Nyheter

Høyspent om kraft i SV

Hvordan skal vi bruke Norges kraftoverskudd? I kjølvannet av Acer-debatten er det klart for full kraftkrangel på SVs landsmøte.

Skal SV stille seg kritisk til å eksportere kraft til utlandet, eller si ja til at norsk vannkraft er avgjørende for å omstille Europa til fornybar energi?

Det er kjernen i en av konfliktsakene som skal opp på SVs landsmøte til helgen.

I kjølvannet av Acer-debatten skal SV debattere hva kraftoverskuddet vårt skal gå til. Norsk tilknytning til EUs energibyrå var omstridt i fjor vår, blant annet fordi mange frykter at Norge ville miste for mye suverenitet til EU når det gjelder norsk vannkraft.

LES OGSÅ:Stortinget ga grønt lys for norsk medlemskap i EUs energipakke

Ny grønn industri

Konflikten i SV kommer til uttrykk i to forslag til uttalelser som skal debatteres på landsmøtet.

Enkelt forklart går det ene forslaget ut på at SV skal Klimautslippene steg til nytt rekordnivå i fjorvære kritisk til økt krafteksport til utlandet, det andre viser til at norsk kraftoverskudd også må gå til å omstille Europa fra kull og atomkraft, til fornybar energi.

Sosialistisk ungdom (SU) mener moderpartiet bør gå enda lenger, og si nei til alle nye kraftkabler til utlandet.

– Vi kan ikke få i pose og sekk. Vi må tørre å si hva som er viktigst å bruke norsk kraft til: å bygge et nytt, grønt industrieventyr i Norge, sier SU-leder Andreas Sjalg Unneland.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sluttdato for norsk olje

For Unneland haster det å bygge opp ny, grønn industri i Norge. SU vil nemlig sette en sluttdato for norsk oljeproduksjon i 2030.

– Vi må sette en sluttdato for oljen. Den kriseforståelsen har barn og unge tatt innover seg. Det viste klimastreiken forrige fredag der 40.000 tok til gatene, sier han.

Derfor utfordrer SU moderpartiet til å tydelig prioritere norsk kraftkrevende industri, framfor eksport av kraft.

– Hydros aluminiumsverk i Sunndal krever alene like mye kraft som Trondheim by, illustrer han.

SU-lederen mener norsk vannkraft i liten grad vil bidra til et energiskifte i Europa.

– I europeisk sammenheng utgjør den norske kraften en veldig liten andel. Jeg har liten tro på at Norge skal fungere som en slags grønn stabilisator for Europa. Da er det viktigere at vi kan bidra med industrivarer med lave utslipp, som ren aluminium eller norsk silisiumproduksjon, i konkurranse med mer forurensende industri fra land som Kina, sier Unneland.

LES OGSÅ:Kaski og Fylkesnes kjemper om toppverv i SV

Skiller Kaski og Fylkesnes

Kraftstriden skiller også de to kandidatene som strides om nestledervervet i SV.

Torgeir Knag Fylkesnes er med på forslaget som er kritisk til økt krafteksport til utlandet, og som vil bruke mer av kraftoverskuddet her hjemme.

– Dersom vi faktisk mener å fase ut petroleum må vi bygge annen industri. Da må vi bygge sentralnett til områder som har store industrimuligheter, men dårlig nett, mener Fylkesnes.

En ringerunde Dagsavisen har gjort viser at rundt halvparten av fylkeslagene støtter Fylkesnes, som er en av hele 19 forslagsstillere på uttalelsen.

Kari Elisabeth Kaski støtter den andre uttalelsen.

– Den er mer samlende og tar inn over seg standpunktene til både fagbevegelsen og miljøbevegelsen, sier Kaski.

– Rammer vanlige familier

Sentralstyremedlem Eirik Faret Sakariassen er uenig med Kaski, og mener SV skal si nei til NorthConnect-kabelen til Skottland, slå fast at krafta bør være offentlig eid og brukes til å bygge opp nye, norske industriarbeidsplasser.

– Det blir avgjørende for å sikre flere grønne arbeidsplasser at vi bruker kraften nasjonalt for å bygge opp ny industri, sier Sakariassen.

– Jeg mener også det er viktig å anerkjenne hvordan svingende og høye strømpriser rammer vanlige familier, legger han til.

I uttalelsen Sakariassen og Fylkesnes støtter, hevdes det at etter Norges tilknytning til EUs energibyrå Acer, så risikerer vi at regningen for kommersiell krafteksport blir sendt hjem til norske forbrukere, på toppen av økte strømpriser.

LES OGSÅ: Klimautslippene steg til nytt rekordnivå i fjor

Norsk kraft til Europa

Leder av Oslo SV, Sunniva Holmås Eidsvoll, mener det ikke er riktig dersom inntektene fra krafteksporten brukes til å redusere folks nettleie.

– Høye strømregninger for folk i dag løses ikke ved å si nei til utenlandskabler flere år fram i tid. Da må vi heller øke ytelser som bostøtten, sier Oslo SV lederen.

Hun støtter ikke uttalelsen fordi hun mener den inneholder faktafeil.

– Det er ikke slik at så lenge vi har kabler så sender vi all kraften vår ut av landet. Vi driver med kraftutveksling. Har vi tørre år kan vi risikere å ha kraftmangel, om vi ikke kan bruke kraft fra våre naboland, sier Eidsvoll, som har jobbet som kraftanalytiker i Statkraft.

Skal Europa klare å omstille seg fra kull og atomkraft til fornybar energi, så er europeerne avhengig av et fleksibelt kraftsystem med forutsigbar vannkraft i bunn, mener hun.

– Hvor mye energi du får fra sol og vind varierer gjennom hele døgnet, og strøm er slik at den må brukes når den produseres. Den er ikke like enkel å lagre. Mens vi kan ha vannkraft lagret i vannmagasinene våre. Kraftutveksling trenger både vi og våre naboland for å kunne omstille oss til fornybarsamfunnet, sier Eidsvoll.

Les også:

Mer fra Dagsavisen