Løse Fugler tar med debutalbumet «Får være måte på» et skikkelig magadrag og kaster seg inn i den norske rockeverden. De nekter seg heller ikke en og annen sår ballade. Albumet er nå ute på alle digitale plattformer. Det skriver bandet i en pressemelding.
Gutta bak det bevingede navnet Løse Fugler er haldenseren Jarle Aabø, låtskriver og vokalist, med over 1000 låter i skrivebordsskuffen og ett soloalbum på samvittigheten. Gitarist og produsent Stein Bull-Hansen, en av Norges mest brukte studiomusikere gjennom fire tiår, også han med eget soloalbum i sekken. Bandets tekstforfatter Jarle Myrvold står bak to bokutgivelser. Til sammen leverer de et album som oser av solid musikalsk håndverk.
[ Anmeldelse Wardruna: Spinner en mektig vev ]
Musikkens godtepose
Du hører at gutta har vært i krigen før, det låter liksom kjent, men likevel er det noe forfriskende nytt. Lydbildet er så sammensatt at du får følelsen av å være på et stadion samtidig som du tror du hører noen spille i garasjen, men likevel så tindrende klart. Nesten så det er en egen komposisjon i komposisjonen. Aabøs ærlige vokal bærer deg gjennom albumet så det oppleves som en sammenhengende historie selv om hver enkelt låt er uavhengig av hverandre. Og i det siste ligger Myrvolds forunderlige tekstunivers. Ved første ørekast henger ikke de ti tekstene sammen i det hele tatt, men etter noen gjennomlyttinger får du følelsen av at dette er den samme historien fortalt på ti ulike måter.
[ Maria Mena: – Jeg skammer meg ikke, ikke litt engang ]
Toppet lag
Og det er vel det som blir det etterlatte inntrykket, det høres så kjent og familiært ut, men det er det ikke. Det har rett og slett ikke blitt laget musikk før som høres ut akkurat som dette. Og om ikke det var nok, eller kanskje nettopp derfor, en horde av norske og svenske elitemusikere har fått frie tøyler til å tolke låtene akkurat som de vil, og setter sin musikalske signatur på mesterverket. Det er faktisk en av grunnene til at de valgte å kalle seg Løse Fugler, de ville invitere inn sine musikervenner til å fargelegge musikken sin. Foruten Jarle Aabø på vokal og Stein Bull-Hansen på gitarer og tangenter finner vi på trommer Rune Arnesen, Per Lindvall, Hermund Nygård og Milan Cimfe. På bass er ikke laget dårligere med Bjørn Enoksen, Sven Lindvall og nok en gang Milan Cimfe.
Sounds like Elvis
- I don’t sound like Nobody», sa Elvis Presley og det gjør sannelig ikke disse gutta her heller. Løse Fuglers debutalbum «Får være måte på» har dermed lagt inn en pen søknad på «Årets sterkeste album» i norsk musikkproduksjon.
[ «Livet er for kjipt» på CD 40 år etter ]