Siljes tanker

Sarpsborg 08 og FFK er for oss her nede i øst, hva Norge og Sverige er for resten av landet. Det blir som i julefortellingene, rødnisser mot blånisser.

Bare at dette ikke er noen snøballkrig, eller kampen om å eie Månetoppen. Det gjelder fotball, og om å forsvare byens ære. Det er slaget om Østfold.

De siste kampene har dryppet av spenning, og stemningen på stadion har vært til å ta og føle på. Sarpingene har hatt et lite overtak, men siste kamp endte med likt resultat for begge lagene. Nå er det tid for et nytt oppgjør, og begge lagene håper på seier.

Men allikevel er det ikke på banen de sterkeste følelsene er i sving. Det er blant publikum. Det er på Facebook og Twitter. Det er på skolen og på jobben.

Alle fredrikstanere kjenner en sarping. Enten denne personen befinner seg på vennelista på Facebook eller blant kollegaene på jobben.

Og alle vet vi hvor godt det er å hovere når VÅRT lag vinner! Ikke like gøy er det å få smurt opp i trynet at laget vårt gjorde en dårlig innsats.

Derfor er det uhyre viktig at laget VÅRT tar seieren denne gangen, slik at vi ikke må stikke hodet ned i sandkassa og vente på grønnere tider, eller i vårt tilfelle: rødere og hvitere tider.

Selv har jeg flere sarpinger i klassen, og det er like gøy hver gang vi kan erte dem med tap. Selv om vi for øyeblikket ligger likt på tabellen…

Derfor holder alle fredrikstanere og sarpinger pusten de siste to dagene før den store kampen. Det er krig! Facebook lider denne dagen, og blir bombardert med følelsesladede kommentarer om det som skal skje, skjer eller har skjedd.

Spillerne gjør så godt de kan, men presset de har på skuldrene er voldsomt. Det er en krig ingen kan vinne. Hvis FFK går av med seieren blir det blodige oppgjør i Sarpsborg, skoler og arbeidsplasser blir utrygge, og fargene rødt og hvitt blir livsfarlige å gå med på grensen mot Sarpsborg.

Dersom Sarpsborg 08 vinner, blir det blodige oppgjør i Fredrikstad, skoler og arbeidsplasser blir utrygge, og fargene blått og hvitt blir livsfarlige å gå med på grensen mot Fredrikstad.

Dersom uavgjort blir ingen tilfreds før vi får et nytt oppgjør. Dette er ikke før i slutten av september. Det blir mange uker med baksnakking, skrå sideblikk og anstrengte arbeidsplasser.

Derfor er dette en krig som ikke kan vinnes. Lokaloppgjøret er og blir det farligste oppgjøret innenfor sport.

Sport har tydeligvis blitt den moderne verdens krig. Så vi ser nå frem imot borgerkrigen som utspilles på mandag.

Vi får bare håpe på at krigen sentreres til banen, slik at vi slipper å stenge oss inne i frykt for Sarpingenes bakholdsangrep. De blir jo selvfølgelig sure når de taper!

God helg og heia FFK!