Nyheter

«Jonathan» (19) sitter i isolasjon: – Jeg mister språket og har angst

Ingen fengsel isolerer innsatte så mye som Bergen fengsel. Nå skal isolasjon av fanger opp i Stortinget.

Bilde 1 av 5

Av Katharina Dale Håkonsen, FriFagbevegelse

– Kan jeg få være med i utegruppa? Det hadde vært deilig å være litt sosial i dag.

19-åringen legger en snus under leppa og ser forventningsfullt på fengselsbetjenten som lover å undersøke muligheten. Får «Jonathan» nei, blir han igjen sittende alene på den lille, slitte cella med utsikt til en snøkledd plen og et høyt sikkerhetsgjerde. Og det har han gjort mye. Til tross for «Jonathans» unge alder, har han sonet to år og sju-åtte måneder i fengsel. Mye av tida – halvannet år – har han vært isolert på cella si i 23 timer i døgnet.

– Egentlig er jeg ganske sosial, men i fengsel er jeg mye isolert. Jeg mister språket og har mer angst, sier bergenseren som ønsker å være anonym.

Får refs

Den høye graden av isolasjon bak murene i Bergen fengsel er et hett tema. To ulike tilsynsorgan publiserte nylig besøksrapporter hvor de kritiserer fengselet for at innsatte er for mye alene. Europarådets torturkomité slo fast at innsatte i Bergen fengsel er innelåst i 22-23 timer, også når ansatte ikke ser på fangene som en sikkerhetsrisiko. «En slik praksis er ikke akseptabel», heter det i rapporten.

Sivilombudsmannen slår også alarm om forholdene, og det er ikke første gang. Allerede i 2014 varslet ombudet at innsatte i Bergen fengsel var isolert store deler av døgnet og at det manglet fengselsbetjenter til å aktivisere fangene. Da Sivilombudsmannen besøkte Bergen fengsel i fjor, oppdaget de at det hadde gått fra ille til verre på fire år.

«Det ble vist til at fengselets personalressurser og tid til den enkelte innsatte, gjennomgående var blitt dårligere enn under ombudsmannens besøk i 2014», står det i rapporten.

Sivilombudsmannen henter nå frem det sterkeste virkemiddelet de har: De krever at isolasjonssaken behandles i Stortinget, skriver BT.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Få fangene ut av ensomhet

Det er stille i gangene på avdeling A-vest. En betjent låser opp en celledør og stikker hodet inn i en mørk celle. Like etter kommer en innsatt tuslende ut. Han blir fulgt i retning helseavdelingen. Rundt et bord på møterommet sitter fengselsbetjent Tommy Berg Andersen og kollegene. De jobber på den avdelinga hvor innsatte er mest isolert. Andersen har fått med seg kritikken fra tilsynsorganene. Han bruker mye tid på å snakke med fanger som sitter alene på cella.

– Vi prøver å lage grupper med innsatte i samme alder og forsikrer dem om at deres sikkerhet er ivaretatt og at de kan returnere til cella når de ønsker det. Å ha en klar plan er viktig for mange innsatte, sier Andersen.

Betjenten innrømmer at det kan være vanskelig å motivere unge gutter til å komme seg ut. De snur ofte døgnet, sover om formiddagen og går glipp av tilbudene. Senere på dagen er det færre aktiviteter.

Les også: Ber bloggerne skjerpe seg før de smitter enda flere med komplekser (Dagsavisen+)

– Jeg kan bli litt rar

Det er mange årsaker til isolasjon. Noen fanger er psykisk syke og for farlige til å omgås flere, andre får vedtak om isolasjon etter håndgemeng med en annen fange. Ganske mange innsatte isolerer seg selv fordi de er utrygge i fangefellesskapet, for slitne eller misliker aktivitetstilbudene bak murene. Noen soner på en avdeling uten fellesskap mens de venter på å flytte til en annen avdeling.

I tillegg har du varetektsfanger som soner alene for å unngå bevisforstyrrelser i påvente av rettssaken. En kombinasjon av flere årsaker er grunnen til at 19-åringen har tilbrakt mye tid i eget selskap på cella.

«Jonathan» strekker seg i stolen og gjesper. Klokka er halv ti, og han har akkurat våknet. Han tar en slurk kaffe av pappkoppen før han forteller mer om hvordan det er å være ung og isolert i fengsel.

– Jeg får av og til invitasjon om å bli med inn på et kjøkken for å spille yatzy og spise vafler, men jeg synes det er et dårlig opplegg, sier han.

For tida soner han på den mest restriktive avdelinga, den med minst fellesskap. Han var egentlig «oppgradert» til en avdeling med fellesskap, men etter et basketak med en annen innsatt, ble han igjen plassert på avdeling A-vest. For å få dagene til å gå, har 19-åringen lagt seg til en rutine hvor han løser sudoku ved pulten i et par timer før han går den ene meteren bort til senga og ser på TV. Han spiser alle måltidene på det lille rommet.

– Jeg ønsker ikke å sitte innesperret på cella, bortsett fra kanskje litt i begynnelsen når jeg er dårlig. Jeg vil være sosial og fungerer ikke så godt alene på cella. Jeg kan fort bli litt rar.

Advokat Thomas Horn har skrevet doktorgrad om isolasjon. Som forsker har han trålet utallige rapporter og kommet fram til følgende om hvordan mennesker reagerer på isolasjon:

* Alle har behov for kontakt med andre. Det er tungt å bli frarøvet dette i en vanskelig situasjon.

* Mennesker i langvarig isolasjon kan først kjenne på et psykisk stress, så tilpasser de seg sitasjonen. Men etter en stund ser de ingen vei ut, og håpløsheten inntar dem.

* De fleste isolerte mennesker sliter med tankekjør, depresjon, søvnproblemer, følelsen av å miste seg selv og mye mer. Bare noen få går inn i psykoser.

* Vi trenger mental stimuli som å lese eller å se på TV. Mister vi meningsfulle aktiviteter, kan vi oppleve at det ikke er noe igjen av oss. Noen kan reagere med å bli oversensitive for lyder eller overfokusert på detaljer som egentlig bare er bagateller.

Ifølge Horn er det vanskelig å forutse hvem som får problemer og hvem som ikke får det.

Les også: Elever på omvisning på Stortinget fikk gyldig fravær - i motsetning til demonstrantene utenfor

Bruker tid på papirarbeid

Ifølge Sivilombudsmannen har Bergen fengsel det høyeste antallet vedtak om utelukkelse i landet. Mørketallene kommer i tillegg, for flere dager i uka er straffedømte på naboavdelingen A-øst isolert uten vedtak, også kalt de facto isolasjon.

Da teamet fra ombudsmannen besøkte Bergen fengsel i mai, traff de førstebetjent Ståle Sæternes. Siden i sommer har Sæternes brukt utallige timer på journalføring av isolasjon, tid han kunne brukt på kvalitetstid med fanger.

– Før hadde betjentene bedre tid til å gå inn til en og en innsatt, ta dem med ut og snakke med dem. Nå er ansatte mer opptatt av dokumentasjon og journalføring. Vi får noe og mister noe annet, sier Sæternes som også er styremedlem av lokallaget til Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.

Han kaller besøksrapporten fra Sivilombudsmannen for «trist» lesning.

– Betjentene gjør en usedvanlig god jobb hver dag. De prøver å gjøre alt de kan for å motivere innsatte. Jeg synes rapportene gir et lite nyansert bilde av hverdagen vår, sier han.

På avdeling A-øst soner 53 innsatte. Fire ganger i uka får de tilbud om å være i aktivitetsrommet Loungen i tre og en halv time i tillegg til daglige turer i luftegården. Til enhver tid er det sju til ti innsatte på avdelingen som selvisolerer seg. En aktivitør i en 30 prosent stilling jobber med å få disse fangene ut blant folk. Sæternes håper på økte budsjetter og en aktivitør i 100 prosent stilling.

– Ifølge Sivilombudsmannen skal innsatte være ute av cella åtte timer hver dag. Det har vi ikke kapasitet til med ressursene og klientellet vårt. Da hadde det vært utrygt for innsatte og fare for utpressing.

Kritikken til Stortinget

På bordet foran fengselsleder Harald Åsaune ligger en godt lest besøksrapport fra Sivilombudsmannen.

– Når vi får kritikk fra internasjonale og nasjonale tilsynsorgan, er det alvorlig, sier han.

Lederen er glad for at kompetente fagmiljø ser arbeidsplassen hans i kortene. Åsaune innrømmer at isolasjon er et stort problem i kriminalomsorgen og i Bergen fengsel. Han skulle gjerne tilbudt flere fanger meningsfulle aktiviteter sammen med andre, men mangler ressurser.

– Rapporten peker på en hel rekke forhold. Noe er kritikk av hvordan vi har hjemlet noen konkrete vedtak om utelukkelse og bruk av sikkerhetscelle, som er i strid med regelverket. Det beklager vi. Det må vi rette opp med en gang, sier han.

Harald Åsaune appellerer til politikerne på Stortinget:

– Vi er avhengige av at bevilgende myndighet gir Bergen fengsel mer ressurser.

Når Sivilombudsmannen nå krever at Stortinget behandler fengselssaken, kan stortingshøring bli et mulig utfall.

NFF-magasinet har vært i kontakt med Justisdepartementet og Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Ingen av dem vil øke budsjettene til fengselet på Vestlandet. Men en arbeidsgruppe i KDI kommer 15. mai med tiltak for å begrense isolasjon.

Deilig og skummelt

Før tiltakene kommer, er «Jonathan» en fri mann. Han har bare noen måneder igjen av soninga. Når han slipper ut, møter vanligvis kompisene ham ved fengselsporten hvor de åpner en flaske sjampanje. Etterpå drar de på byen.

– Det er deilig og ganske skummelt å slippe ut. Jeg vet ikke hva jeg går til, sier bergenseren.

Hvis 19-åringen blir straffet igjen, er han redd han får en strengere dom. Han vil absolutt ikke gå i farens fotspor. Pappaen satt 18 år i fengsel.

– Jeg må ta med meg det jeg har lært i fengsel og gjøre noe med livet mitt. Jeg kan ikke skylde på alle andre. Dette er ikke et fett liv. (FriFagbevegelse)

Mer fra Dagsavisen