Da nordmenn flyktet i åpen sjø til Sverige

Interessen for «de fem lange årene» er trolig større enn noen gang til tross for at 2. verdenskrig rykker stadig lenger unna. For den pensjonerte lektoren Jon Harald Holm har suget etter mer kunnskap om okkupasjonstida vært vedvarende siden guttedagene.

Planlagt i 26 år

– Boka jeg nå gir ut ble påbegynt i 1995. Og kan man si er en konsekvens av både min egen nyfikenhet for krigshistorie, men også et resultat av min egen oppvekst og yrkeskarriere. Jeg hadde en far (Harald Holm 1907-1988) som var avsnittssjef i HV og som hadde storheter i den norske motstandsbevegelsen som sine nære venner. Da jeg selv kom ut i yrkeslivet og hadde vært lektor en tid, fikk jeg et to-årig stipendiat ved Hjemmefrontmuseet fra 1979 til 1981. En kan jo tenke seg hvilket privilegium det var å få jobbe tett med Gunnar «Kjakan» Sønsteby, Inge Steensland og mange av de andre fra Linge-klubben som hadde dette muséet som sitt andre hjem! gestikulerer en engasjert Holm bærende på den 356 sider tjukke boka «Smuglere».

I boka bringer han flere av de 200 tidsvitne-intervjuene han gjorde i stipendiats-tida, han beskriver i detalj hvordan svenskene organiserte sitt hjelpeapparat for nordmenn på flukt – og her skildres de illegale våpen- og ammunisjons-leveransene fra blant annet Havstensund mot Norge.

Holm vier også operasjon Weserübung et stort kapitel. For angrepet på Danmark og Norge 8. og 9. april 1940 var ikke bare senkingen av Pol 3 der den første nordmannen Leif Welding Olsen omkom ute i Oslofjorden og «Blüchers» endelikt ved Drøbaksundet; det var også harde slag mellom engelske ubåter og tyskere i Kattegat som kostet omlag 2000 mennesker livet.

Men framfor alt er boka «Smuglere» en levendegjøring av flyktningetrafikken fra Halden til Kragerø over fjorden til Koster og Havstensund, poengterer forfatteren.

Strabasiøst i Skagerrak

– Motstandsfolk som hadde tyskerne hakk i hæl hadde naturligvis ikke noe annet valg enn å komme seg vekk fra Norge. Da var sjøveien over Skagerrak til Sverige et alternativ. Nærmere 5000 mennesker flyktet dit i små snekker, sjarker og mindre fiskebåter. Fluktrutene strakk seg så langt sør som til Kristiansand. Og i små åpne snekker helt ned mot 20 fot fulle av folk, kan en bare forestille seg hvor farlig dette var når vinden blåste opp. Men; dårlig vær var godt vær for snekkelosene som visste at de tyske patruljebåt-skipperne likte seg best i land ved uvær, forklarer Holm.

Kun en av snekkene – «Neptun» – forliste i Skagerrak i krigsårene.

– To mann mistet livet under overfarten hvor «Neptun» samseilte med en annen farkost. Hvordan forliset eksakt skjedde er uklart den dag i dag, men de hadde fått motorstopp hvoretter den andre båten kom ut av syne, forteller Jon Harald Holm.

Legendariske Einar Sørensen

Brygga på Lindön rett nord for Havstansund, som står der i dag med sin karakteristiske bygning, var ett av de viktigste mottakene for flyktningene fra blant annet Fredrikstad.

– Du har gitt boka navnet «Smuglere» som Arthur Omre titulerte sin bok fra 1935 – er det noen sammenheng her?

– En kan si at de som hjalp nordmenn på flukt fra tyskerne også var smuglere. Dette var jo absolutt en geskjeft som okkupasjonsmakten anså som svært ulovlig og ville slå hardt ned på. Men så er det jo også kjent at Einar Sørensen – som ledet mottaket på Lindön og som er svært sentral i boka – var en av landets største og mest kjente smuglere på 1920-tallet. Han brukte pengene han tjente på å bygge opp et stort hotell utenfor Sandefjord. Selv i dag, mangfoldige tiår senere, er Sørensen denne byens største krigshelt, sier Holm og blir alvorlig:

– Det dypt tragiske med Einar Sørensen, som altså hadde bidratt sterk til å redde utallige nordmenns liv, var at han omkom i en eksplosjon ute på Lindön 10. mai 1945 – bare to dager etter at freden kom. Det er flere teorier omkring årsaken, men det er et faktum at eksplosjonen ble utløst av sprit som tok fyr, forteller Jon Harald Holm – også for mange kjent som lektor på Frydenberg og senere Frederik II på 1980- og 1990-tallet.