Nyheter

– Jeg tror karantene forandrer oss som mennesker hvis situasjonen varer lenge

Elev Deivid Berggren (12) i hjemmeskole og lærer André Kvevik i karantene har én ting til felles: De er bekymret.

Det er to uker siden den største smittekilden til det omfattende koronautbruddet i Fredrikstad og Sarpsborg fant sted. Et stort antall skoleelever, lærere og øvrig personell er blitt satt i hjemmekarantene. På det meste hadde Fredrikstad 1.300 personer og Sarpsborg 1.200 i karantene.

På Rolvsøy er den ferske ungdomsskoleeleven Deivid Berggren en av de fortsatt flere hundre som må holde seg for seg selv for å bremse smittespredningen. Denne uka har han, for sikkerhets skyld, hjemmeskole etter at en klasse på trinnet hans ved Haugeåsen ungdomsskole ble satt i karantene.

– Det bremser tempoet på å bli kjent. Videokontakten på Teams hjelper, men det blir ikke det samme. Karantene og hjemmeskole blir veldig usosialt og jeg kjenner selv på at jeg blir lat av det. Jeg tror karantene forandrer oss som mennesker hvis situasjonen varer lenge. Noen føler seg sikkert ensomme, tror Deivid.

– Har dårlig samvittighet

Lærer André Kvevik (bildet) ved samme skole deler bekymringen i aller høyeste grad. Han er kontaktlærer på niendetrinnet, men er satt i karantene hele denne uka fordi han også underviser som faglærer på tvers av trinnene. De yngste elevene har han i naturfag og friluftsliv.

Ungdomsskolelærer André Kvevik, nå hjemme i karantene på Kråkerøy, er bekymret for hvordan en ny langvarig periode med tidvis karantener og hjemmeskole vil påvirke den kontinuerlige relasjonsbyggingen mellom lærere og elever.

– Det å være sammen med elevene på skolen er en kontinuerlig relasjonsbygging. Jo lengre den blir brutt, desto mer må man ta igjen. Menneskelige relasjoner må man vedlikeholde. Det sosiale bekymrer meg mest. Det er sånn sett også mest tråkig at åttendetrinnet må oppleve karantene så tidlig. Der har elevene nettopp møtt sine nye lærere og et nytt klassemiljø er i startgropa. Det er en fase hvor relasjonsbyggingen står helt sentralt og er nøkkelen til trivsel og et godt læringsmiljø, påpeker han.

Kvevik sliter, trolig i likhet med mange av sine kolleger rundt om i landet, med motstridende følelser.

– Jeg sitter hjemme med dårlig samvittighet for både det sosiale og det faglige, selv om jeg også gjerne tar dugnaden. Det er viktig at vi alle gjør vårt for å begrense smitte nå, understreker han, og legger til:

– Vi har aldri vært i denne situasjonen før. Lærerstanden har digitalt hatt en enormt bratt lærekurve, og det er mye positivt i det. Men de fleste av oss er nok enige om at ingen systemer for hjemmeundervisning er en fullgod erstatning for ordinær skole.

Les også: Sykehuset Østfold: – Vi er spente på utviklingen (Demokraten+)

Har kaffen klar til mamma

Den nybakte ungdomsskoleeleven Deivid er delt. Faglig fungerer det greit for ham å være hjemme, men sosialt er det ikke ideelt.

– Det var litt teit, men også litt komfortabelt. Hjemme er det lettere å jobbe uforstyrret og i eget tempo, men jeg får jo ikke vært med venner og har ikke så mye å gjøre i fritimene. Jeg skulle ønske det var vanlig skole og hadde valgt det om jeg kunne, konkluderer han, og forteller om den nye skolehverdagen som brått ble avbrutt:

– Det var litt stress den første uka, da det var viktig å få sjekket hvem jeg var i klasse med, bli kjent med nye lærere og et helt nytt skolemiljø. Det var uvant. Jeg har de første ukene rukket å bli litt kjent med noen, men så ble vi sendt hjem da korona slo inn.

Skolearbeidet synes Deivid går fint. Den selvstendige måten å jobbe på passer ham. Han mener han får den hjelpen han trenger både av lærere via videosamtaler samt faren via telefon. Han blir mer effektiv og kan bruke resten av dagen som han vil.

– Jeg blir tidlig ferdig med skoleoppgavene, så jeg får mulighet til å hjelpe til i huset og ha kaffen klar til mamma når hun kommer hjem fra jobb. Det er hyggelig, synes Deivid.

Les også: 450 færre i karantene

Oppstykket

Lærer André Kvevik var glad for at et nytt skoleår var i gang og for at han og kollegene hadde fine systemer for både fag og smittevern.

– Jeg så tegninga da smittetallene økte, men karantenen kom likevel litt brått på meg, kjente jeg.

På niendetrinnet er de i gang med temaarbeid og tverrfaglige prosjekter, som det er vanskeligere å følge opp hjemmefra. Elevene hans er på skolen, men han er satt i karantene.

– Jeg er satt på sidelinja og bistår så godt jeg kan, men jeg mister jo mye av kontakten med elevene mine. Det synes jeg er utrolig kjedelig, slår han fast.

– Både oppfølging av undervisning og kontakt med vikarene er det mulig å ta på videokonferanse, men det vil ikke bli hundre prosent. Og jeg mister den daglige kontakten med de elevene som trenger det aller mest – både faglig og ellers. Det bekymrer meg at tilrettelegging og tilpasning individuelt blir vanskeligere å gjennomføre ettersom vikarene ikke har eierforhold til prosjektene vi har satt i gang, forklarer Kvevik.

Han er også bekymret for at perioden med karantener og hjemmeskole blir lengre.

– Alt vil bli veldig oppstykket og det blir vanskelig å holde oversikt. Vi har ressurser til å gjøre jobben, men med en veldig uforutsigbar arbeidsstokk. Det vil ikke gi helt det samme undervisningstilbudet og føre til mindre kontinuitet i skolearbeidet for mange, mener læreren.

Les også: – Mange av dem som har falt utenfor samfunnet, har utfordringer når det gjelder lesing og skriving (Demokraten+)

Koronatanker

Etter skolestart har elever og lærere, med den lange perioden med hjemmeskole på våren friskt i minne, gått rundt i spenning for hvordan høsten ville bli. Og noen med uro.

– Jeg har jo hatt i tankene at vi er mange flere elever nå enn på barneskolen, og at det lettere kunne bli et koronautbrudd. Derfor har jeg gått og ventet på en slags isolasjon. Jeg har vært bekymret for at vi lettere blir smittet, og vi vet jo ikke hvor syk hver enkelt av oss kan bli, påpeker Deivid, og fortsetter:

– Mange dulter borti hverandre på skolen og sliter med å holde avstand. Det har skjedd meg også. Vi glemmer oss bort, for vi har lyst til å være aktive sammen mens vi blir kjent.

– Nå er jeg bekymret for klassen som er i karantene og for han som jeg vet ble smittet, en venn av meg, forteller Deivid.

Han holder seg godt oppdatert på smittevernreglene og forteller at han er flink til å følge mange av dem, men ikke alle.

Les også: Økning i antall tilfeller med harepest

– Må finne styrke

Lærer Kvevik er klar på at arbeidsdagene blir lengre med hjemmekontor, men motivasjonen er det foreløpig ikke noe i veien med.

– Lengre dager gjør også at jeg finner mer tid til det forebyggende arbeidet, som man ofte må løpe litt forbi i en hektisk skolehverdag, sier han.

For egen del tror Kvevik at en lengre periode oppstykket med karantener og hjemmeundervisning kan gjøre at motivasjonen stuper. Men så vil han trolig hente seg inn igjen. For den indre motivasjonen for læreryrket ligger til grunn.

– Vi fikk jo prøvd det skikkelig på vårparten. Jeg får et sug etter å treffe mennesker og være del av et kreativt fellesskap med idéutveksling, latter og skrål – spesielt når det er uvisst hvor lenge situasjonen skal vedvare. Man må finne styrke, og det har jeg gjort i at jeg er mer ute i nærområdet, mer sammen med familien og gjør ting vi ellers ikke ville tatt oss tid til. Jeg blir mer spontan, senker tempoet og kan i større grad bare være. Og så vet jeg at jeg må holde motet oppe til elevenes beste. Jeg så jo på våren hvor viktig lærerrollen er, spesielt for de mest sårbare elevene. Noen elever har skolen som et fristed. Det er helt klart motiverende, slutter han.

Mer fra Dagsavisen