Fredrikstad «preker» seg til mer heltid. Her deler de suksessformelen

Hvis du ønsker å jobbe heltid, skal Fredrikstad kommune hjelpe deg dit. Alt starter på «prekesjappa».

Av Aslak Bodahl/FriFagbevegelse

I ærverdige Villa Lykkeberg fra 1875 sitter det mellom 15 og 80 ansatte fra Fredrikstad kommune rundt møtebordene. Antallet varierer fra gang til gang. Praten går for det meste i hva heltid er, hvorfor det er så viktig å jobbe heltid og hvordan man som kommune skal få det til. Det kalles prekesjapper, og de er blitt avholdt én gang i måneden siden høsten 2017.

I denne villaen, som har vært i kommunens eie siden 1929, får alle ansatte i kommunen tid til å reflektere og diskutere sin egen jobbsituasjon. Det jobbes med holdninger og kulturendringer på alle plan, vaktplaner gjennomgås og ledelsen involverer tillitsvalgte og verneombud tidlig i alle prosesser. Det er «Team heltid», som består av prosessveiledere, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud, som koordinerer disse prosessene.

I dag er heltidsandelen i kommunen på 35 prosent mot 33 prosent da satsingen begynte.

Den store satsingen fra 2017 skal gi kommunen 80 prosent heltidsstillinger i 2029.

– Prekesjappene er involveringskunst, sier Pål Christiansen og Ole Martin Kolberg i «Team heltid» til FriFagbevegelse.

Les også: – Den beste satsingen jeg har sett, sier forsker

Eierskap til satsing

I byen ved Glommas utløp sitter to av de seks aktørene i dette teamet og snakker om eierforholdet de har til kommunens store satsing for alle ansatte. Pål Christiansen og Ole Martin Kolberg er begge hovedtillitsvalgte og organiserte i henholdsvis Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO).

I likhet med de fire andre medspillerne i teamet fra Norges sykepleierforbund (NSF), Delta og Hovedverneombud helse, har kommunen frigjort midler for at begge skal få jobbe med å sette heltid på dagsordenen.

For to år siden jobbet 62 prosent deltid i helse- og velferdssektoren i Fredrikstad kommune. I 2019 er andelen redusert til 60 prosent. Det går sakte framover. Christiansen og Kolberg, som har bakgrunn som fagarbeider og vernepleier, er glødende opptatt av prosjektet.

– Vi kaller det for en reise i kulturendring, og det har ikke vært snakket så mye heltid i kommunen noen gang. For å snu tankskipet, altså hele kommunen, må alle holde praten i gang og til enhver tid spørre hvordan det går. Mens andre kommuner setter i gang prosjektgrupper fordi det er så populært, kaller vi det for et program. Det ruller og går hele tida, sier de to hovedtillitsvalgte.

Dette er suksessformelen

Dette er, ifølge Christiansen og Kolberg, suksessformelen for å kunne skape og fylle flere heltidsstillinger.

De kommer med følgende råd til andre kommuner som ønsker å gjøre det samme:

• Ansatte må kjøpes fri for å jobbe med satsingen

• Kommunen må enes om et verktøy som alle bruker

• Det må skapes en arena for felles forståelse

• Det gjelder å involvere tillitsvalgte

• Langsiktighet. I Fredrikstad jobbes det i et tiårsperspektiv

• Satsingen må forankres fra topp til bunn

– Fredrikstad er den kommunen som har kommet lengst i å forstå og ta deltidskulturen på alvor, sa Fafo-forsker Leif E. Moland da han tidligere i år presenterte rapporten «En ny vei mot heltidskultur».

– Forankring, involvering og perspektiv er tre nøkkelord. Mye ble gjort på de seks månedene vi i Team heltid fikk til å gjøre et dypdykk med å presentere et opplegg uten at noen ledere var involvert. Resultatet ble et grundig arbeid. Vi hadde tid til å pønske ut hvert eneste ord, sier Christiansen.

– Hver eneste gang det oppstår en mulighet på en avdeling nå, tenkes det heltid. Hvem kan få økt stillingsprosenten sin? Hvordan kan vi fylle opp og endre turnusen? Det er spørsmål som ikke lå lengst framme i pannebrasken før. Det vil imidlertid ta tid. Hvis programmet hadde omfattet kun ett sykehjem, ville vi vært ferdig nå. Men dette gjelder over 4.000 ansatte i kommunen, sier Kolberg.

Skal ikke føle press

Hanne Karlsen er aktivitør og tillitsvalgt i Fredrikstad kommune. Hun tilhører den kategorien som tidligere har jobbet frivillig deltid. I en periode fra 2000 til 2012, da barna hennes fremdeles var små og ektemannen jobbet mye, var hun ansatt i en halvtidsstilling. Det passet bra.

– Barna mine hadde behov for en voksenperson hjemme. Det føltes riktig akkurat da, men ulempen var at jeg ikke fikk med meg alt som skjedde på jobb. Nå er det mer kontinuitet, og jeg holder med bedre oppdatert og får vært med på møter, forteller hun til FriFagbevegelse.

Hanne har gradvis fått økt stillingsprosenten sin, men da hun ble tilbudt å jobbe 90 prosent høsten 2017, vill hun helst jobbe fullt. Det ønsket fikk hun innfridd i mai i fjor.

– De som av forskjellige årsaker ønsker å jobbe deltid, må få lov til det, selv om det er mer vanligere å jobbe fullt nå. Boligkjøperne er yngre enn tidligere og trenger pengene for å klare seg, men det er ingen som skal føle seg presset til å jobbe heltid. Det er det mange som gjør nå, sier hun.

– Jeg fikk mye forståelse for at jeg jobbet halvtid da barna var mindre. Vi orket ikke det stresset som mange småbarnsforeldre opplever. Heltid er ikke noe som man må bli tvunget til. Jeg synes det må være opp til hver enkelt arbeidsplass, sier Karlsen, som er full av lovord om satsingen i kommunen.

– Det er mer oppmerksomhet om heltid, og flere jobber nå i fulle og hele stillinger. Jeg fikk en aha-opplevelse etter å vært med på prekesjappe. Da ønsket jeg også jobbe mer, sier hun.

Hanne Karlsen er aktivør i Fredrikstad kommune og har tidligere jobbet frivillig deltid.
Foto: Aslak Bodahl

Hanne Karlsen er aktivør i Fredrikstad kommune og har tidligere jobbet frivillig deltid. FOTO: Aslak Bodahl

Preking som endringsverktøy

Det som skjedde i 1987 var en systemfeil, ifølge Arne Øren. Han er Ap-politiker og leder for helse- og velferdsutvalget i Fredrikstad kommune. Det oppsto hull i turnusen da de ansatte gikk fra å jobbe tre helger på seks uker til to helger på seks uker. Hullene ble deretter tettet med mange små stillinger.

Snart to år etter oppstarten høsten 2017, har mer enn 2.000 ansatte i alle organisasjonsledd – fra rådmann og ordfører via HR-rådgivere og økonomer til hjelpepleiere og barnevernspedagoger – deltatt i mer enn 150 prekesjapper. Prekingen i disse sjappene er tuftet på vedtak i bystyret og enighetsprotokoller med fagforeningene. Alle i kommunen skal rett og slett med. Virkemidlene for å nå målet oppsummeres med tre ord: Refleksjon, utforskning og felles forståelse.

– Ikke siden den norske arbeidsuken ble forkortet fra 40 til 37,5 timer i 1987, har kommunen hatt en bedre måte å samhandle på, melder Christiansen uten å nøle.

Men hvorfor er heltid så viktig? Heltid gir bedre tilbud til brukerne og fremmer likestilling. Det er forbundet med stabilitet og trygghet, poengterer de to hovedtillitsvalgte.

– Problemet med deltid angriper hele samfunnsstrukturen, sier Kolberg.

Det skjer noe rundt bålet

Prekesjappene har hittil involvert et bredt kommune-lag – fra medlemmene i over 50 HMS-grupper i helse og velferd via politikere, HR-rådgivere og andre i stabsfunksjoner til hjemmesykepleien og ansatte ved omsorgssentrene, sykehjemmene og tjenester for funksjonshemmede.

Hver gang det er prekesjapper i den gamle Lykkeberg-villaen, er det som om de ansatte samles rundt bålet. Det er i hvert fall metaforen som blir brukt om disse vellykkede stundene. Det skjer nemlig noe med ansatte som skyver bort stillingen sin og fordyper seg i samtalene.

– Vi har en uformell tone, tar i buk øvelser for å bryte opp og bli kjent og får fjernet alle forstyrrende elementer. Det bærer frukter når posisjonene man innehar viskes ut, forklarer Kolberg.

– Målet er å finne en felles forståelse om hva dette dreier seg om. Vi ønsker å ha det gøy på jobb og gi brukerne gode tjenester. Alle er med, og det er ingen som ligger i skyttergravene, sier Christiansen.