Kort fortalt: Dette er IB-linja

Den siste tida har det vært mye bråk rundt karaktersettingen til IB-elever i Norge.

På grunn av koronakrisen, bestemte ledelsen i International Baccalaureate Organisation (IBO) at eksamensresultatene skulle fastsettes ved hjelp av historiske data fra tidligere elevkull og skriftlige innleveringer som har blitt levert i løpet av programmet. 

Dette har selvfølgelig ikke gått elevene hus forbi. Avgjørende karakterer for å komme inn på studier i innland og utland har, til elevenes store fortvilelse, blitt standardisert i henhold til forhenværende års resultater. Nå er det mange som ikke kommer inn på drømmestudiene, og blir nødt til å ta et ufrivillig "friår" for å ta opp eksamenskarakterene. 

Les også: IB-elever: – Vi har ikke sjans

Internasjonalt program

International Baccalaureate (IB) ble opprettet i Genève, Sveits, på slutten av sekstitallet, med håp om å skape et standardisert studieprogram basert på en rekke nøkkelverdier som kunnskap, prinsippfasthet, kommunikasjon og et internasjonalt verdisett. I tillegg var ønsket at dette programmet ville gjøre det enklere å søke på utenlandske utdanningsinstitusjoner. 

IB er en gruppe med tre undervisningsprogrammer som er tiltenkt spesifikke aldersgrupper: IB Primary Years Programme for elever fra 3 til 12 år, IB Middle Years Programme fra 11 til 16 år, og IB Diploma Programme fra 15 til 19 år.

IB-linja gjennomfører all undervisning på engelsk, bortsett fra fag som norsk og andre ikke-engelske språkfag - som for eksempel spansk, fransk eller tysk. Programmet regnes som faglig krevende høyt akademisk nivå. Det forutsettes at eleven har gode forkunnskaper i engelsk og er motivert for mye skolearbeid.

Fagene eleven kan velge mellom, er blant annet litteratur, musikk, dans, drama, økonomi, og en rekke humaniora-, språk- og realfag.

Øker i popularitet i Norge

I Norge går man først vanlig Vg1 studiespesialisering, for så deretter å søke seg videre til IB-linja på Vg2 og Vg3. I år har programmet blir tilbudt på 24 videregående skoler i Norge. På verdensbasis tilbys IB i omtrent 100 land.

Ved å fullføre IB-linja, får eleven generell studiekompetanse på lik linje med det norske vitnemålet. Mange elever drar deretter utenlands for høyere utdannelse. 

Les også: – Det føles som fremtiden min avlyses eller settes på vent (+)

PS! Du leser nå en artikkel tilgjengelig for alle. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.