, sier han
Også de to andre gjenlevende fotografene som har blitt innlemmet i prosjektet er samstemte i at det er en sann glede og ære å få være med.
– Det var helt topp å finne fram noe som for mitt vedkommende lå nede i kjelleren hos Fredriksstad Blad, selv om det jo er mye mer som man ikke finner igjen fra tida før vi fikk arkivar, fastslår Jan Tore Glenjen.
– Man blir både ydmyk og stolt, og dette er stort for oss som har fått lov til å stille ut her. Lars Ole har tatt oss på alvor fra første stund, og lagt ned enormt mye jobb i både utstillingen og boka, skyter Erik Wiggo Larsen inn avslutningsvis.
[ Da Kristina var fersk på brytematta skulle et nytt vedtak forme drømmen hennes (+) ]
