Hver tredje Frp-velger er borte

Fremskrittspartiet har mistet en tredjedel av oppslutningen på ett år. Om nedgangen fortsetter, vil partiet kunne gå ut av regjeringen, tror valgforsker.

Det er et skadeskutt Frp som forbereder seg til landsmøte på Gardermoen til helgen. Gjennomsnittet av opinionsmålingene viser at partiet har falt fra 15,8 til 10,6 prosent oppslutning fra april 2018 til i dag, sier tall fra nettsiden Pollofpolls.no.

Det er den nasjonale målingen, som tross alt ligger over 10 prosent. På målingene foran kommunestyrevalget i høst har ikke Frp vært over 9 prosent de siste fire ukene.

Spørsmålet er hvor langt partiet tåler å falle før det får konsekvenser for regjeringsdeltakelsen.

– Vi har sett før at når oppslutningen til Frp begynner å bikke, begynner det å rykke veldig i bakfoten, sier statsviter Bernt Aardal til Dagsavisen.

Partiet har under hele regjeringsprosjektet vært opptatt av å ikke gå i SV-fella, sier Aardal – altså å ikke la seg fange av regjeringsdeltakelse selv om oppslutningen faller.

Et dårlig valgresultat i høst kan dermed få dramatiske konsekvenser.

Dagens leder: Sivs strådamer

Skandaleår

Den dalende oppslutningen kommer etter det som har vært et vanskelig år for partiet: Stortingsrepresentant Ulf Leirstein, som nå har meldt seg ut av Frp, ble tatt for å ha sendt pornografi til en mindreårig, Sylvi Listhaug ble tvunget til å gå av som justisminister. Per Sandberg reiste til Iran med kjæresten og brøt sikkerhetsreglene, og måtte gå fra fiskeriministerposten.

Det stanser ikke der: Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari er siktet for bedrageri etter å ha levert fiktive reiseregninger til Stortinget, og justisminister Tor Mikkel Wara gikk nylig gå fra regjeringen etter at samboeren ble siktet for å ha tent på familiens bil i den hensikt å kaste mistanke på andre.

Den siste uka har partiet forsøkt å komme på offensiven. Frp har fylt offentligheten med sin paradegren: Utspill om innvandring.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil straffe firedobbelt

Sylvi Listhaug, som er innstilt som første nestleder i partiet foran landsmøtet, gikk tirsdag ut i Aftenposten med en foreløpig konklusjon fra Frps innvandrings- og integreringsutvalg, som Listhaug leder:

Frp ser til Danmark og ønsker å innføre dobbel straff i kriminelt belastede miljøer, og dobbel straff for handlinger utført av gjengmedlemmer – og firedobbel straff om gjengmedlemmet begår kriminelle handlinger i definerte straffsoner, som typisk er innvandringstette områder.

1. mai brukte Listhaug til å gå inn for innvandringsstopp i alle kommuner som har mer enn 15 prosent innvandrere. Til Dagbladet sa Listhaug og Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsperson i Frp, at Frp krever et innvandringsregnskap for å få alle kostnader ved innvandringen på bordet.

«Ingen sympati»

Samme Helgheim sa følgende til Dagsavisen i et intervju er Helgheim fortalte om sin økonomiske støtte til den innvandringskritiske bloggen Resett:

«Det skal svært mye til å finne noe som helst positivt ved innvandring hvis man ser på det rent politiske».

På en pressekonferanse sa Listhaug følgende om kvinner som ønsker å komme hjem til Norge etter å ha deltatt i IS' forsøk på å etablere en islamsk stat:

«Vi har ingen sympati. Når man slutter seg til slike ideer, så fortjener man heller ikke tilgivelse».

Hun forsterket budskapet i talen sin i Drammen 1. mai.

NRK kunne melde at partiet vil kreve at kvoteflyktninger inngår en «verdikontrakt» om at de vil respektere ytringsfriheten og oppdra barna sine etter «norsk standard» for å få slippe inn i riket.

Les også: Smell for Høyre og regjeringen på ny måling

– Har overlevd seks år i regjering

Det vi ser er åpenbart et forsøk på å få ballen tilbake på egen banehalvdel, mener Aardal.

– Det Frp gjør kalles ofte, litt nedsettende, å trekke innvandringskortet. Dette er et saksfelt som ligger helt i hjertet av partiet, og som har forent Frp tidligere, sier han.

Aardal viser til forrige stortingsvalg. Da kom Frp fra et dårlig lokalvalg, men fikk vind i seilene igjen på grunn av flyktningkrisen høsten 2015.

– Der ligger det jo også et håp for Frp. Frykten for lav oppslutning og relativt dårlige resultater i lokalvalget kan være noe dempet av at de har opplevd dette tidligere, sier Aardal.

Det store spørsmålet er: Hvor lavt er for lavt? Hvor ligger grensa for hvor lavt grasrota i Frp tåler å falle før murringen mot regjeringsdeltakelsen blir for høy?

– Det er viktig å huske på at Frp har overlevd seks år i regjering snart, og at medlemmene i det store og hele er fornøyde med resultatene de har oppnådd.

– Og vi journalister har skrevet saker som dette nærmest ukentlig i de seks årene.

– Nettopp. Det overraskende er at partiet har beholdt oppslutningen så godt som de faktisk har i denne perioden.

«Tørt på grasrota»

Aardal mener likevel det er flere ting som trolig gjør vondt for Frp fram mot valget. Partiet har vært protestpartiet framfor noen i Norge. Nå må de forsvare økte bompenger, og se at en protestbevegelse vokser fram utenfor partiet.

– En kilde sier til meg at «det er tørt på grasrota» i Frp, og at det skal lite til for at det skal begynne å brenne.

– Det ligger en fare for partiet der, absolutt. Hvis valgresultatet blir dårlig og samarbeidet i regjeringen blir vanskelig, kan det bli stor utålmodighet rundt regjeringsdeltakelsen, sier Bernt Aardal.