Nyheter

Ikke ei krone mer til å redde strandsonen

Regjeringen vil ikke bruke noe ekstra på å redde strandsonen. Nå kommer krav om en strandreddende handlingsplan.

Da Dagsavisen i sommer og høst skrev om den hurtig krympende strandsonen tok både folk flest, organisasjoner og politiske partier til orde for at langt mer måtte gjøres for å hindre bygging i strandsonen. Det er i utgangspunktet forbudt, men skjer likevel i stort monn.

Regjeringen lot seg ikke påvirke. Forslaget til statsbudsjett for 2020, er en blåkopi av statsbudsjettet for 2019, konstaterer Morten Dåsnes, leder i Friluftsrådenes Landsforbund (FL).

Les også: Avdekket hundrevis av ulovligheter. Da tok kommunen grep for strandsonen

– Samme som i år

– 30 millioner kroner er foreslått til offentlig erverv av friluftsområder, samme kronebeløp som i år. 34 millioner kroner er foreslått til tiltak i statlig sikra friluftsområder, samme kronebeløp som i år. 35 millioner kroner er foreslått til Skjærgårdstjenesten, samme beløp som i år, ramser han opp.

– Hva håpet dere på?

– Vi sendte i november 2018 brev til klima- og miljøministeren og eldre- og folkehelseministeren der vi argumenterte for en markert satsing på friluftsliv som folkehelsetiltak i budsjettet for 2020. Vi sa at dersom en slik satsing skal få merkbar effekt på folkehelsa, er vår vurdering at den minst må være i størrelsesorden 100 millioner kroner. Det ville selvsagt ikke bare vært til tiltak i strandsonen, men illustrerer størrelsesordenen på et løft, svarer Dåsnes.

Morten Dåsnes, leder i Friluftsrådenes Landsforbund. FOTO: ASGEIR KNUDSEN
Morten Dåsnes, leder i Friluftsrådenes Landsforbund. FOTO: ASGEIR KNUDSEN

– Vi mener det også trengs et kraftig løft i bevilgningene til offentlig erverv av friluftsområder, men har ut fra budsjettsituasjonen konkret bare bedt om 5 millioner kroner ekstra. Vi mener dessuten at et friluftsfond bør utredes, slik at det offentlige har handlingsmuligheter når strandeiendommer kommer for salg. Eksempelvis kunne man da kjøpe en strandeiendom til 50 millioner kroner, fraskille bygninger og selge disse, og tilbakeføre salgssummen for dette til friluftsfondet, fortsetter Dåsnes.

Les også: Ber om hjelp til å avklare strandsonens skjebne

Ber om handlingsplan

I budsjetthøringene etter at regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2020, har FL gitt uttrykk for sin frustrasjon, men også fulgt opp med konkrete innspill.

– Vi ber nå om en handlingsplan for å bedre folks tilgang til strandsonen. Kraftigere virkemidler må settes inn for å snu den negative trenden før det er for sent, sier Dåsnes.

– Det dreier seg om oppfølging av friluftsloven, som sorterer under Klima- og miljødepartementet, og plan- og bygningsloven, som sorterer under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og det dreier seg om økonomiske virkemidler på ulike budsjettposter.

– Hva svikter i oppfølgingen av friluftsloven?

– Det settes stadig opp ulovlige gjerder og andre stengsler som hindrer ferdsel i utmark, eller gir folk inntrykk av at her er ferdsel ulovlig.

– Hva svikter når det gjelder plan- og bygningsloven?

– Plan- og bygningsloven har i utgangspunktet byggeforbud i 100-metersbeltet. Vi mener det i for stor grad gis enkeltstående dispensasjoner som fører til en bit for bit-nedbygging, som i sum kan gi uheldige og store konsekvenser.

Skjærgårdstjenesten bør utvides til å omfatte hele kysten, mener Friluftsrådenes Landsforbund. FOTO: ASGEIR KNUDSEN
Skjærgårdstjenesten bør utvides til å omfatte hele kysten, mener Friluftsrådenes Landsforbund. FOTO: ASGEIR KNUDSEN

Etablering av kyststier

– Må lovene endres?

– I utgangspunktet er lovverket tilstrekkelig. Hovedutfordringen er at det ikke følges og at lovbrudd ikke avdekkes og får konsekvenser.

FL ønsker også satsing på positive virkemidler, slik som fortgang i arbeidet med å etablere kyststier. I Kartverkets base er det nå registrert cirka 1.000 kilometer med kyststi. Det kan synes som mye, men i realiteten mangler det fortsatt kyststier langs mesteparten av kysten.

– Med kyststier får man avklart ferdselstraseer som gir en god avklaring og kanalisering til fordel både for friluftsfolk og grunneiere. Etablering av kyststier gjør det også vanskeligere å foreta omdisponering og nedbygging, påpeker Dåsnes.

Setter sin lit til retningslinjer

Fra våren 2020 kan alt bli så meget bedre i strandsonen, selv uten en handlingsplan, tror regjeringen.

– Regjeringen er nå i gang med å revidere de statlige planretningslinjene for ulik forvaltning av strandsonen langs sjøen. Det er lagt opp til at de nye retningslinjene vil tre i kraft våren 2020, opplyser statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– Enda bedre

– Målet er at disse retningslinjene skal bli et enda bedre verktøy for kommunene i planleggingen, slik at blant annet hensynet til friluftsliv og tilgang til strandsonen blir ivaretatt på en god måte, fortsetter Hiim.

Han påpeker også at regjeringen forventer at kommunene tenker langsiktig og vurderer helheten når de ser på hvordan strandsonen skal benyttes.

Retningslinjene som nå er under revidering, ble vedtatt i 2011.

– Meningen med dem er at de skal hjelpe kommunene til å ivareta viktige hensyn som naturmangfold, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser, forklarer Hiim.

Statssekretæren finner også grunn til å påpeke at Norge er et langstrakt land og at det er ulike behov i de ulike landsdelene.

– Det er for eksempel andre utfordringer med bygging i strandsonen i Indre Oslofjord, enn det er andre steder langs kysten. Derfor har vi også retningslinjer som er differensiert i tre ulike soner og tilpasset behovene, sier Hiim.

Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet. FOTO: AUDUN BRAASTAD/NTB SCANPIX

– Får gjort mye uten økning

Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet, påpeker at man får gjort mye for strandsonen med de pengene som årlig blir satt av i statsbudsjettet, selv om det ikke blir noen økning i 2020.

– Gjennom ordningen statlig sikring av friluftslivsområder, bidrar staten til at kommuner og friluftsråd kan kjøpe mellom 20 og 40 nye områder årlig, slik at de blir tilgjengelige for friluftsliv. En rekke av disse områdene ligger i strandsonen. Hittil i år er det sikret 29 nye friluftslivsområder, og mange av disse ligger langs sjøen, forteller Hamar.

Pengene regjeringen bevilger, bidrar også til tilrettelegging av de sikrede friluftslivsområdene for å gjøre dem attraktive, og til at flest mulig kan bruke dem, også personer med nedsatt funksjonsevne.

– Gjennom støtten til Skjærgårdstjenesten bidrar regjeringen til at offentlige friluftslivsområder på øyer og områder uten veiforbindelse langs store deler av kysten i Sør-Norge, er attraktive. Dette skaper mye friluftslivsaktivitet, tilføyer Hamar.

Mer fra Dagsavisen