Frykter kirkebrann på Hvaler

På Hvaler ligger en av landets eldste kirker. Oppført dels i mur og dels i treverk, i romansk stil, en gang på 1100-tallet. En lokal og nasjonal skatt, valgt til Hvalers tusenårssted i forbindelse med tusenårsskiftet.

I over 900 år har den stått der, og gitt rom for alle livets faser, en stoisk og på mange måter traust konstruksjon som har tålt tidens tann meget vel. Men det er bare flaks, egentlig. Nå frykter menigheten for kirkens fremtid.

– Brann er et skrekkens scenario, sukker menighetsrådsmedlem Dag Plau. Nå kaller han menigheten til aksjon for bedre sikring av kirken.

LES OGSÅ: Hvaler er en brannbombe (Demokraten+)

Sauer og slanger

På Hvaler bugner det av kystlyng. Tørr kystlyng. Skulle det oppstå en gnist, er det ikke bare hyttelivet på Hvaler som kan ryke med, men også kirken, Skjærhaldens mest ikoniske byggverk.

Rett i bakkant av kirken og med armer som strekker seg ut over kirketaket, står løvtrær. Blandingsskogen som ligger i et belte bak kirken er vakker. Og farlig.

– Jeg frykter så klart det verste, sier Plau. Han fant fred der inne i kirken. Og trøst. Tida etter at kona gikk bort var tung. Det er fem år siden nå.

– Det var så godt å ha et sted å komme til, et sted å være. Å bare sitte der i fred og ro. Det er noe spesielt ved dette stedet.

Nå ønsker Plau å bidra med det han kan, for at bygget skal sikres mot brann.

– Jeg leste jo at beitedyr kan være en måte å holde kystlyngen frisk på, slik at den ikke tørker ut og blir så brannfarlig. Det kunne jo tenkes at man kunne fått satt sammen et kirkelig andelslag for sau, som kunne beite på lyngen.

Det glimter i øyekroken til den tidligere reklamemannen.

– Skal kirken drive med sau?

– Det er bare et forslag. Jeg kan foreslå hva som helst, og så er det opp til andre å vurdere hva de vil gjøre med forslagene, smiler han.

Ikke så veldig seriøst ment altså. Men skulle det gå i retning av enighet i Hvalers menighet om en saueflokk eller to på andel, så ville han ønske tiltaket hjertelig velkommen.

– Det er store områder med uutnyttede beitemarker, ikke bare på Hvaler, men i hele landet. Underskogen vokser opp og danner brannfarlig kratt. Skogene kryper nærmere kirkene våre og setter all vår kulturhistorie i fare.

LES OGSÅ: Hvaler-landskapet dør ut (Demokraten+)

Riksantikvaren kjøper slange

Ifølge Plau er åtte av ti middelalderkirker uten automatiske brannslokkingsanlegg.

– 80 prosent av norske middelalderkirker i stein har ikke automatisk slokkeanlegg. Hvaler kirke er i ferd med å bli blant kirkene som har, sier han.

Sammen med Hvaler kommune og Riksantikvaren, er Hvaler menighet nå i gang med å få på plass automatisk anlegg. Det krever imidlertid en større vannføring inn til kirken enn dagens, så nå jobbes det med fremføring av ny slange, som har større kapasitet enn den eksisterende.

– Å få automatisk brannslukking er en drøm. Nå er ikke stasjonen mer enn 500 meter unna, og responstiden er rundt fem minutter. Men vi så hva som skjedde i Frankrike, hvor fort det går. Det er gammelt trevirke, det er høyt under taket, og treet har tørket i nesten 1000 år, sier brannmester Jørn Bustgaard.

Han er ikke sikker på om de hadde klart å redde den hvis det tar skikkelig fyr.

FAKTA

Hvaler kirke

• En av Norges eldste kirker. Den ligger på Kirkøy utenfor Skjærhalden i Hvaler kommune, og tilhører Fredrikstad domprosti.
• Hvaler kirke er bygd i romansk stil på 1100-tallet
• Restaurert mellom 1953 og 1955. Da ble blant annet den gjenmurte sørportalen åpnet, kalkmaleriene ble restaurert og det ble bygget nytt sakristi
• Under restaureringen ble det for første gang i Norge utført en arkeologisk undersøkelse av grunnen under kirkegulvet. Det ble funnet en god del gjenstander. Det mest spektakulære var tilsammen over ett tusen mynter som er datert til middelalderen og inn i nyere tid. Over halvparten skriver seg fra perioden 1202-1387
• I forbindelse med tusenårsskiftet ble kirken og området rundt valgt til Hvalers tusenårssted.

Kilde: Wikipedia / Kunsthistorisk museum