Krav om lang botid for å motta kontantstøtte har ikke ført til flere i arbeid

– Jeg ble litt overrasket, sier Ivar Lima.

Sammen med to andre forskere i Nav, har han sett på om innføringen av botidskravet for å motta kontantstøtte har ført til økt sysselsetting.

Lima trodde de ville se en viss effekt, blant annet fordi tidligere studier har vist at innføringen av kontantstøtten førte til en reduksjon i antallet sysselsatte kvinner – og da særlig kvinner med innvandrerbakgrunn.

Lovendringen i 2017 innebar at foreldre som har kommet til Norge fra et land utenfor EU og EØS i løpet av de fem siste årene, mistet retten til å motta kontantstøtte.

Et flertall på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og Venstre, stemte for lovendringen. Etter at botidskravet ble innnført, må foreldre til ettåringer ha minst fem års medlemskap i folketrygden for å motta kontantstøtte.

Bor barnet sammen med mor og far, må begge ha vært medlem i folketrygden i fem år. Innstrammingen i regelverket førte derfor til at også norske statsborgere ble rammet.

– I gruppen som mistet muligheten til å motta kontantstøtte, er omtrent 22 prosent norskfødte menn som har fått barn med en innvandret kvinne. Ni prosent er norskfødte kvinner som har fått barn med innvandret mann, opplyser Lima.

Hensikten med lovendringen var ifølge regjeringen å gi innvandrere sterkere insentiver til raskt å komme i arbeidsrettet aktivitet. Et annet mål med innstrammingen, var å stimulere til at flere nyankomne innvandrere skulle benytte seg av barnehage.

Forskerne skriver at fram til innføringen av lovendringen, hadde ikke-vestlige innvandrerkvinner fortsatt en betydelig høyere bruk av kontantstøtte enn norskfødte kvinner.

Les også: Mange velger kontantstøtte når naboen gjør det

Ingen målbare effekter

Forskernes konklusjon er klar:

«På tross av at gruppen vi har identifisert har gått fra høyt mottak av kontantstøtte til et svært lavt mottak, finner vi ingen målbare effekter av mødrenes sysselsetting verken 1,5 år eller to år etter barnets fødsel.»

Og:

«Konklusjonen er dermed at å fjerne muligheten til å motta kontantstøtte for denne gruppen innvandrere ikke har gitt raskere avgang til arbeidsrettet aktivitet.»

Botidskravet har heller ikke hatt noen påvirkning på andelen sysselsatte fedre.

– Vi hadde ikke forventet å se en stor effekt, men at det ikke var noen effekt, det var overraskende, sier Nav-forsker Lima.

Han viser til at sysselsettingen blant innvandrerkvinner har vært lav. 67 prosent av mødrene i gruppen de har sett på, hadde ikke jobb før fødsel.

– Hovedårsaken til det, er ikke at de mottar kontantstøtte, men skyldes en rekke andre faktorer, som at de ikke behersker norsk godt nok og at de ikke har den kompetansen som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Kulturforskjeller kan også ha noe å si, ved at flere fra denne gruppen ønsker å være lenger hjemme med barna, sier Lima.

Les også: Gruppa som gir håp for mennesker som sliter med ensomhet, utenforskap og manglende livsglede (+)

Ingen økning i sosialhjelp

Når mange familier mister kontantstøtten som gir en årlig inntekt på over 80.000 kroner, skulle man kanskje tro at det ville bli flere mottakere av sosialhjelp. Men det fant forskerne ikke.

I rapporten skriver de: «En forklaring på dette kan være at mange av familiene klarer seg med fars inntekt når barnet er ett år.»

Ifølge en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå, øker andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. På spørsmål om hvor mye botidskravet for å motta kontantstøtte har påvirket den statistikken, svarer Lima:

– For en gruppe der sysselsettingsgraden er lav i utgangspunktet, vil det å miste kontantstøtten føre til dårligere økonomi. Så det kan ha en viss effekt.

Les også: – Hvis man synes likestilling er viktigere enn tid med barna, bør man tenke over om man bør få barn

Introduksjonsordningen

Det var ikke bare et flertall på Stortinget som var for lovendringen. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet støttet også forslaget om å innføre botidskrav, med den begrunnelse at kontantstøtten gjør det økonomisk gunstig med et lengre fravær fra introduksjonsprogrammet.

Blant dem som er omfattet av botidskravet, er en stor andel deltakere i introduksjonsordningen. Dette er en ordning som skal bidra til lettere og raskere integrering av nyankomne innvandrere.

Introduksjonsprogrammet varer som regel i to år. Ifølge regelverket er det ikke mulig å ta permisjon fra programmet og motta kontantstøtte.

– Vi undersøkte særskilt om botidskravet har effekt på innvandrere som antas å ikke delta i introduksjonsordningen, men heller ikke for denne gruppen finner vi økt yrkesaktivitet, sier Lima.

Forskerne har ikke sett på om flere benytter seg av barnehage etter at lovendringen trådte i kraft.