Nyheter

Frykter store negative konsekvenser av forslag til arealplan

Lokale byggmestere mener forslaget til ny arealplan for Fredrikstad kommune handler for mye om fortetting i sentrum, og spår store negative utslag både for egen bransje og lavinntektsfamilier dersom den blir vedtatt i dagens form. Nå ber de politikerne åpne for mer eneboligbygging.

– Hovedbudskapet vårt er at det ikke er for sent å gjøre endringer. Det er fullt mulig å få til en løsning som gjør at alle blir fornøyd, og at de lokale byggmestrene fortsatt kan ha et livsgrunnlag, sier leder Frank Pedersen i Byggmesterforbundet region Østfold.

Denne uken inviterte han og Fredrikstad Byggmesterlaug samtlige bystyrepolitikere til et informasjonsmøte, der de la fram hvilke konsekvenser de mener forslaget til ny arealplan for Fredrikstad kommune i perioden 2020 til 2032 vil få for små og mellomstore lokale aktører i byggebransjen.

– Vi har skrevet høringssvar og klaget på innspill, men føler at vi ikke blir hørt. Til nå har vi kun forholdt oss til kommuneadministrasjonen, men vi har ikke kommet innpå politikerne, og vi føler ikke at vi ber om så mye, sier Pedersen.

– Slår feil ut

I arealplanen, som nå er ute på andre gangs høring, foreslås det blant annet at 60 prosent av de nye boligene i planperioden skal bygges i byområdet, 30 prosent i tettstedet og 10 prosent i lokalsentrene.

Byggmesterforbundet mener det legges opp til en for stor grad av fortetting i sentrum og store leilighetsprosjekter.

– Vi forstår hovedtrekkene, men problemet er at et for ensrettet fokus på fortetting og knutepunktstrategi slår feil ut, det har man sett andre steder i landet. Markedet etterspør trehus og eneboliger i tillegg til leiligheter, så man klarer ikke å dekke boligbehovet med fortetting alene, mener Pedersen.

– Østfold er tradisjonelt sett et stort eneboligmarked, og her velger man å kutte nesten all eneboligbygging i Fredrikstad, det er ikke full stopp, men det er alt for lite med tanke på å opprettholde bransjen slik den er i dag, fortsetter han.

Les også: «Ønsker Fredrikstad-samfunnet en boligpolitikk for alle?»

Leder i Byggmesterforbundet region Østfold, Frode Pedersen, forteller at arealplanforslaget skaper stor frustrasjon blant lokale byggmesterbedrifter.

Leder i Byggmesterforbundet region Østfold, Frank Pedersen, forteller at arealplanforslaget skaper stor frustrasjon blant lokale byggmesterbedrifter. Foto: Hermund L. Kjernli

Reagerer på avslag

På bakgrunn av dette mener han arealplanforslaget rett og slett skaper frykt for overlevelsesevnen til de lokale byggmesterbedriftene.

– I alle fall den delen av bransjen som har spesialisert seg på utvikling og bygging av nye eneboligfelt, og det er gjennomsnittlig rundt 70 prosent av inntektsgrunnlaget for medlemsbedriftene våre i Fredrikstad, sier Pedersen.

I presentasjonen for bystyrepolitikerne ble det hevdet at over 90 prosent av de 320 innkomne forslagene til arealplanen har blitt avslått. Det ble også lagt fram konkrete eksempler på boligprosjekter som har blitt sendt inn av ulike byggmestere i distriktet, som Byggmesterforbundet mener har blitt avslått på feil grunnlag. Blant annet dreier det seg om tomter klassifisert som fulldyrket jord, når de ifølge byggmestrene ikke er det. Denne typen avgjørelser skaper stor frustrasjon, forteller Pedersen.

– Det fører til, og det er sitat fra flere av våre medlemmer i Byggmesterforbundet, at de ikke orker mer. De orker ikke jobbe i fem år med et prosjekt, og så ikke få det gjennom. De bedriftene vil rett og slett bli avviklet eller gå konkurs.

Og om ikke effekten vil slå ut umiddelbart, hevder han den i alle fall vil bli godt synlig innen få år.

– Det er ikke nødvendigvis snakk om at de fagarbeiderne som eksisterer i dag, blir arbeidsledige, for de store entreprenørene har også behov for arbeidskraft. Men vi taper kompetansen, og vi får ikke rekruttert nye. De store aktørene tar ikke det samme ansvaret som oss for å utdanne fagarbeidere i tømrerfaget, sier Pedersen.

Les også: «Arealplanen er en av de aller viktigste planene som kommunen har»
Les også: «Ap bør lære av sine feil»

– Dyre leiligheter

Samtidig peker de lokale byggmestrene på at fortettingsstrategien kan få uheldige utslag for økonomisk vanskeligstilte.

– Når man bygger dyre leiligheter, så har ikke alle råd til å kjøpe det. Da må man ha en relativt god inntekt pluss, og så må man være to. I 2020 er det mange som er skilt, som er enslige foreldre og sliter fra før av. På brygga i Fredrikstad koster nå en leilighet på 100 kvadratmeter 8,8 millioner kroner. Det har ikke jeg råd til, selv om jeg anser at jeg har en relativt godt betalt jobb, sier Pedersen.

– Ved å skru til for hardt, skaper man større gnisninger og problemer. I bunn og grunn er bønnen vår at det åpnes opp for litt mer eneboligbygging. Både med tanke på at lokale bedrifter i bransjen skal kunne overleve, og at folk skal ha mulighet til å etablere seg i en enebolig i Fredrikstad de nærmeste årene, legger han til.

Les også: «Vi må unngå å bygge boliger nært inntil etablert industrivirksomhet»

Gruppelederne Hannah Berg (Rødt) og Truls Velgaard (Høyre) mener møtet med byggmesterbedriftene var tankevekkende.

Gruppelederne Hannah Berg (Rødt) og Truls Velgaard (Høyre) mener møtet med byggmesterbedriftene var tankevekkende. Foto: Hermund L. Kjernli

Maner til varsomhet

Høyres gruppeleder Truls Velgaard syns det kom fram mange tankevekkende synspunkter i møtet med de lokale byggmesterbedriftene.

– Byggebransjen er blant de største næringene i Fredrikstad, og svært viktige for sysselsettingen. Da er det alvorlig å velge en fortettingsstrategi som svekker næringsutviklingen. Vi må gi langsiktighet til næringslivet, og hvis vi plutselig forandrer strategien vi har hatt på boligbygging de ti siste årene, er ikke det nødvendigvis noe som kan snus om igjen dersom vi etter to år finner ut at dette ble feil. Da står vi i fare for å ødelegge en viktig næring for byen, og det understreker bare hvor varsomme vi må være med å gjøre brå endringer i utviklingen av boligstrukturen, sier han.

Bekymringen rundt økte sosiale forskjeller, er også noe Velgaard tar på alvor.

– Samtidig er dette en veldig kompleks utfordring, og vi vet ikke helt hvordan det vil slå ut i praksis, men dette er ett av forholdene vi må tenke nøye gjennom. Dersom vi velger en strategi med ensidig fokus på fortetting i sentrum, og det bare gir plass til de som har mye å rutte med, vil det være en veldig uheldig utvikling.

Derfor er Høyre åpne for å legge til rette for økt grad av eneboligbygging enn det legges opp til i dagens arealplanforslag.

– Vi stemte for en mindre radikal omlegging av utviklingen i boligstrukturen enn det posisjonen fikk vedtatt da arealplanen ble behandlet i bystyret i desember, og møtet med byggebransjen gjorde oss ikke mindre sikre på at det er den riktige tilnærmingen, sier Velgaard.

Les også: «En sosial boligpolitikk er mulig»

– Aha-opplevelse

Også Rødts Hannah Berg, som sitter i posisjon i bystyret, mener møtet med byggmestrene var en vekker.

– Vi har hatt et veldig hardkjør før jul med både arealplanen og alt annet av planer, så det har ikke vært den store muligheten til å prate med folk om det. Det jeg har forholdt meg til så langt, er administrasjonen. Derfor var det veldig ålreit få presentert et annet syn, og se at det er så motstridende. Det var en liten aha-opplevelse.

– I vår politikk er vi veldig opptatt av at man skal beholde de små og ha et godt arbeids- og inntektsgrunnlag for alle, og selvfølgelig også jobbe mot de sosiale forskjellene. Det er en negativ trend for alle som skal inn på boligmarkedet at det blir så pressede priser, og det er en sammensatt utfordring. Dette er noe jeg må ta med meg tilbake til partigruppa, og så må vi nok se litt nøyere på arealplanen og diskutere med posisjonen om vi har landet på en ferdig løsning, eller om vi må ta en ordentlig runde til, sier Berg.

Hun er likevel skeptisk til å rokke for mye ved boligbyggestrategien i kommunen de kommende årene.

– Jeg syns overordnet at det høres fornuftig ut med en 60/30/10-fordeling, og så er jeg interessert i å se mer på å få inn en setning eller to om at man kan være mer fleksibel. Jeg tror i utgangspunktet det er lurt å fortette, men vi må gjøre det på en god måte for alle.

– Vi må gå mer inn og se på enkeltsakene, og det virker veldig knotete at et område som er markert grønt på kartet for alltid må være det, så at vi som politikere i større grad skal ta den jobben med å se på hva detaljene faktisk betyr, sier Rødt-gruppelederen.

Mer fra Dagsavisen