Frykter dobbel byrde – masseproduserer influensavaksiner

Idet Europa, USA og andre land på den nordlige halvkule går mot høst er rekordmange influensavaksiner produsert, for å unngå at influensasesongen kommer som en ytterligere belastning på helsevesen og befolkning, midt i koronapandemien.

Bare i USA er produksjonen i år økt med 11 prosent i forhold til i fjor, ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Et stort nettverk av apotekkjeder har bestilt dobbelt så mange doser som i 2019, skriver nyhetsbyrået AFP.

Målet er å dempe trykket på sengeplasser i en tid da sykehusene også har mange covid-pasienter, og å hindre at personer både blir syke av influensa og koronaviruset.

Les også: 16 nye smittetilfeller i Fredrikstad

Veldig bekymret

I 2019 døde mellom 24.000 og 62.000 mennesker i USA av influensa. Nå er USA hardt rammet av koronapandemien. Landet har klart flest døde av covid-19 i verden; så langt 190.000 mennesker, ifølge Worldometers.

– Jeg er veldig bekymret for høsten. Folk tenker ikke på influensaen, folk tenker bare på covid, sier Lawrence Gostin ved Georgetown University i USA til AFP.

Lawrence Gostin. Foto: Chip Somodevilla / AFP

I USA ble 63 prosent av barna og 68 prosent av voksne over 65 år influensavaksinert i 2018-2019. USA er dermed blant landene i verden med høyest grad av influensavaksinering.

Også i Europa forbereder man omfattende influensavaksinering. I Italia har regionale myndigheter bestilt nesten 50 prosent mer enn i 2019, skriver The Guardian. Italia, som i koronaepidemien gikk gjennom noen svært kritiske uker i mars og april, særlig nord i landet, ønsker å unngå overbelastning av helsevesenet dersom koronaepidemien forverres kraftig igjen. Smittetallene øker der som i mange andre land i Europa.

I Norge har helsemyndighetene bestilt 1,2 millioner doser – 20 prosent mer enn i fjor. På grunn av stor global etterspørsel får ikke Folkehelseinstituttet tak i mer.

Omtrent 1,6 millioner barn og voksne i Norge hører til grupper med økt risiko for komplikasjoner av influensa. De som i Norge anbefales å ta influensavaksine er risikogrupper, helsepersonell, personer med nedsatt immunforsvar, beboere i sykehjem og eldreboliger og generelt voksne over 65 år. Det gis ingen andre råd om dette i år enn tidligere år.

Les også: Ekspert: Så tidlig kan folk flest i Norge trolig få koronavaksine (+)

Kom ikke i sør

Men vil årets influensasesong bli like omfattende som normalt? Det hersker det usikkerhet om.

Influensasesongen slår inn på vinteren i områder med temperert klima både i den nordlige og sørlige halvklode, ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO. Det er områder som verken har tropisk klima eller polarklima, og gjelder for eksempel både Europa, Nord-Amerika og de sørligste delene av Sør-Amerika, Australia og sørlige Afrika. I land med tropisk klima kan influensaviruset sirkulere året rundt.

Men årets influensasesong var knapt merkbar i land som nettopp er ferdig med vinter, som Sør-Afrika, Australia, New Zealand og deler av Sør-Amerika.

Trolig har alle tiltakene som ble innført på grunn av koronapandemien, som reiserestriksjoner, stengte forretninger og skoler, sosial avstand og munnbind, så godt som stanset smittespredning av influensa i år, skriver tidsskriftet Science.

Det samme kunne merkes i USA i mars, da restriksjonene ble innført. Det førte til at influensasesongen, som da gikk mot slutten, ble kuttet med fire til seks uker, sier Richard Kennedy, meddirektør ved Mayo-klinikkens vaksineforskningslaboratorium, skriver The Guardian.

Les også: 12 smittede etter privat selskap i Råde

Aldri skjedd før

Magasinet Science skriver om forskere i Sør-Afrika som i mars, da koronaepidemien for alvor skjøt fart, satte opp en plan for å forske på hvordan kombinasjonen av koronaviruset og influensaviruset ville slå ut i befolkningen. De ville blant annet finne ut av om det å bli smittet av det ene øker risikoen for det andre, og hvordan det går om man får begge deler samtidig.

Men influensasesongen, og svarene, kom aldri.

– Vi har gjort influensaovervåkning siden 1984, og dette har aldri skjedd før, sier epidemiolog Cheryl Cohen til Science. Noen tilfeller kan ha blitt oversett, men neppe så mye at man tror det har vært mange tilfeller.

Lignende har man hørt fra Australia, New Zealand og deler av Sør-Amerika.

Hva med nord?

Om den nordlige halvkule vil være like heldig, er derimot usikkert. Det at færre reiser mellom landene på kloden nå, og det at det ikke ble noen influensasesong i sør, kan virke dempende på virusspredning, påpeker flere eksperter, blant annet Pasi Penttinen, leder for programmet for influensa ved European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC).

Men i mange land i nord har koronatiltakene lettet nå, og dersom det ikke er sterke tiltak i oktober, november og desember, vil influensaen kunne spre seg lettere, påpeker virolog John McCauley, direktør ved Worldwide Influenza Centre ved Francis Crick Institute, ifølge Science.

Det er ikke mulig å fastslå et definitivt mønster for hvordan influensavirus beveger seg geografisk på kloden, ifølge WHO. Det dominerende influensaviruset varierer fra år til år, og det gjør også intensiteten og hvordan det slår ut, det vil si hvem som rammes og når.

Men i koronapandemien er det best å forsikre seg for å unngå kollaps i helsevesenet, mener ekspertene.

– Vi har ikke legemidler for å behandle eller forebygge covid, og vi har ikke vaksiner mot covid ennå. Men det vi har er vaksiner som kan bidra til å beskytte mot influensa, og influensavaksiner utgjør en veldig stor forskjell når det gjelder å lette presset på helsevesenet, sier Leonard Friedland, direktør for forskning og folkehelse ved den nordamerikanske vaksinedivisjonen av GlaxoSmithKline i The Guardian.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Demokraten!