Kultur

Fødte ni barn på Huthholmen

Mens idylliske Huth-holmen i dag regjeres av et 100-talls ville kaniner, var den vesle øya midt i Vesterelva base for den store Skofterud-familien til ut på 1970-tallet.

Demokraten fikk etter reportasjen lørdag 12. september om de ville kaninene som formerer seg ukontrollert på den søndre Huth-holmen, mange innspill om dette historiske luftfotografiet tatt midt i 50-åra.

Bildet viser en bebygget øy med et par bryggeanlegg, et fiskebruk samt større og mindre båter liggende i sundet mellom de to Huth-holmene.

Kom fra Skjeberg i 1879

-Mine besteforeldre Anton og Karoline Johansen Skofterud var antakelig de aller første som bosatte seg på Huthholmen.

Det skjedde i 1879 etter at farfar, som kom fra Skjeberg, hadde fått tilbud fra en onkel i Forsvaret om å etablere seg der ute som vaktmann. I åra som fulgte fikk paret ni barn, fem gutter og fire jenter hvorav min far William var den yngste i den store søskenflokken.

To-tre hus ble satt opp på øya, som også hadde sin egen vann-ile. Den ble for øvrig flittig benyttet av folk på Kråkerøy under tørke-somrene etter krigen, ikke minst sommeren 1947 hvor folk valfartet mellom Glombo og Huth-holmen med bøtter og spann, forteller barnebarnet Tore W. Skofterud (61).

Sjøboden, eller fiskebruket, som sees til venstre i bildet var arbeidsplassen for Anton Skofterud og alle hans fem sønner. Hit bragte de fisken som ble hentet inn blant annet fra familiens fiskeskøye "Huthholm", som på bildet ligger fortøyd ved fiskebruket.

Men til tross for at familien var selvforsynt med både fisk og kjøtt fra griser, kuer og for den saks skyld kaniner ønsket etterkommerne å bo mer sivilisert. I tur og orden bosatte døtrene og sønnene seg på fastlandet.

-Min fetter Hagbart Skofterud var den siste bofaste på Huthholmen. Han endte sine dager der ute i 1973. Hagbarts lege, Kjell Wold-Hansen, bemerket for øvrig at Hagbart var den eneste pasienten som kom til legekontoret i Nygårdsgata pr. båt! minnes Tore W. Skofterud.

Kjøpt opp av FMV

Både eieren av det historiske bildet Finn Johansen og Tore W. Skofterud synes det er påfallende at festnings-øya midt i hjertet av Fredrikstad kommune later til å være både gjemt og glemt av dagens storsamfunn.

Kun ei falleferdig, provisorisk hytte som byens løse fugler bruker i perioder minner om menneskelig aktivitet på Huth-holmen i 2009.

Skofterud:-Det er kanskje vanskelig å skape aktivitet på en holme som du vil være avhengig av båt for å komme til og fra. Men uansett så snakker vi om nokså svære arealer som ligger brakk midt i en by.

Jeg vet i hvertfall at mange familier med barn i tidligere tider brukte Huth-holmen som en lokal Saltkråkan. Man reise dit ut for å bade og slappe av sommerstid.

Johansen: - FMV hadde i sin tid store planer for Huth-holmen. Verkstedet kjøpte like godt både nord-øya og sør-øya slik at dokk-kapasiteten kunne utvides til å bygge båter opp mot 250.000 tonn - istedet for bare 142.000 tonn. Ambisjonene og vyene var der helt klart, men gigantplanen ble likevel skrinlagt.

Controller Vidar Kinn i Værste A/S kunne etter noe sondering i eget eiendomsarkiv torsdag fastslå at Huth-holmene tilhører eiendomsutvikler-selskapet på Kråkerøy:

-Gårdsnummer 54, bruksnummer 54 "Huth-holmene" - jo dette er vår eiendom. Skal avisa ha detaljerte opplysninger om stedet så må dere kontakte daglig leder Sigbjørn Moe.

-Har Værste A/S en plan for Huth-holmene? Vil det f.eks være aktuelt å bebygge den søndre øya med et fåtall hus slik bosetterne gjorde for 130 år siden?

-Det har vi ingen planer om. Dessuten tror jeg ikke det vil være lett å få gjennomslag for noe slikt hos myndighetene, medgir Vidar Kinn.