Nyheter

Hvor går grensen?

I sin kommende roman undersøker Selma Lønning Aarø etiske problemstillinger rundt grensene for hva en forfatter kan tillate seg. Handlingen er lagt til Fredrikstad.

Hvem: Selma Lønning Aarø (47)
Hva: Forfatter
Hvorfor: Bidrar til bibliotekets digitale litteraturopplevelser ved å lese høyt fra sin kommende roman, som lanseres på nyåret

Biblioteket har hatt fokus på digitale satsninger den siste tiden, og fikk nylig midler fra Nasjonalbiblioteket til å lage digitale litteraturopplevelser. Du er førstemann ut og leser for oss fra din kommende roman. Så fint!
– Ja, det var veldig hyggelig at de spurte meg og inkluderte meg i en sånn lokal satsning. Jeg ble så smigret at jeg valgte å lese et utdrag om Fredrikstad for å innynde meg litt hos lokalbefolkningen.

Der traff du nok blink, for vi liker oppmerksomheten.
– Ja, det er nok ganske generelt og gjelder også her. Folk blir glade og stolte når de hører at hjemstedet deres er ettertraktet og attraktivt.

Les også: Tata: Et liv med hjertet i halsen (+)

Hvordan endte du selv opp i Fredrikstad?
– Det er tilfeldig egentlig. Jeg har en bror som flyttet hit, og det var første gang jeg i det hele tatt hadde et søsken på Østlandet. Da jeg så Gamlebyen for første gang, ble jeg så sjarmert. Jeg visste rett og slett ikke at noe sånt fantes i Norge. Jeg hadde nok lenge trodd at jeg måtte bo i Oslo for å ha den jobben jeg har, men etter hvert kjente jeg på et voksende behov for å bo nærere naturen. Det eneste minuset med å flytte hit, var at mannen min måtte ta belastningen med å pendle til Oslo.

Der kjenner jeg meg igjen, men min mann er veldig glad i pendlingen. Tiden på toget er egentid for ham, og pendlere slipper jo unna noen oppgaver på hjemmebane i hverdagen.
– Absolutt, og noe av det som har vært fint i koronatiden er nettopp at vi har fått sett hverandre mer og har kunnet dele likt på det meste.

Les også: Monica Isakstuen bryter koronaisolasjonen ved å holde digitale skrivekurs for rusavhengige

Og handlingen i din kommende roman er altså lagt til Fredrikstad?
– Ja, det handler om en forfatter som flytter fra Oslo til Fredrikstad. Ikke helt ulikt min egen historie, men samtidig handler den jo om mer enn det.

Fortell!
– Den ser på forfatteretikk, hva forfattere kan tillate seg. Det springer ut fra en opplevelse jeg hadde da jeg skrev en bok, og denne boken omhandlet også noen nær meg – som ikke ønsket å være med i boka. Jeg måtte gå flere runder med meg selv, men endte med å trekke boka tilbake. Dette var jo et prosjekt jeg hadde lagt mye tid og tankevirksomhet inn i, og det fikk også økonomiske konsekvenser for meg å skrinlegge den romanen. Det er denne konsekvensen av virkelighetslitteraturen jeg ser på i boka som kommer på nyåret. Det er et spennende tema, for den juridiske praksisen her helt klar: som forfatter kan du i prinsippet gjøre omtrent hva du vil. Men som menneske? Det er flere hensyn å ta... Det har allerede vært masse debatt om dette, og jeg syns det er et spennende tema å gå inn. Ironisk nok er de første tekstene i verdenslitteraturen lovtekster, som Bibelen for eksempel. Via de 10 bud blir vi fortalt hva vi bør gjøre. I dag er samtidslitteraturen lovløs – en forfatter kan skrive det hun vil.

Hvor mye i denne boken er hentet fra ditt eget liv?
– Nei, det er jo nettopp det. Det trenger jeg verken si eller forsvare. Hva er virkelighet? Det er ulikt for hver person, for det finnes jo alltid helt ulike sider av en virkelighet. Den objektive sannheten er at om jeg skriver historien om deg og meg, så er den bare sann for meg. Det finnes egentlig ingen objekt sannhet, bare subjektiv persepsjon.

Hva betyr bibliotekene for deg?
– De har alltid betydd masse. Som forfatter har jeg alltid jobbet hjemmefra, og det har vært godt å ha et bibliotek å gå til. Før koronaen satt jeg faktisk en del på biblioteket i sentrum, og for meg ble det litt krise da det måtte stenge. Vi var hjemme hele familien på fem, og jeg kjente ofte på et behov for å stikke en tur på biblioteket. Som institusjon er det dessuten et helt fantastisk tilbud og en viktig forutsetning for demokratiet. Det er kanskje det mest demokratiske vi har: et sted der absolutt alle har tilgang til kunnskap.

Deichmann Bjørvika har jo også endelig åpnet. Er du spent?
– Ja, gleder meg veldig til å se det, men jeg må si at jeg også var veldig glad i gamle Deichmann. Det var helt nydelig! Som forfatter kan man føle seg litt truet av den digitale dreiningen bibliotekene tar; at folk går dit for alt mulig annet enn bøker. Men jeg ser jo samtidig at det ikke er noen vei utenom og stoler på at bibliotekarene er flinke formidlere.

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– «Elskeren» av Marguerite Duras var min første store leseropplevelse som unge voksen. Det er også en roman som leker med virkelighetshistorien.

Hva gjør deg lykkelig?
– Hverdagslykke for meg er å gå ut i hagen med en kopp nytraktet kaffe og vite at jeg ikke skal levere noe den dagen.

Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg kan skeie ut i alle sjangre og på alle nivå. Jeg koser meg med å spise og drikke og å sluke tv-serier.

Nettopp! Hva er ditt beste serietips nå?
– Normal People! Den har noe eget ved seg og er så skjønn.

Les også: – Det er den typen råd du får seint på kvelden fra folk

Er det noe du angrer på?
– Å, ja. Selvfølgelig. Jeg angrer på masse. Men det meste vil jeg helst ikke snakke om, og i hvert fall ikke i avisen.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Viljestyrke. Er det en superkraft? Jeg har i hvert fall veldig lite av det.

Hvem var din barndomshelt?
– Jeg vet ikke om det teller som helt, men som 10-12-åring var jeg veldig opptatt av den spanske discoduoen Baccara. Jeg hadde en lek med en venninne der vi var inne i klesskapet, og vi fikk velge hvem vi skulle være, hvor gammel og hvem vi skulle være gift med. Vi fikk velge annenhver gang, og man kunne ikke velge det samme. Det gjeveste var alltid å være 17 år, gift med ham som spilte hovedrollen i tv-serien «Tsarens kurér» og aller best var det å få være brunetten i Baccara.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Det siste året ha det vært veldig mange viktige debatter, og Black Lives Matter er mest aktuelt nå. Det syns jeg er et viktig budskap. Det å gå i tog er ikke helt min greie, derfor er jeg veldig glad for alle demonstrasjonene som nå foregår digitalt. Da kan jeg være med overalt.

Hvilke tre personer ville du invitert til middag?
– Quisling ble henrettet før han fikk fortalt alt. Der tenker jeg mye gikk tapt for evigheten, og derfor skulle jeg gjerne slått av en prat med ham. Jeg innbiller meg at han sikkert snakket fransk, så vi kunne også invitert min favorittforfatter Marguerite Duras. Og da tenker jeg vi like gjerne kunne fått med oss Simone de Beauvoir, så kunne alt gått på fransk.

Følg Demokraten på Facebook!

Mer fra Dagsavisen