Nyheter

– Kolonihagen drar meg ut av døra hjemme

Kolonihager og parseller ble opprinnelig til for å gi arbeidere i byene muligheten til å dyrke sin egen mat. I Borregaards Kolonihager koser Anne-Sol Simensen seg med å føre den gamle arbeidertradisjon videre.

Bilde 1 av 6

Anne-Sol Simensen viser meg inn i Borregaards Kolonihager i Sarpsborg. Hyttene ser ut som små idylliske lekestuer med velstelte hageflekker på hvert et hjørne. Her, i Østfolds eneste kolonihage, er mange av kolonistene er godt i gang med våronna.

Simensen flyttet fra Oslo til Sarpsborg i 2012. I hovedstaden hadde den nå pensjonerte sosialkonsulenten fra bydel Nordre Aker en egen parsell, eller hageflekk, på 50 kvadratmeter uten hytte på Årvoll gård. Her dyrket hun grønnsaker og satte pris på jord under neglene.

Anne-Sol Simensen liker å grave i jorda. Hun dyrker for det meste nyttevekster.

Anne-Sol setter stor pris på det sosiale livet i Borregaards Kolonihager. Foto: Martin G. Slørdal

Da Simensen flyttet til leilighet i Sarpsborg, begynte hendene hennes å lengte etter jord igjen. I 2018 gikk kolonihyttedrømmen i oppfyllelse. Da overtok hun en hytte på 11 kvadratmeter med en tilhørende jordflekk.

– Kolonihagen drar meg ut av døra hjemme. Det er fantastisk å se vekstene spire og gro. Det gir meg energi og glede, sier kolonisten.

Spiser opp eller gir bort

Anne-Sol Simensen holder kolonihagetradisjonen ved like. Den ble startet av familier fra arbeiderklassen i Norge for over hundre år siden.

Simensen dyrker nyttevekster som poteter, jordbær, jordskokk og artisjokk. Hun forteller at noe av det hun setter mest pris på med livet i kolonihagen, er det sosiale.

– Vi har en fast plass der noen av oss møtes og drikker kaffe. Vi gir hverandre tips og råd om dyrkingen. Jeg har ikke noen lagringsplass hjemme. Det meste blir spist opp, eller så gir jeg bort til venner og kjente, forteller hun.

Matforrådet til Anne-Sol Simensen øker ikke voldsomt. Det viktigste er å få det til å spire og gro, sier hun

Anne-Sol Simensen elsker å se det til å spire og gro, og deler gjerne resultatene med gode venner. Foto: Martin G. Slørdal

Les også: Marte ble utfordret til å utforske sine drømmer – resultatet ble Trosvik hagepark (+)

Mislykket forsøk

Ideen om kolonihager i Norge kom seilende fra kontinentet, først og fremst fra Danmark og Tyskland. Vi må ned hit til Østfold igjen, nærmere bestemt Halden, for å finne den første kolonihagen her i landet. Det var på Gjeddeløkken i 1896. Der ble det anlagt 20 parseller på kommunens eiendom på 200 kvadratmeter hver. Prisen var 2 øre meteren.

Interessen for selvdyrking ble en kortvarig affære i Halden. Oscar Schie, fylkesgartner i Østfold, kom med følgende konklusjon fra sine observasjoner i 1897: «Når Hageselskapet så snart ble opløst, var grunnen den at flere av de interesserte hadde hager ved egne hus. Det var heller ikke den gang noget egentlig krav fra de befolkningslag, som kolonihavene var anlagt for.»

Ideen med kolonihagene og parsellene i de store byene var at arbeiderfamilier fikk muligheten til å dyrke sin egen mat. Dette skulle være samlende for familien og ikke minst en helsefremmende aktivitet.

Ideen med kolonihagene og parsellene i de store byene var at arbeiderfamilier fikk muligheten til å dyrke sin egen mat. Dette skulle være samlende for familien og ikke minst en helsefremmende aktivitet. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Arbeiderklassens jordflekker

Det måtte en statsgartner til for å bringe «smaahavesaken» skikkelig inn på banen. I 1897 holdt Peter Nøvik et foredrag i Det kgl. selskap for Norges vel. Det het «Smaahaver for byarbeidere». Nøvik mente at noe av Oslo kommunes jord burde anlegges til kolonihager som hageselskapene skulle få leie og arbeiderne i byene bruke. Forslaget ble møtt med mange motargumenter fra politisk hold. Blant annet ble det sagt at vinterne i nord er så lange og barske, og somrene så korte, at arbeiderne neppe ville få tid eller lyst til å anlegge noen hager.

Marie Jørstad, en av forkjemperne for skolehagene i Oslo, meldte seg også på i diskusjonen. Hun argumenterte for hagene i bladet «Husmoderen»: «Særskildt trænges det for Kristianias arbeiderbefolkning. Trænges at den i fristunderne om vaar- og sommerkveldene kunde færdes i det fri og der sysselsette sig med ting, som samler familien i fælles interesser og – ret benyttet – giver alle fra den ældste til den yngste i familien glæder, som gatelivet og byfornøyelsen aldri kan byde».

Meninger: «Dersom tilgangen av mat vi kjøper utenfra stopper helt opp, vil det få store konsekvenser. Bruk av bytak til dyrking av mat og flere andelslandbruk kan være en løsning.»

Kummerlige kår i byene

På begynnelsen av 1900-tallet var det trangt om plassen i Kristiania. Hovedstaden hadde 227.600 innbyggere. 28 prosent av leilighetene i byene hadde bare ett rom, nesten fire prosent var helt uten kjøkken, mens nesten 15 prosent delte kjøkken med andre leiligheter. 47.600 personer bodde i kjellere eller på loft i byene.

Ideen med kolonihagene var at arbeiderne skulle få muligheten til å komme seg ut av små leiligheter, bort fra elendige sanitære forhold og dårlig luft i byene. Arbeiderne skulle ut i naturen i nærheten av der de bodde, for å drive matauke sammen med familien.

Les også: – Nye bydeler gror opp og samtidig forsvinner gamle balløkker, det skaper et klasseskille (+)

Kampen om tomtene

Selv om Borregaards Kolonihager ligger på en tomt eiet av Borregaard, ligger de fleste andre kolonihager på kommunal grunn. Det har aldri vært noen selvfølge at kolonistene skal få leie jorda til evig tid, mener enkelte politiske krefter. I Oslo har det vært foreslått både parkeringsplasser og boliger istedenfor parseller, og det har vært mange harde kamper opp igjennom årene for å sikre videre liv i kolonihagene.

I 1965 vedtok Oslo bystyre å legge ned Sogn hagekoloni etter at leiekontrakten gikk ut, for å gi plass til blant annet studentboliger og parkeringsplasser. I 1972 besøkte FriFagbevegelse hytte nummer 110 i Sogn Hagekoloni. Der blir møbelsnekker og LO-medlem Sverre Buene spurt av journalisten om han er harm på myndighetene:

– Jeg synes det er så meningsløst at disse grønne lungene i byen skal fjernes. Universitetet og Studentsamskipnaden må da kunne finne andre tomter til sine formål. (...) Og til slutt: Bygg heller nye hagekolonier – behovet er stort. Å skape glede og trivsel må være bedre enn å skape sorg, svarte møbelsnekkeren.

Følg Demokraten på Facebook!

Kolonihagene er også bra for insektlivet

Johnny Aasen er forbundsleder i Norsk kolonihageforbund. Han sier at det å bevare kolonihagene er løsningen på god bypolitikk i hovedstaden. Kolonihagene er åpne både for kolonister og resten av byens befolkning i sommerhalvåret. Grøntområdene er viktige for hele byens befolkning, og også for byens insekt- og dyreliv, mener Aasen.

Kilder: Kolonihagesaken i Norge, Nils Eriksen, Bureisere midt i byen-Rodeløkkens Kolonihager 1907-2007, Tuva Gry Øyan, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Solvang Kolonihager avdeling 1-Glimt fra virksomheten gjennom 50 år, wikipedia.no, snl.no, Norsk kolonihageforbund, Statistisk sentralbyrå, Dagsavisen, Aftenposten og FriFagbevegelse.

---

Kolonihagene

  • Kolonihage, en samling parseller med hytter på kommunal eller privat grunn.
  • Parsellhage, et lite jordstykke på en større eiendom.
  • Det er i dag 22 kolonihager i Norge fordelt på 2.000 kolonihageparseller.
  • 15 av hagene er medlem av Norsk kolonihageforbund.
  • Fru generaldirektør Ellen Wessel var i 1925 drivkraften bak etableringen av Borregaards Kolonihage for ansatte ved Borregaard.

---

Mer fra Dagsavisen