KRIMSJEF: Rune Albertsen i Fredrikstad-politiet.

Har bremset narkorekrutteringen i Fredrikstad

Mindre åpenlyst kjøp og salg, mindre vold innad i miljøet og færre som rekrutteres til narkotikaens mørke bakgård. Slik er utviklingen i Plankebyen over flere år, ifølge politiet.

Krimsjef Rune Albertsen i Fredrikstad-politiet er klar på at byen fortsatt har et betydelig narkotikaproblem, men han ser likevel at utviklingen går i riktig retning på flere områder de siste 10-15 årene.

– Omfanget av rusmiljøet i Fredrikstad har vært ganske stabilt i perioden, er vår oppfatning, men foruten at det ikke har vokst ser vi også andre positive tendenser som følge av politiets kontinuerlige bekjempelse av narkotika. Tidligere var omsetningen mer åpenlys og preget av ansamlinger av kjøpere og selgere, forteller Albertsen.

Han beskriver situasjonen for drøyt ti år siden som at enkelte steder i byen var faste samlingspunkter, noe som opplevdes skremmende for mange.

– Det var et ordensproblem, mens den åpenlyse omsetningen i bybildet er nå betydelig redusert, fortsetter han.

Mindre rekruttering

Torvbyen, busstorvet, Evjekaia om sommeren og utelivsstedene er de vanligste arenaene for omsetningen som fortsatt foregår i det offentlige rom. Politiet ser flest fordeler ved at det meste av omsetningen har flyttet seg bort fra bybildet og inn i private boliger.

– Det negative er at det er vanskeligere for politiet å holde oversikt over miljøet og hvem som til enhver tid er aktive selgere. Den største fordelen ved at omsetningen stort sett er borte fra bybildet er at åpenlys omsetning fører til mer omsetning av narkotika og større rekruttering til det tunge rusmiljøet, fordi en åpenlys omsetning fører til større tilgang og tilgjengelighet, forklarer han.

Les også: Bekymring for rusmiljøet - voldtekter, overgrep og prostitusjon

I samme periode har politiet prioritert hardest å bremse nettopp rekrutteringen av unge brukere og selgere – og lyktes.

– Det har vært det aller viktigste, slår Albertsen fast.

– Russisk rulett

Gjennom målrettet og bredt tverrfaglig samarbeid med kommune, skoler og fritidsklubber, har politiets egen ungdomsgruppe i større grad vært til stede der ungdommen ferdes. Ordensmakten har jevnlig møter med både ungdomsskoler og videregående skoler. Ikke minst bruker politiet sosiale medier stadig mer aktivt for å avdekke avtaler om kjøp og salg av narkotika blant unge.

– Inntrykket er at ungdom i dag er mer målrettede og bevisste, mens det kanskje var flere uten en klar retning før. Utfordringen i dag er at en del unge har oppfatningen at cannabis ikke er farlig. Til dem har vi en tydelig oppfordring om å søke faktabasert og troverdig informasjon om potensielt skadeomfang ved narkotikabruk. Og husk at det er russisk rulett å teste ut. Veien videre til tyngre stoffer kan være kort, men vi kan ikke vite hvem cannabisbruk har størst effekt på, understreker krimsjefen, og retter enda en advarende pekefinger til dem som likevel er fristet:

– Det er fryktelig dumt å utsette hodet og kroppen for noe så destruktivt som narkotika i den viktigste utviklingsperioden i livet, både fysisk og mentalt. Svært mange i psykiatrien, for eksempel, har rusbakgrunn.

Få lokale bakmenn

De tyngste rusmisbrukerne blir stadig eldre, samtidig som rekrutteringen minker. Tidligere var det en kjent sak at narkotikamiljøet var mer utbredt blant elever ved Glemmen videregående skole enn ved Frederik II, men det er ikke lenger tilfelle etter tett samarbeid med skolen.

Politiet har også prioritert hardt de siste årene å redusere bruken av vold og trusler innad i narkotikamiljøet.

– Dette er jo ikke noe folk ellers merker noe til, men det skaper utrygghet og fører noen ganger til skader for dem som er i miljøet. Derfor får vi også ofte tips fra miljøet direkte om hvem som er mest utagerende, slik at vi får «luket dem ut». Nå har vi færre alvorlige voldshendelser i det tunge miljøet enn før og sammenlignet med en del andre byer, forteller Albertsen.

De fleste som selger i Fredrikstad gjør det for å finansiere eget misbruk, mens bakmennene gjerne holder til andre steder. Den typiske kjøperen skiller seg gjerne ikke så mye fra den typiske selgeren: Voksne kvinner og menn uten jobb og med en vanskelig barndom bak seg eller med andre traumatiske opplevelser på veien.

– Dog er selgeren gjerne midtveis i et liv med misbruk – etter å ha holdt på en stund og før man blir for sliten, slutter Albertsen.