Hoem med dramatisk opptakt til utvandrerromanene

I disse dager slipper han «Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren», og enda en gang har han dyppet pennen i egen slektshistorie. Den nye romanen tar oss med tilbake til 1800-tallet og lar oss bli kjent med ei kvinne som både var jordmor og tibarnsmor.

Boka er spennende lesning, ikke minst fordi den løfter sløret av noe få av oss har særlig kunnskap om: Jordmødrene måtte for få generasjoner siden utføre sitt kall og yrke med sterk motvilje og mistenksomhet rettet mot seg. Årsaken til dette forklarer Hoem slik:

– For det første ble jordmorhjelp noe du måtte betale for, der de gamle hjelpekonene hadde jobbet gratis. Det andre var at Marta Kristine, som en del andre jordmødre, tok rettslige steg for å tvinge folk til å betale, siden hun var autorisert og tildelt et jordmordistrikt. Det skapte stor motstand. For det tredje var tradisjonen med hjelpekoner av det seiglivede slaget, full av gammel overtro – og fordommer.

Men jordmoryrket fikk etter hvert ny status:

– I de femti årene Marta Kristine var aktiv som jordmor, gikk barnedødeligheten radikalt ned – og det var også langt færre kvinner som døde i barselseng. Årsaken var ikke minst at hygiene fikk større plass i jordmorarbeidet, samt at oppdagelsene til Semmelweiss ble kjent.

Historien til mange

Hoems romaner om Nesje-slekta er nærmest blitt folkelesning. At bøkene treffer så veldig tror forfatteren henger sammen med de store spørsmålene de berører. Spørsmål som: Skal jeg bli eller dra, hvor mye har jeg rett til å realisere egne drømmer – og hvor mye hensyn må jeg ta til nær familie.

– Og sist men ikke minst: Hvor mye herredømme har vi over eget liv, og hvor mye blir avgjort av krefter som vi ikke rår med, sier Hoem. Og legger til at bøkenes popularitet også i høy grad handler om at han berører den store historien om Norge.

– Figuren Eilert, som er med i alle de fire utvandringsbøkene, er min grandonkel Eilert – men han er også en representant for 43.000 unge, ugifte norske menn som reiste inn på Albertaprærien. Hans livshistorie er ikke bare hans, han er bærer av historien til mange.

Om å skrive om personer som virkelig har levd, som endatil er hans egne slektninger, sier Hoem:

– Jeg driver jo ikke i og for seg med slektsgransking, men jeg vil at alle opplysninger som det er mulig å kontrollere, eksempelvis årstall og priser, skal være riktige. Jeg synes avgjort at jeg vet mye om slekten min, men primært er dette romanstoff som jeg driver ut over det biografiske og dokumentariske.

– Jeg har fått stor og uvurderlig hjelp av historiker Randi Kristin Strand, som har brukt hundrevis av timer på å grave fram alt relevant arkivmateriale. Uten hennes hjelp ville jeg ikke fått denne boken ut før om flere år.

Største utfordring

Den nye boken tematiserer et annet stort spørsmål enn de foregående, nemlig: Hvordan er det mulig å elske et menneske som gjennom en krig er blitt en annen?

– Dette utgjør motoren i fortellingen, og det er et spørsmål som angår svært mange, også i dag, mener forfatteren – som håper jordmorens historie vil berøre.

– Dette er en tid som er ulik vår, men jeg prøver å få fram fargene, menneskene og poesien i hverdagen. Det er en fortelling som rommer dagligliv og fattigdom, men også mot, drømmer og vilje.

Viktig å vite om «Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren» er at første del av denne romanen utkom allerede i 2008, da Jordmorforeningen hadde hundreårsjubileum. Hoem fikk deadline og måtte avgrense sideantallet, noe som gjorde at han aldri følte seg helt ferdig med historien om jordmor Marta Kristine.

– Jeg gikk inn i kirkebøkene og så at det var en stor del av livshistorien hennes som manglet i den første versjonen, ja, en del ting var direkte feil, sier han – og legger til at det også kom fram en helt ny historie:

– Det dukket opp en menneskelig tragedie i hennes nærmeste familie, som jeg ikke visste noe om. Jeg trodde denne revisjonen skulle bli en lett oppgave, men der tok jeg kraftig feil. Ingen bok har vært en større utfordring å få ferdig.

– For meg er dette blitt en ny roman som inneholder elementer fra den gamle, slår han fast.