Fredrikstad-avtale redder kaffebønder

Nordmenn elsker kaffe. Vi drikker i snitt mellom tre og fem kopper per dag. Vi importerer i underkant av femti tonn i året. Normalt ankommer kaffen i store containere.

Men snart kommer det tre småsekker med kaffebønner til fra Guatemala til Øra, og derfra skal de fraktes til Gamlebyen i Fredrikstad for å brennes på Øst Kaffekompani sitt kaffebrenneri.

– Det er veldig sjelden man tar inn kaffe i så små mengder, men vi synes det er fint å være med og hjelpe lokalt. Kaffen har også veldig god kvalitet, noe som gjør at den kan brennes lyst. Det er ved å brenne lyst, at vi kan få fram de florale tonene. Kaffen fra Guatemala smaker av nøtter og sjokolade, sier kaffebrenner Ole Jørgen Borg i Øst Kaffekompani om den eksklusive kaffen.

LES OGSÅ: Jern-prosjektet i Guatemala kan være en enkel løsning på et problem

En delikat plante

Disse kaffebønnene dyrkes i en åsside på et vulkansk fjell i San Marin i Guatemala. Her er det fjorten kaffebønder som dyrker hver sine felt, spredd utover fjellfoten.

Mange av dem er enslige kvinner og enker, som livnærer seg på å dyrke kaffe på jordflekker her og der. Men i et presset marked blir konkurransen stor og prisen lav.

Det rammer enkeltpersoner hardt. Noen ganger kan de innhøstede kaffebønnene bli stående for lenge i påvente av å bli kjøpt. Da mugner de.

– Disse bøndene er sårbare for uår, svingninger i markedet og lokale forhold. Nå er kaffeprisen veldig lav og fuktinnholdet i kaffebønnene gjør at de ikke kan lagres for lenge uten å mugne, forklarer Brit Tangen, leder for Vennskapsgruppa Fredrikstad - San Martin/Patzun.

Det vulkanske fjellet har mineralrikt jordsmonn, som gir gode vekstvilkår for kaffeplantene.

– Selv om det er den kenyanske kaffen som er min absolutte favoritt på smak, er kaffen fra Guatemala også helt oppe i det øvre sjiktet på smak, sier Borg.

LES OGSÅ: Jeg blir kvalm av myndighetenes såkalte grønne satsing

LANGVARIG ENGASJEMENT: Fra venstre Øyvind Hermod Olsen, Brit Tangen og Liv Mari Henriksen har holdt på med vennskapsgruppa i flere tiår, og har reist til Guatemala flere ganger. – De trenger vår hjelp, sier de. Foto: Gry Cat. Wold

– Jeg ble ranet med våpen

Tangen er nylig kommet hjem fra San Martin, der hun var sammen med Liv Mari Henriksen og Øyvind Hermod Olsen. Landet er styrt av uroligheter, og klasseforskjellene er store. Vennskapsgruppa sier de reiser trygt, så lenge de vet hva de skal gjøre og ikke gjøre, og hvilke områder de ferdes i.

– Jeg ble ranet med våpen en gang, forteller Tangen. Hun husker det godt, selv om det skjedde på nittitallet.

– Det gikk greit, jeg forsto at det ikke var meg de var ute etter. Men det er guffent likevel, sier hun.

Også Øyvind Hermod Olsen har også opplevd uroen i regionen, på kroppen.

– Jeg har blitt kjørt i bil med væpna militære på hver side av meg. Det lokale vertskapet ble jaget vekk, så jeg ble fraktet alene, minnes han.

Dette er også noen år siden, men selv om det begynner å bli flere tiår siden det var militærjuntaen som satt med makten, og geriljasoldater som regjerte i landsbyene, er det fortsatt et barskt samfunn etter nordisk standard.

– Folket er fattige. Det er 14 millioner mennesker i landet, og 13.5 av dem lever i fattigdom, sier Olsen.

LES OGSÅ: Fredrikstads grunnlegger har blitt gatekunst på sentrumsvegg (Demokraten+)

Barn hjelper barn

Hvert år får seksti elever i de to vennskapskommunene til Fredrikstad skolestipend av foreningen. I Guatemala er det obligatorisk skolegang i 14 år, men mange dropper ut fordi familien trenger penger.

Selv om skolegangen er gratis, har de ikke råd til å miste en inntekt i familien - noe som begrenser elevenes muligheter. Stipendene fra vennskapsgruppen sikrer at familier har råd til skolegang.

Det er lokale skoleprosjekter og skoleelevenes innsamlingsaksjoner som er Vennskapsgruppens bærebjelke når det kommer til skolestipendene, midlene fra disse går uavkortet til stipendordningen.

LES OGSÅ: Fredrikstad-forsker tror skolen kan være leksefri innen fem år

Men nå ønsker altså foreningen også ønsker å hjelpe de lokale enkene og småprodusentene av kaffe. Derfor gikk Liv Mari Henriksen i dialog med Øst Kaffekompani om å prøvebrenne kaffe fra området.

– Prøvebrenningen vi gjorde i fjor gikk veldig fint, så nå blir det tatt inn mer kaffe fra området. På den måten får kaffebøndene god pris for kaffen, de får solgt den innen rimelig tid, og det er få mellomledd, sier hun.

Hvis de seksti kiloene med kaffe blir en suksess, åpner det for større samarbeid med kommunene i Guatemala, og San Martin-kaffe kan bli et mer fast innslag i kaffebrenneriets sortiement.

Kaffen er forhåpentligvis ferdig brent til Tall Ship Races.

Torsdag kveld holder Vennskapsgruppa Fredrikstad - San Martin/Patzun Åpent møte på Trara skole klokken 18.00.

LES OGSÅ: En motorbit fra Fredrikstad redder liv i Guatemala