Fredrikstad i tet på fosfor-utvinning

Flere og flere land erklærer unntakstilstand som følge av klimakrisene. I Fredrikstad skal bioreaktoren på Cicignon, som Demokraten omtalte i april, fange karbon og fosfor fra avløpsvann. Det inneholder store mengder fosfor, og per i dag blir bare små mengder resirkulert.

– Slik det er i dag står kommunalt vann, avløp og avfall for omkring 13-14 prosent av CO2-utslippene fra kommunalsektoren. Det er ikke bærekraftig, sa Jenssen til Demokraten 27. april.

Slik fungerer reaktoren

I stedet for ett rør ut av huset, har man to. Det ene avløpet er et klosettavløp for svartvann, og det andre tar unna gråvannet (vann fra dusj, vaskemaskin, oppvask mv), som utgjør 80 – 90 prosent av vannet. Gråvannet gjenbrukes til å spyle ned i toalettet etter en enkel renseprosess.

– Gråvannet er relativt ufarlig, men svartvannet må behandles for å bli kvitt smittestoffer og organisk stoff, og for å kunne fange opp næringsstoffene. Omtrent 90 prosent av næringsstoffene følger klosettløypa. Det samme gjør halvparten av energien og 99,9 prosent av smittestoffene. Med et eget klosettavløp blir det et mindre volum og lettere å oppkonsentrere og ta vare på næringsstoffene, forklarer Jenssen.

Både renset gråvann og næring fra svartvann brukes til matproduksjon i, eller i nærheten av, Cicignon Park.

LES OGSÅ: Bor det folk her om et år? (Demokraten+)

Innbringende fangst

I dag importeres energi, mat og vann inn til byene fra distriktene. Tilbake får distriktene avfall og forurensning.

– Systemet vi presenterer kan løse en rekke av dagens miljøproblemer, sier professorene Arve Heistad og Petter Jenssen.

Bruk av kunstgjødsel tømmer planeten fosfor. I følge Jenssen er fosfor-utvinning essensielt for et bærbart landbruk i fremtiden.

– Fosforkilder av kommersiell verdi er begrenset. For å kunne produsere nok gjødsel til å opprettholde og øke fremtidig landbruksproduksjon, er resirkulering fra organiske kilder er helt nødvendig.

Svartvann har ikke vært mulig å bruke som ressurs før nå; NMBU har i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge utviklet en bioreaktor for behandling av klosettavløp, som skal installeres på Cicignon Park.

– I løpet av tre døgn omdannes åtti prosent av karbonet om til biogass, som kan brukes til for eksempelvis drivstoff. Målet er ikke bare biogassen, men å gjøre næringsstoffene.

LES OGSÅ: Studentprosjekt skal stoppe plastens ferd mot havet (Demokraten+)

Sparer 90 prosent

EU-prosjektet SiEUGreen, som implementeres i leilighetene i Cicignon, skal demonstrere denne resirkulering av næringsstoffer og resultere i 90 prosent vannsparing. NMBU-professoren forteller at den norske forskningen med dette ligger helt i front.

– Det er mye spennende som skjer på dette området også i Tyskland, men ingen vil gå så langt som i Fredrikstad når det gjelder å utnytte ressursene, fastslår han.

– Det skjer ting internasjonalt. Nå er det på høy tid å gjøre endringer, mener han.

Professoren tror likevel det kommer til å ta tid før slike systemer blir allment utbredt.

– Det er veldig opp til myndighetene, som har mulighet til å stimulere ved å gi insentiver, slik man for eksempel har gjort med elbiler.