Kultur

«Hjem til jul»-regissøren: – Netflix gir store muligheter

For en gangs skyld venter hele verden på en norsk oppfølger: Netflix gir globale muligheter, mener «Hjem til jul»-regissør Per Olav Sørensen.

1 av 3

Fredag denne uka er det klart for «Hjem til jul 2» på Netflix. Den lille romantiske komedien «Hjem til jul» var strømmegigantens første norske originalproduksjon. Det ble en av Netflix’ store suksesser i fjor, også internasjonalt.

– Sesong en var et eksperiment. Netflix visste ikke hvordan skandinavisk julekomedie ville slå an globalt, forteller regissør Per Olav Sørensen.

– Men «Hjem til jul» ble en global suksess, så da bestilte Netflix sesong to. Så jeg sa OK, greit, og kastet om på alle planer for 2020, smiler Per Olav Sørensen.

– Suksessen var en positiv overraskelse. «Hjem til jul» var Netflix’ mest sette serie i Norge i 2019. Det var fint. Jeg liker det. Jeg gjør så mye forskjellig, faglig er romantisk komedie kjempevanskelig. Det er hårfin balanse, du sitter i klipperommet og flikker på en tiendedels sekund. Samtidig gir det mye mindre bransjekred enn «Nobel» eller «Quicksand». Det er mye lettere å ta med Aksel Hennie ut i ørkenen og skyte ham i hue, og det gir mer faglig respekt i bransjemiljøene, mener Per Olav Sørensen.

– «Hjem til jul» er egentlig veldig lokal, men har fått et enormt globalt nedslagsfelt. Henger man med litt nå, åpner det seg et globalt marked for norske romantiske komedier og for mellomdramaet: Det som ikke er helt popkorn, og ikke helt arthaus. Bak de store påkostede Netflix-produksjonene som «The Crown» er det et stort rom, sier Per Olav Sørensen, som ser for seg en «Hjem til jul 3» – men med en annen regissør:

– For meg er det stopp, men neppe for Netflix.

Skrekkfilm i kveld?: Her er 20 av våre skrekkfavoritter (+)

Internasjonalt

De siste årene er Sørensen blitt en av Norges mest internasjonalt anerkjente TV-dramaregissører, først med suksessene «Kampen om tungtvannet» og «Nobel» for NRK. Internasjonalt ble «Nobel» vist på Netflix. I fjor regisserte han «Störst av allt» («Quicksand»), som var Netflix’ første svenske produksjon. I 2021 går han i gang med «Spotify Untold» for Netflix, en dramaserie om de svenske strømmegründerne som revolusjonerte musikkbransjen.

Om Netflix som produsent sier Sørensen:

– Netflix er blant de aller beste i klassen. I utviklingsfasen er det ja eller nei. De gjør ikke «kanskje». Og «kanskje» er det verste vi vet som filmskapere. Du kan gå i fire år og få «kanskje» og så ender det med ingenting. Sånt skjer ikke med Netflix. Går de for en idé, er det momentum bak med en gang, sier Sørensen.

– Vi har hatt diskusjoner, mest på «Quicksand», men jeg har signert ut 100 prosent på seriene jeg har laget for Netflix. De har gode faglige begrunnelser, særlig i klipp-fasen, og profesjonell argumentasjon. Vi har en god dialog.

At Netflix har gått tungt inn som produsent i det norske markedet, har «enorm betydning» for norske filmskapere, mener Per Olav Sørensen.

– Netflix er et sted der nye talenter får prøve seg. For norske filmskapere åpner det seg store muligheter, særlig for de unge, sier Sørensen og viser til høstens norske skrekkfilm «Kadaver», gjort for Netflix av debuterende regissør Jarand Herdal.

– Han får sjansen, i en bransje der man ellers ville stått i kø. NRK og TV 2 fins jo der fortsatt, de blir ikke lagt ned, Netflix er en plattform til. Vi er kjempeheldige som er der at Netflix vil satse på norske filmskapere, og jeg vet at det er flere på gang.

Følg Demokraten på Facebook!

Beforeigners

Etter at Norsk Filminstitutt i år tapte krangelen om støtten til HBO-serien «Beforeigners», skal NFI nå stramme inn. I de omstridte forslagene til endring i støtteordninger, fastslår NFI at bare norske uavhengige produsenter som selv eier alle rettigheter til salg, distribusjon og visning kan få produksjonsstøtte. Per Olav Sørensen er uenig i retningen filminstituttet nå velger.

NFI har signalisert at de heller vil gi midler i utviklingsfasen, men produksjonskostnadene kan de internasjonale strømmegigantene ta selv.

– Jeg synes store aktører som NRK, TV 2, Netflix eller HBO bør kunne utvikle seriene sine selv, uten utviklingsstøtte fra NFI. NFIs støttesystem er et tungvint og langsomt, du kan gå i et halvt år og vente på 50.000 i manusstøtte fra NFI. Det forsinker momentumet, mener Sørensen.

– Det vil sperre for muligheten til å gjøre samproduksjoner mellom NRK og Netflix, eller TV 2 og HBO, eller andre kombinasjoner av norske produsenter og globale aktører. Og det er synd. Det vil gjøre det vanskeligere, særlig for mindre norske aktører.

– Jeg forstår den filmpolitiske tanken bak, men jeg skjønner ikke hvorfor ikke NFI heller ser den globale satsingen i Skandinavia som en ressurs. I år er det like mange norske filmskapere som jobber for globale aktører som for lokale. Vi burde heller hatt et tilskuddsapparat som fremmer den dialogen.

– Jeg tror ikke det er lurt å klippe over båndene mellom NFI og de globale aktørene. Tidene endrer seg, og jeg tror ikke NFI helt tar inn over seg farten i det kreative miljøet og endringene i seernes vaner.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og alle Dagsavisens utgaver, se våre abonnementstilbud her.