– Fredrikstad har kommet lenger enn de fleste

Useriøse aktører i byggebransjen er et problem, og kommunale og offentlige midler har endt opp i kriminelle nettverk. Også i Fredrikstad har dette skjedd.

Fredrikstad kommune og Fair Play Bygg møtes derfor på mandag for å finne ut hvordan Fredrikstad-modellen, som skal sikre rettferdige lønns- og arbeidsvilkår på kommunale byggeprosjekter, kan forbedres og bidra til å hindre arbeidskriminalitet.

HAR DU TIPS TIL DENNE SAKEN? Ta kontakt på demokraten@demokraten.no eller ring 99713513. Anonyme tips kan sendes på Signal, til samme nummer.

Bakgrunn: Fredrikstad kommune skal i møte med Fair Play Bygg

Fredrikstad er i forkant

Selv om han har uttalt at det er rom for skjerping og forbedring av Fredrikstad–modellen, mener prosjektleder Lars Mamen i Fair Play Bygg Oslo og omegn at det er mye bra i kommunens rammeverk.

– Fredrikstad har kommet lenger enn de fleste, kommenterer han.

– De har tenkt gjennom en del, og det er mer enn mange andre har gjort, kommenterer han om kommunens arbeidsrutiner i forkant av møtet med ordføreren.

– Når jeg ser på Fredrikstad-modellen, ser jeg at det er mye bra der. Men den er nok moden for en gjennomgang, og ordlyden kan skjerpes. Blant annet mangler det et krav om offentlig tjenestepensjon og sanksjoner på det punktet som gjelder lønn og læreplasser.

I tillegg mener han det må være et større fokus på spørsmålene om kost og losji for arbeidstakere, i de tilfellene der det er lagt inn i lønna.

LES OGSÅ: Starter opp Fair Play Bygg Østfold

Må ut på byggeplassen

Et av verktøyene som kommunen bruker for å sikre at kravene i Fredrikstad-modellen etterfølges, er et egenerklæringsskjema om lønns- og arbeidsvilkår som oppdragsgiver må fylle ut, en kontroll av dette, og prosedyren «Motvirke sosial dumping, oppfølging av Fredrikstadmodellen». Sistnevnte består av 10 sjekkpunkter som skal gjennomgås og følges opp. Hvis noen av svarene gir mistanke om useriøs virksomhet, utfører kommunen kontroll av entreprenørene.

–  Vi har et kvalitetssikringssystem på byggeprosjektene våre der vi gjør en risikovurdering vedrørende lønns- og arbeidsvilkår før oppstart. Og vi har jevnlige kontroller, sier konstituert virksomhetsleder for prosjektutvikling i Fredrikstad kommune, Nina Merete Stene Wilhelmsen.

– Kontrollerer dere dokumenter, eller er dere ute på byggeplassene?

– Vi har et rapporteringssystem. Hvis vi fatter mistanke, for eksempel ved omtale i media, tips, endringer i firmanavn eller organisasjonsnummer, gjennomfører vi kontroller ute på selve byggeplassen.

– Hvordan foregår kontrollene på byggeplassen?

– Da velger vi ut to tilfeldige navn, og ber om å få se arbeidskontrakt, timeliste og lønnsslipp. Dette gjøres flere ganger dersom utført risikovurdering tilsier at vi må være ekstra påpasselig på et prosjekt, sier hun.

LES OGSÅ: Lars Mamen: – Jeg blir nok ikke arbeidsledig med det første

Dokumentforfalsking

Dette er i tråd med anbefalingene til Fellesforbundet og Fair Play Bygg Oslo og omegn, som mener at det må finnes et kontrollorgan som fysisk drar ut på byggeplassene for å sjekke at kontraktene etterleves opp mot forskriftene og reglene man har gjort gjeldende.

Bare på den måten kan de ha et håp om å begrense omfanget av omgåelser, sosial dumping eller er andre kritikkverdige forhold hos tilbyder.

– Dokumentinnsyn holder ikke, de må ut og sjekke byggeplassene, sier Mamen.

– Vi har sett flere tilfeller av dokumentforfalsking. At det som legges fram for kommunen, er noe annet enn det som egentlig gjelder for arbeidstakerne.

Fredrikstad-modellen bør få på plass ordninger som sikrer at arbeidere som har kost og losji innbakt i arbeidsavtalen, faktisk har boforhold i henhold til dagens standard. Han har opplevd at heller ikke her, er det nok med dokumentkontroll.

– Spesielt i de tilfellene hvor arbeidsgiver også er husvert, er det behov for ekstra kontroller. Vi har hatt saker der alt har sett riktig ut i kontraktene, men der kontroll avdekket at det bodde seks arbeidere på ett rom i kjelleren til arbeidsgiveren. Sånn skal det ikke være.

LES OGSÅ: Smugler forsøkte å stikke av med bilen full av sigaretter

Doble kontrakter

Useriøse aktører har også andre metoder for å omgå kravet om minstelønn, som payback-ordninger på bolig eller andre tjenester, eller det kan være at det ikke er samsvar mellom husleie, boforhold, lønn og arbeidstimer.

– Useriøse firma som vil fremstå som seriøse, bruker doble kontrakter, sier Mamen, som sier han deler de useriøse aktørene i byggebransjen i to kategorier.

– Den ene kategorien driver useriøst og turer på til de blir tatt. Da legger de ned, og starter nye foretak. Den andre kategorien legger store ressurser i å skape en fasade og fremstå som seriøse. De benytter seg av medhjelpere, såkalte tilretteleggere.

Eksempler på tilretteleggere er regnskapsbyråer og advokater som hjelper entreprenørene med dokumentforfalskning.

– Ofte benytter de useriøse aktørene seg av de samme firmaene, som vi ser går igjen i listene våre.

– Hvordan kan kommunen sikre seg mot useriøse aktører i byggebransjen på det private markedet?

– Det første nødvendige skrittet er å innse at byggebransjen har et problem, og så iverksette tiltak for å sikre regler, og innføre regelverk som går ut over det som er de nasjonale retningslinjene.

Han anbefaler også kommunen å sjekke antall konkurshistorier, bytte av revisor og eiernes historiske verv.

– Det er ganske enkelt å sjekke i offentlige register eller på Proff, sier han.

LES OGSÅ: – Norske myndigheter har ikke tatt inn over seg det siste på forskningsfronten

Tettere bånd er bra

Et annet tiltak er å ha tette samarbeid med de aktuelle byggherrene i kommunen.

– De fleste firma vil fremstå som seriøse, og dersom byggfirmaer og kommuner går sammen, kan de ta et felles ansvar for å holde bransjen ryddig.

– Men hvilket ansvar har egentlig kommunen, eller ordføreren i en kommune, for lovligheten til private byggherrer som kommer utenfra og inn i kommunen for å bygge opp for eksempel blokkker og andre bygg?

– Det er jo det samme ansvaret som for en hvilken som helst annen bransje, det. Enten om det er en fabrikk der arbeiderne jobber innenfor fire vegger, eller om det er en byggeplass, så har kommunen ansvaret for næring som utføres lokalt. Man kan ikke bare se på konkurransevilkårene, eller etableringsvilkårene, men også se på hvordan man vil utvikle den næringa videre med tilbud om ikke bare læreplasser, men også arbeidsplasser og videre vekst og langsiktighet i næringa i deres område.

Ordfører Jon-Ivar Nygård er ikke uenig, men tar likevel et annet standpunkt i problemstillingen.

– Jeg er enig i at byggebransjen har problemer. Men vi kan ikke ha det som utgangspunkt når vi inngår avtaler, at disse er kjeltringer, sier han.

– Hvordan jobber dere for å sikre dere mot useriøse aktører privatmarkedet?

– Der har vi ingen juridiksjon, vi kan ikke stille krav som går ut over norsk lov. Derfor kan vi ikke si at en utvikler skal stille krav. Men vi samarbeider med aktører som NHO og Næringsforeningen, og håper at vi er med på å sette kurs på dette området, sier han.

Han sier at han per i dag ikke har kjennskap til at noen av kommunens kontraktører driver med ulovligheter.

HAR DU TIPS TIL DENNE SAKEN? Ta kontakt på demokraten@demokraten.no eller ring 99713513. Anonyme tips kan sendes på Signal, til samme nummer.