Nyheter

– Fredrikstad ble hardt rammet, men vi slapp massegraver

Minst 485 døde av spanskesyken i Fredrikstad, forteller historiker Trond Svandal om sykdommen som lever videre i byens familier.

Det er sommeren 1918. Den verste krigen i folks minne går mot hell. Innbyggerne ser fram til endelig å bli kvitt rasjoneringene. Restriksjonene. Det begynner å gro et håp om en bedre tid. Selv om noen fabrikker er i ferd med å legge ned ettersom produktene deres ikke lenger er i stor nok etterspørsel, er det alltids en annen fabrikk eller et annet indistriforetak som ansetter.

– På den måten er folk i Fredrikstad kanskje heldigere stilt etter første verdenskrig enn mange andre, sier lokalhistoriker Trond Svandal.

– Mister de jobben, er det alltids en annen jobb å få. Selv om noen går konkurs, blir nye bedrifter startet. Enkelte hermetikkprodusenter må legge ned, andre lever videre den dag i dag.

Det var fortsatt rasjoneringer, men det var folk blitt vant til.

Les også: Pandemiforsker mener vi bare ser toppen av isfjellet i koronapandemien

Fienden smyger i skyggen

Industribyen der Glomma møter Oslofjorden rakk så vidt å trekke pusten etter krigen før den usynlige fienden kommer med toget fra Kristiania. Fienden som er farligere enn skyttergravene, farligere enn diktatorene, farligere enn sult og farligere enn fattigdom.

Det begynner i det små, fienden stjeler til seg et par tilfeller av uvanlig kraftig forkjølelse. At folk dør av virussykdommer er ikke uvanlig. Men nå er noe er annerledes.

– De visste jo ikke hva virus var den gangen, sier Sandval.

– De hadde ikke mye å beskytte seg med. Når noen ble syke, lå de oftest i sykeseng hjemme. Noen havnet på sykehuset. Den gangen lå sykehuset i gamlebyen, der NRK Oslo og Viken har kontorer i dag.

I krigsårene har Fredrikstad opplevd en omfattende epidemi av difteri og tuberkulose. Rasjoneringer og generelt dårlig folkehelse gjør at enda fler blir syke og dør av Spanskesyken, enn om befolkningen var velfødd og sunne.

– Jeg er usikker på hvor mange plasser de hadde, men etter hvert som sommeren gikk over i høst, ble kapasiteten sprengt. Et lasarett ble oppretttet i Phønix av Norske kvinners sanitetsforening. Det var en viktig frivillig innsats under Spanskesyken, sier historikeren.

Les også: Da Spanskesyken rammet Moss

Minst 485 bare i Fredrikstad

Det er vanskelig å vite hvor mange som døde av Spanskesyken. Tidligere mente man at det var totalt 7308 personer i Norge som døde. Men det var feil.

Feilrapporteringer, feilregistreringer og dødsfall av sekundære sykdommer som følge av influensaen, gjør at det ikke finnes noen historiske kilder som kan fortelle oss hvor mange som faktisk døde.

I statistikken Sundhetstilstanden og medisinalforholde 1918, er det registrert totalt 308 personer av sykdommer i luftveiene (akutte katarrer i åndedrettsorganene, influensa, lungebetennelse, pleuritt og kikhoste) i Fredrikstad. De samme tallene for 1919 er 181. Totalt 485 personer.

For Moss (inkludert Rygge) er tilsvarende tall 147. Slår vi sammen Moss (147), Råde (94), Fredrikstad (485) og Hvaler (15), er antall registrerte dødsfall av luftveissykdommer 741.

Det er et svimlende tall.

– Det er klart at det pressa kapasiteten i forhold til begravelser. Såpass at man holdt utendørs begravelser, men det ble nok ikke tatt i bruk massegraver, sier Svandal.

Les også: Så mange er smittet av koronaviruset i Fredrikstad

Syk i 1919 - død i 1923

Pandemiforsker Svenn-Erik Lund kan ikke bekrefte eller avkrefte om denne måten å telle på, gir et representativt innblikk i antall dødsfall i Moss-Fredrikstad-regionen i årene 1918 og 1919.

– Jeg vet ikke, svarer han.

– Det er trolig underrapportering.

Underrapportering av dødsfall som følge av Spanskesyken, påvirkes også av at en person som ble smittet og syk av Spanskesyken, kunne dø av følgesykdommer eller komplikasjoner opptil fire år senere.

– Det var ikke selve Spanskesyken folk døde av, de fleste døde av lungebetennelse eller bronkitt. Eller helt andre sykdommer, som tok tak i dem som følge av svekket helse etter å ha hatt Spanskesyken, sier Svandal.

– Hva med dem som rammes av dette økonomisk, finnes det et sikkerhetsnett?

– Ja, faktisk var det en del sosialreformer både før og etter første verdenskrig. Så folk som ikke fant seg ny jobb, kunne få noe hjelp i alle fall, selv om det ikke kan sammenlignes slik vi har det i dag.

Skoledebatt anno 1918

Selv om sykdommen gjorde et stort innhogg i innbyggertallet, ble det ikke skrevet om i avisene.

– Det er overraskende hvor lite det blir skrevet om i avisene. De skriver mer om krigen fra dag til dag. Selv lokalavisene hadde mer utenriksstoff enn artikler om sykdommen. Men man ser jo side opp og side ned med dødsannonser.

Til slutt blir det så ille, at myndighetene bestemmer seg for å stenge skolene, kinoene, byfergene og andre ikke-nødvendige tilbud og tjenester.

– Og så kommer det opp en debatt i avisene, om det er riktig å stenge skolene. Noen mener barna blir mer utsatt for smitte når de leker mer fritt ute, mens andre mener det er verre at de går på skolen hvor alle er tett på hverandre.

– Det er skummelt likt det vi ser i dag?

– Ja. Avisene i 1918 har samme diskusjon som vi har i dag.

Les også: Helsemyndighetene vil koronateste barna før gjenåpning av barnehagene

Spanskesyken lever videre

– Både lokalt og nasjonalt er vi påvirket av hvordan Spanskesyken rammet oss den gangen. Det er en av de store krisene. Spanskesyken lever videre i de fleste familier i Fredrikstad i dag, de fleste har en slektning, en oldefar eller andre i familien, som døde.

Lokalhistorikeren har fulgt koronapandemien gjennom historiske øyne.

– Har Spanskesyken satt andre spor i samfunnet vårt, som vi fortsatt ser i dag?

– Hadde du spurt meg før koronapandemien, hadde jeg sagt nei. Men når man ser disse tingene i sammenheng, kan det virke som at det har satt spor i forhold til hvordan vi forholder oss til smittevern, og hvordan vi håndterer denne pandemien. Alle, eller de aller, aller fleste, var umiddelbart med på en fellesdugnad der vi stengte ned hele samfunnet på én uke. Jeg er ikke sikker på om vi hadde klart det uten å ha gjort oss de erfaringene under Spanskesyken, sier Svandal.

På tirsdag den 14. april holder Trond Svandal foredraget «Da Spanskesyken rammet Fredrikstad» på Litteraturhuset i Fredrikstad om Spanskesyken i Fredrikstad. Foredraget streames på Litteraturhusets nettsider.

Les også: Alt du trenger å vite om korona

Mer fra Dagsavisen