I jubelrus for heroinprosjekt

Ina Roll Spinnangr ser fram til at regjeringen åpner for heroinassistert behandling.

Hvem: Ina Roll Spinnangr (36)

Hva: Leder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

Hvorfor: Jubler over at regjeringen kan åpne for et prosjekt med heroinassistert behandling for tunge rusmisbrukere.

Det er ennå ikke avgjort, men det ligger an til at regjeringen kan åpne for heroinassistert behandling for en gruppe av de tyngde rusmisbrukerne. Det jubler Foreningen tryggere Ruspolitikk for. Hvorfor det?

– Fordi det er et tilbud som kan hjelpe mange av brukerne som i dag faller utenfor det ordinære tilbudet. Vi vet av erfaring fra andre land at det fungerer, at det gir folk bedre helse og bedre livskvalitet. Og i det store bildet er det god samfunnsøkonomi.

Dette er en debatt som har pågått i årevis, og motforestillingene har enn så lenge vunnet fram. Eksempelvis at det kan være flere utilsiktede hendelser knyttet til å bruke heroin – som at injisering ofte har en risiko for overdoser og infeksjoner. Det er også pekt på at ved å opprettholde bruken av heroin, så kommer pasienten i mindre grad i en god behandlingssituasjon. Hva tenker du om argumentene mot heroinassistert behandling?

– Den største risikoen, det folk dør av, er ikke å være i behandling. Det å kjøpe og bruke illegale rusmidler har en mye større risiko enn om man bruker det med hjelp fra en lege. Det blir tilsatt veldig mye annet rart og vi har hørt skrekkeksempler om at det er tilsatt rottegift. Ved å få heroin av lege får man kontroll på innhold, dosering og stoffet inntas i en trygg behandlingssituasjon.

Det fremføres også et økonomisk motargument, nemlig at dette er en kostnadskrevende behandlingsform som uansett bare vil bli tilgjengelig for en begrenset gruppe. Bekymringen da er at det kan gå utover det øvrige behandlingstilbudet til rusmisbrukere. Hva tenker du om det?

– Jeg forstår det argumentet. Men slik det tilbys nå i mange andre land, gis det penger til dette i tillegg til finansieringen av det øvrige behandlingstilbudet, slik at det ikke reduserer den potten. Og selv om det er en stor utgift, er det viktig å huske på at slik behandling reduserer andre utgifter, som de sosiale utgiftene. I Sveits er det eksempelvis en del som kombinerer slik behandling med å være i jobb. Så vi må se det store bildet når vi snakker om økonomien i dette.

I august 2018, da direktoratet satt i gang arbeidet med å se på mulighetene for et prøveprosjekt, reagerte KrF negativt. «Staten kan ikke gi opp de rusavhengige og kampen for å gi dem et verdig liv ved å dele ut stoffet som forseglet rusavhengigheten i utgangspunktet», sa KrF-nestleder Olaug Bollestad da. Nå sitter KrF i regjering, med langt større kraft til å påvirke. Frykter du at KrF kan stanse dette?

– Vi har fryktet det tidligere, men nå er KrF heldigvis bundet av regjeringsplattformen. De som vil slutte helt, skal selvsagt få hjelp til det, men det er bred faglig enighet om at medikamentell behandling gir lavere dødelighet enn avrusning, på grunn av risikoen for overdose ved tilbakefall. Å si at vi gir opp de avhengige ved å gi dem livreddende behandling, blir for meg merkelig – det hjelper ikke å være rusfri hvis man er død.

Vi har også noen faste spørsmål. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Tid» av Carlo Rovelli.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være med familien min og mine nærmeste som jeg er veldig glad i, som min sønn som er tre år. Og så er jeg privilegert som kan jobbe med non jeg virkelig brenner for, og jeg føler at jeg har noe meningsfylt som fyller hverdagen.

Hvem var din barndomshelt?

– Nesten uansett hvem man løfter fram, kan man finne noe kritikkverdig ved den personen. Ingen er feilfrie. Så jeg er ikke så glad i persondyrking, da vil jeg heller dyrke ideer. For eksempel menneskerettigheter eller kritisk tenkning.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg blir veldig fort engasjert, og tenner raskt på ideer. Jeg kunne ønske at jeg innimellom var flinkere til å lytte, og mer opptatt av andre folks ideer enn å formidle mine egne. Det hadde jeg nok tjent på.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg kunne gått i tog mot nye konsesjoner for oljeleting, mot forslag om å innskrenke abortloven og mye annet.

Hvem vil du stå fast i heisen med?

– Det må nesten bli Olaug Bollestad. Vi er uenige om så mange grunnleggende ting – på rusfeltet og i abortspørsmålet og mer til. Vi har møttes i debatter, men det hadde vært fint å lære hvordan hun tenker.