Kultur

Plateanmeldelse: CC Cowboys: «Elsket for alltid»

CC Cowboys feiret 30 år med sine samlede verker i en plateboks i vår. Jubileet fortsetter med et godt nytt album som føyer seg fint inn i historien.

Bilde 1 av 2

CC Cowboys

5

«Elsket for alltid»

Drabant

Fredrikstads rock’n roll ryttere har vel bare mislykkes fullstendig én gang, med forsøket på å gi seg i 1998. 30 år etter debuten, med det umiddelbare gjennombruddet etterpå, er CC Cowboys fortsatt et av landets største band. Deres nye album befester posisjonen.

NRK har de siste ukene vist konsertopptaket «Tilbake til Halden», som vi også fikk lyden fra i den komplette plateboksen. Det er en god påminnelse om det CC Cowboys har stått for. Sangene var fra hele historien, framført med en voksen holdning til materialet, men med entusiasmen godt i behold. Denne konserten ble gjort i studioet Athletic Sound i Halden, der de spilte inn «Blodsbrødre» for 30 år siden, og kom tilbake til for å lage det nye albumet nå.

Dette 12. studioalbumet presenterer gruppa i velkjent stil. Likevel er de nye sangene et godt stykke fra deres ungdommelige utgangspunkt, slik det sømmer seg for folk som uvilkårlig blir eldre. «Vår tid er nå» er kanskje skrevet som en kjærlighetserklæring fra Magnus Grønneberg til en annen person, men her kan den også høres som en lovsang til hele bandet: «Vår tid er nå/Den har ikke vært/Den bare kommer/Den er i oss/For vi hører sammen». Det høres forresten litt kleint ut hvis det handler om et gammelt rockeband, men det var en interessant tanke ...

CC Cowboys er ellers fortsatt Agne Sæther, som har vært med på trommer helt siden starten, Jørn Christensen (gitar) og Per Vestaby (bass), de «nye» i gruppa siden de «bare» har vært med i 17 år. De assosierte medlemmene Kyrre Fritzner (gitar og medprodusent) og Eilif T. Knutsen (tangentinstrumenter) setter også sitt preg på lydbildet. Er det en gammel mellotron vi hører i det første sporet?

Albumet åpner med tittelsangen «Elsket for alltid». En dempet vuggevise for store eller små. Å høre en så stille sang til å begynne med er uvant, men det er veldig fint også. Den setter tonen for resten av albumet, som i konservativ sjangertenkning er like mye visepop som rock. Ikke noe galt i dette. Litt moden refleksjon har aldri skadet noen.

Den allerede utgitte singelen «Våre liv» er enda en slentrende vise med akustisk gitar. Her er mange slike sanger, med Magnus Grønnebergs romantiske tanker framført som høystemt poesi. Først med «Kom deg løs» som tredje spor begynner det å ligne på rock i gammel cowboyforstand. Denne gangen er det bare «Du får meg høy» som høres ut som en regelrett festlåt. De har nok av dem fra før uansett.

Et høydepunkt på albumet er «Natten vi snakket om alt», som har et sus av noe enda større og udefinerbart enn de andre lovsangene. Visstnok inspirert av Sverre Bjertnæs’ maleri av samme tittel.

Albumet avsluttes med karantenesangen fra den stille våren, «Når vi tar vare på hverandre». Den kommer til å stå igjen som et uttrykk for en spesiell tid, men kan også godt være med inn i framtida som et fromt ønske om omtanke og solidaritet. CC Cowboys tar i alle fall godt vare på sine venner med dette albumet.

Geir Rakvaag

Geir Rakvaag

Journalist i Dagsavisen