Nyheter

Gjellestadskipet har vært plyndret

Historiske tyver har tatt med seg våpen og andre verdigjenstander fra skipsgraven.

Bilde 1 av 11

– Vi har funnet helt tydelige tegn på gravplyndring, sier arkeolog og utgravingsleder Christian Løchsen Rødsrud.

Sporene etter vikingbegravelsen på Gjellestad har allerede avslørt en spennende historie om hva som foregikk da skipet ble lagt til hvile like ved Jellhaugen i Halden en gang etter år 733 e. Kr, for mer enn tusen år siden.

– Begravelsen har vært en stor begivenhet. Først har de gravd ut en skipsformet grøft som de har lagt skipet oppi, forteller arkeolog Christian Løchsen Rødsrud engasjert.

– Så har selve begivenheten funnet sted på dekket av vikingskipet. Der har de bygget et rom, der skipet er bredest. I dette gravkammeret har de avdøde for likskue i mange dager. Det har blitt ofret dyr, og holdt seremonier for de døde.

Han forteller at de også har gjort funn av et stolpehull oppe ved baugen på skipet, noe han tolker som at det kan ha vært en iscenesettelse der skipet har skullet se ut som det har vært fortøyd.

Undersøkelsene de har gjort så langt, viser at det også har vært gravd en rund grøft rundt skipet, som vises tydelig på bildene fra georadaren, og denne grøften har trolig også spilt en rolle i begravelsesseremonien.

Etter at alle seremonier var ferdig holdt, ble det anlagt en gravhaug over skipet. Selve haugen ble fjernet på 1800-tallet, og da forsvant også skipets for- og akterstevner.

Les også: Har gjort hundrevis av funn på Gjellestad (Demokraten+)

Arkeologene har funnet de første levningene etter dyreoffer i Gjellestadskipet.

Arkeologene har funnet de første levningene etter dyreoffer i Gjellestadskipet. Foto: Gry Catinka Wold

Plyndret av gravrøvere

Gravplyndring har ikke vært uvanlig opp gjennom historien. Norrøne sagaer forteller at haugbrott (å bryte haugen) var en relativt vanlig ting å gjøre i vikingtiden.

– Dette har skjedd i andre skipsgraver, både Osebergskipet og Gokstadskipet ble plyndret før de ble utgravd, forteller Rødsrud.

Nå har de altså funnet spor etter spadestikk inn i skipsgraven på Gjellestad. Dette er gjort for lenge siden, men akkurat når, har de ikke slått fast ennå.

– Spadestikkene går inn fra vestsiden på skipet, og de har jobbet seg inn mot sentrum av skipet der gravkammeret var. Det betyr at de må ha visst om verdiene som lå der, om det var våpen eller andre verdifulle gjenstander, forteller Rødsrud.

Han sier at det mest sannsynlig er plyndret enten i skipets samtid, slik som Oseberg og Gokstadskipet, som ble plyndret 50 - 100 år etter at gravhaugene ble anlagt.

– Men vi vet også at bøndene fikk fjernet tre gravhauger her på Jellestad på 1800-tallet. På den tiden har man antakelig erkjent at det var en båt. Ifølge arkeolog Erling Johansen var den “mindre enn et skip”. Det kan enten bety at det har vært gravlagt andre båter her, eller så er det nærliggende å tro at man visste at det lå en båt i gravhaugen her.

OBS: SE STOR BILDEKARUSELL I TOPPEN AV SAKEN

Christian Løchsen Rødsrud peker på stedet der spadestikkene går inn i skroget på vikingskipet. Foto: Gry Catinka Wold

Den ypperste eliten

Vi kjenner i alt til rester etter 15 skipsgraver fra vikingtiden i Norge. De fleste er i dag kun fragmentarisk bevart. Andre mulige vikingskip vises på gamle flyfoto som avtrykk og vekstspor i åker. Disse kan være delvis bevart, men også dette er usikkert, skrev Zanette Glørstad, Frode Iversen og Hanne Aannestad ved Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, i en kommentar i Aftenposten da vikingskipet ble funnet i 2018.

– Skipsfunnene er relativt få, men båtgravskikken er vanlig langs kysten av Norge og østkysten av Sverige, og det er også funnet båtgraver fra vikingtiden på De britiske øyer og Island, skriver de.

I kronikken spekulerer de rundt hvem det kan være som er begravet i Gjellestadskipsgraven, og nevner at basert på tidligere funn, som Gokstadskipet, kan det like gjerne være en dronning som en konge. Navn som Sigrid Storråde og Olav Tryggvason nevnes.

– Trafikk over vann var den raskeste fremkomstmetoden i vikingtiden. Det var svært få personer som disponerte et vikingskip, og som i tillegg kunne gravlegges i et slikt skip. De - eller den - som er begravet her må ha tilhørt den ypperste eliten i vikingtiden, og de har markert seg med en begravelse vi sjelden har sett maken til i Norge, forteller Rødsrud.

Har funnet beinrester

Arkeologer funnet levninger av dyr under utgravningen. De ligger nokså høyt opp i skipet, ifølge avisa Uniforum.

Rødsrud sier til avisa at funnet ikke er overraskende. Det ble blant annet funnet levninger etter mange okser og hester i både Oseberg- og Gokstadskipet.

Funnet er gjort ved stedet hvor gravrøvere en gang har tatt seg inn i skipet, og Rødsrud er litt overrasket over at beinrestene har blitt funnet såpass høyt oppe i skipet.

ꟷ Kanskje ligger beinrestene her fordi de har blitt flyttet på av gravplyndrerne, sier han til Uniforum.

Utgravningen av Gjellestadskipet på Viksletta utenfor Halden har pågått for fullt siden 26. juni etter at det ble oppdaget en skipsform under bakken i 2018. Utgravningene har vist at skipet er rundt fire meter bredt og 19 meter langt. Med stevner har skipet vært omtrent på størrelse med Osebergskipet, ifølge arkeologene.

Myten om kong Jell

Ifølge den lokale myten skal Jellhaugen, den ni meter høye gravhaugen som ligger rett sør for Gjellestadskipsgraven, ha vært reist over en «kong Jell» og skipet hans. Haugen er ikke arkeologisk undersøkt, men i 1968 og 1969 fikk arkeologen Erling Johansen gravd en søkesjakt inn mot midten av haugen. Her fant han en kjernerøys midt inne i haugen, skriver Wikipedia.

Inne i haugen var det spor av en ganske enkel branngrav som er karbondatert til mellom 426–598 e.Kr., det vil si i overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid. Johansen fant også spor av en gravplyndring som likeledes er datert. Der slo prøven ut på 692–896 e.Kr. Det er derfor ikke korrekt å datere haugen til vikingtid, og den rommer heller ikke noen skipsgrav.

Gravplassen og kaupangen

På Gjellestad er det også funnet spor etter langhaug på minst 35 meter, tre monumentale hauger, 14 gravplsser, spor etter takbærende stolper til fem langhus samt seks til åtte mindre hauger. Selv om en tidligere visste at det fantes gravminner på jordet, har flere av haugene vært ukjent i moderne tid.

Det 44 dekar store jordet rommer flere gravplasser og Jellhaugen. Andre gravhauger har blitt jevnet med jorda etter hundrevis av år med jordbruk.

– Dette er en nekropol, en gravplass. En samling med graver, og en skipsgrav. Dette er ikke noe stort jorde. Men selv på dette jordet, er det altså funnet så mye. Og sånne jorder er det mange av, har konservator Per Erik Gjesvold i Viken fylkeskommune forklart til Demokraten.

På 1860-tallet skal det på jordet mellom Jellhaugen og tunet på Jellestad gård ha blitt funnet båtrester og en hellelagt grav med skjelett som ble gravd ned igjen.

I dag ligger funnstedet av gravplassene omkring én kilometer fra havet. På den tiden de ble anlagt, var imidlertid havnivået 4,5 meter høyere, og avstanden til sjøen 650 meter. Ved flo sjø kunne en derfor føre båter på elva på stedet nesten fram til gravplassen.

Arkeologene mener det er sannsynlig at Gjellestad kan ha vært en kaupang (en handelsplass) slik som den ved Gokstadhaugen ved Sandefjord i Vestfold.

Les også:

Mer fra Dagsavisen