Nyheter

Kommunene styrer mot kraftig underskudd. Verst går det ut over skolene

Seks av 10 kommuner mener koronaen påvirker kommuneøkonomien negativt. Verst går det ut over skolesektoren.

Av: Helge Rønning Birkelund

En undersøkelse som er utført av NorgesBarometeret viser at norske kommuner i en stor grad styrer mot underskudd dette året.

På spørsmål om økonomien dette året, svarer hele en av tre kommuner at de vil gå med underskudd i 2021. Seks av ti kommuner mener at koronasituasjonen påvirker kommunenes økonomi negativt i 2021.

I overkant hver tredje kommune i Norge har besvart undersøkelsen, som dermed er rimelig representativ.

Kommuner styrt av de rødgrønne partiene mener i større grad enn kommuner styrt av borgerlige partier at det går mot et minusår for kommuneøkonomien.

Mellomstore kommuner mener i størst grad at koronasituasjonen påvirker kommuneøkonomien i negativ retning.

Flest kommuner kutter i budsjettet til skole, mens færrest kutter i budsjettet til eldreomsorgen.

Mens kommuner styrt av rødgrønne kutter mest i skole, kutter kommuner styrt av borgerlige partier kutter mest i samferdsel og kultur.

Skolebudsjett: Norske skoler mangler 500 årsverk for å oppfylle lærernormen

Ikke overrasket

Forbundsleder i Skolenes landsforbund (SL), Anne Finborud, er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen.

– Ikke i det hele tatt. Dette har vi sett lenge. Det er et hylende behov for ekstrabevilgninger til kommunene. Aller helst bør det komme som øremerkede midler, sier Anne Finborud til FriFagbevegelse.

Kunnskapsminister Guri Melby (V) har beroliget sektoren med at det er ingen grunn til ekstrabevilgninger. Men midlene kommer ikke fram, framhever Finborud.

De desidert største postene i kommunebudsjettet er skole og helse. Av de to er alltid skolen taperen, mener Finborud.

Konsekvensene av kuttene går i all hovedsak ut over bemanningen. Skolenes landsforbund får mange meldinger om dette fra skolene. Det beklager hun veldig sterkt.

Det igjen fører blant annet til at hver fjerde lærer går på jobb selv om de er halvsyke. Det er nemlig vanskelig å skaffe vikarer.

– Det er åpenbart et hylende behov for vikarer. Nå er skolene sterkt anbefalt å drive på rødt nvå. Det er fornuftig, inntil vi kan puste lettet ut. Men det er også mye dyrere å drive skole på rødt nivå fordi det gir flere elevgrupper og krever økt bemanning, sier Anne Finborud.

Tiltakene: Dette er folkets dom over politikernes krisepakker

Vil ikke kommentere

Kunnskapsminister Guri Melby (V) vil ikke kommentere saken, men henviser til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som bevilger pengene.

Via kommunikasjonsavdelingen har FriFagbevegelse også bedt om kommentar fra KS-leder Bjørn Arild Gram (Sp), men uten å få svar fra KS-lederen.

Les også: Nyutdannet i koronakrisen: Pernille (31) søkte 93 jobber før hun fikk vikariat og flyttet til nord (+)  

Mer fra Dagsavisen