Nyheter

Gjellestadskipet: Har gjort hundrevis av funn

– Denne utgravingen er unik for alle som jobber her, sier utgravingsleder Camilla Cecilie Wenn.

Bilde 1 av 4

Det var klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) som satte første spadetak for utgravingen av Gjellestadskipet i slutten av juni.

I ukene som har gått, har det blitt mange spade- og gravemaskintak når et 20-25 centimeter tykt lag med matjord er fjernet fra et 350 kvadratmeter stort felt over der vikingskipet ligger begravet.

Jorda som fjernes blir såldet (siktet og skylt), slik at fragmenter og eventuelle gjenstander blir registrert og katalogisert.

Allerede har utgravingsteamet gjort hundrevis av funn.

– Det er uvanlig å finne så mye på en utgraving fra jernalderen. Denne utgravingen er unik for alle som jobber her - både på grunn av funnene, men også fordi det er første gang på over 100 år at en skipsgrav åpnes i Norge, sier utgravingsleder Camilla Cecilie Wenn fra Kulturhustorisk museum.

Bakgrunn: Fant vikingskip på Halden-jorde - en verdensnyhet

Frode Rekve fra sidelinja: Vikingskipet dukker opp

Et puslespill

Wenn anslår at de til nå har flere enn 100 funnposer med funn av varierende kvalitet og størrelse. De tar vare på funn helt ned i fire millimeter, og alle funnene registreres slik at de kan lage et spredningskart. Etter hvert blir de også tilgjengelige for publikum i en gjenstandsbase.

– I posene er det stort sett jernbiter, bein, keramikk og slagg fra jernproduksjon, sier hun.

Gjellestadskipet er så nedbrutt at arkeologer og forskere har forventet at skipet blir hentet opp i småbiter. Undersøkelsene i fjor (ekstern lenke) viste at bare kjølen på skipet er bevart og intakt, men at den er sterkt angrepet av sopp. Hovedårsaken til nedbrytningen er senkning av grunnvannsspeilet som tillater oksygen å trenge helt ned til kjølen av skipet.

– De bitene vi finner er såpass utsatt for korrosjon, at de blir røntget. På den måten får vi et klarere bilde av hva det har vært.

– Du sier dere har funnet beinbiter. Kan det være menneskelige levninger i graven?

– De bitene vi har funnet, er av brent bein, som holder seg mye bedre enn ubrent bein i jorda. Dette var et gravfelt eller en nekropol, en by for de døde, med minst 14 gravhauger. Men det er sjelden man finner bevarte levninger i denne typen graver, og vi forventer ikke det her på grunn av jorda det ligger i. Spesielt ikke hvis det er inhumasjonsgraver, altså ikke-brente levninger. Har kroppene blitt kremerte, altså brent, er beina allerede så ødelagt at de ikke brytes ned videre på samme måte som ubrent bein, og det er større sjanse for at vi kan finne beinrester.

Les også: Vet du hva ringen rundt Gjellestadskipet er?

Ikke åpent for besøk

Wenn sier at utgravingen er så spesiell at det er like mye metodeutvikling som det er utgraving.

– Vi pleier ikke å gå gjennom matjorda på denne måten. Såldekassene har vi bygget selv, og de er portable slik at vi kan flytte kassene etter jorda, og ikke flytte jorda til kassene.

Matjorda har blitt gravd opp etter et rutenettsystem, og ligger nå fordelt i 350 småhauger oppå filtduker.

– Nå er vi ferdige med å ta opp jorda, og forventer å bruke rundt tre uker på å søke gjennom alt. Vi har latt det ligge et tynt lag med matjord over funnstedet for å beskytte det, men det er ikke mer enn et par centimeter ned til der vi regner med at toppen av skipet er. Det dypeste av skipet ligger rundt 50 centimeter ned.

Foreløpig er ikke utgravingen åpen for besøk.

– Dessverre kan vi ikke ha åpent for publikum nå. Men det blir trolig omvisninger fra uke 30, sier Wenn.

Opplysninger om arrangementet, og påmelding, vil bli tilgjengelig på Kulturhistorisk museum sine nettsider.

PS! Du leser nå en artikkel tilgjengelig for alle. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen