Forfatter om mangel på politiske visjoner: «Vi har blitt rike og tafatte»

Forfatter Kristin Briseid synes det er tankekors at vi ikke har hatt noen virkelig store samfunnsendringer siden før vi fant oljen. Nå vil hun ha en stor samtale om hvordan vi kan ta bedre vare på de minste barna.

Kristin Briseid skrev i 2012 boka «Likestillingslykke», som handler om mye av den samme tematikken som blant andre Torild Skard, Ebba Wergeland og Kari Wærness har beskrevet i Dagsavisen gjennom sommeren: Tidsklemma, omsorg for de minste barna og om hvordan det norske samfunnet håndterer den problematikken.

– Utgangspunktet for boka er jo egentlig meg selv. Jeg er forsker, men dette er ikke mitt forskningsfelt, sier Briseid.

Og forteller at hun skrev boka mens hun hadde fire ganske små barn. Briseid mente å ha fått med seg at nærheten til foreldrene er veldig viktig de første par-tre årene av et barns liv. Og at det mest gunstige tidspunktet for å begynne i barnehagen var senere enn ettårsalderen.

– Dette var bare ting jeg hadde lest som privatperson, men det var en mismatch med de veldig kraftige signaler fra samfunnet, sier Briseid.

Dette førte til at hun ville finne ut hva det følte misforholdet skyldtes.

– Jeg er født i 1972, og et viktig poeng er at vi gjennom skolegangen ble fortalt at likestilling er kjempeviktig, og at det handler om at kvinner også skal gjøre karriere, være økonomisk selvstendige og ha makt.

– Og at dersom man jobber deltid eller er for lenge hjemme med barna, så truer man likestillingen, sier Briseid.

– Derfor var jeg nysgjerrig på om det var sånn de første feministene fra 70-tallet faktisk hadde tenkt. Om det var det jeg erfarte som de hadde ønsket seg, sier Briseid.

Les også: Torild Skard mener venstresiden har sviktet de minste barna

Ikke kvinnevennlig

Etter å ha intervjuet, blant andre, Kari Wærness, Ebba Wergeland og Torild Skard til boka si, fikk Briseid bekreftet det hun hadde tenkt: At det kan være god kvinnesak å kjempe for omsorgsverdier og deres plass i samfunnet.

– Det var en stor lettelse.

Hun hadde på tidspunktet tatt et valg om at barna ikke skulle starte i barnehagen før de var to år, selv om det kostet mye både økonomisk og tidsmessig.

– Jeg gjorde det jeg trodde var riktig, men jeg var i tvil. Og jeg fikk inntrykk fra samfunnet rundt meg at det var et helt tullete valg, sier Briseid.

Hun og mannen lagde et opplegg for å klare å ha alle de fire barna hjemme de første to årene, og i dag angrer hun ikke på innsatsen.

– Som Linn Stalsberg sa til Dagsavisen i sommer: Feminismen har på en måte blitt okkupert av nyliberalismen. Og forståelsen vi har fått av feminisme handler kanskje mer om karriere, økonomisk effektivitet og prestisjestatus, enn om kvinnevennlighet, sier Briseid.

Dette synet på feminisme gjorde at Briseid syntes det var skummelt å følge sine egne valg i småbarnsperioden.

– Jeg var livredd da jeg skulle gi ut den boka, og trodde jeg risikerte utrolig mye. Men det viste seg at det var veldig mange som var enige, og som kjente seg veldig igjen, sier hun.

– Føler du at man må være en karrierekvinne selv for å kunne uttale seg om det her?

– Jeg skrev boka på et tidspunkt hvor jeg hadde sagt opp jobben og var hjemmeværende på fulltid. Men jeg har lang utdanning, og jeg har ikke vært ambisjonsløs. Og da er det kanskje noe med at da kleber det ikke til deg på den samme måten. Jeg vet at jeg er noe annet enn en omsorgsperson, så jeg kan på en måte tåle å si noe positivt om dette, sier Briseid.

Les også: Holder fast på drømmen om sekstimersdagen

Rike og tafatte

På grunn av følelsen av at samfunnet ikke aksepterte denne virkelighetsbeskrivelsen, valgte Briseid å ikke gå inn i hvordan samfunnet burde organiseres på det tidspunktet. Men hun tror at tida nå kan være moden for å diskutere nye løsninger.

– Hvis vi som samfunn nå aksepterer at det er behov for å gjøre noen ting, synes jeg at vi skal ta oss en skikkelig samtale før vi altfor kjapt går på konkrete tiltak, sier Briseid.

I likhet med fler av de andre som har uttalt seg i Dagsavisen i sommer, nevner Briseid sekstimersdagen, borgerlønn og lenger fødselspermisjoner som aktuelle ideer.

– Uansett hva man lander på så bør det være løsninger som ivaretar både barns behov for tid med foreldre, tid til tilknytning, og det bør være løsninger som ivaretar kvinners rettigheter.

– Vi må finne måter å prioritere omsorg på samtidig som vi sørger at ikke det vi har oppnådd gjennom kvinnekampen blir skrudd tilbake, sier Briseid.

– Derfor er det viktig at man samler alle de argumentene, alle hensynene, alle faremomentene og legge det på bordet.

– Så kan man finne kreative samfunnsløsninger som ivaretar de ulike hensynene.

Hun tror at dersom det er en vilje politisk, så klarer man også å finne løsninger for nyansene og unntakstilfellene:

– Til sammenligning så har jeg forsket på universalismen i den norske velferdsstaten, som er dette med at alle har rett til offentlige tjenester og velferdsgoder. Og nå er vi på et tidspunkt i historien hvor det er veldig mye bekymring for om det er mulig å fortsette å ha et sånt system for framtida, om velferdsstaten er bærekraftig.

Hun reagerer på at denne bekymringen i så stor grad har kommet nå.

– Det er et tankekors at da politikere bestemte hva slags system vi skulle ha for landet vårt, så var Norge delvis i ruiner. Vi var et fattig land som måtte ha Marshall-hjelp for å bygge det opp igjen. Da fattet de den beslutningen, sier hun.

– De visste ingenting om at oljepengene skulle komme, men de tok først beslutningen om hva som er det viktigste for dette samfunnet. Også satset man på det, og fant man løsninger, fortsetter hun.

– Men vi blir veldig tafatte i dette utrolig rike landet, og tror at ingenting skal gå lenger.

Les også: Kari Wærness slår fast at vi ikke lever i et kvinnevennlig samfunn

På tide å ville noe

Tidligere professor i helsepsykologi Arne Holte skrev 23. juli en kommentar hvor han kritiserte Dagsavisen dekning av barnehagefeltet, og skrev om fordelene ved barnehage. Holte avslutter med «Så får pensjonistene få holde på med sitt». Dette fikk Briseid til å reagere.

– Da tenkte jeg at jeg er utrolig takknemlig for de pensjonistene, og det er viktig at de ikke lar seg kneble av den typen utsagn. For de har tid, de har uavhengighet til å uttale seg uten å være redde for karrieren sin, de har livserfaring og i disse tilfellene også akademisk skolering, kunnskap, internasjonal erfaring.

– Det gjør at de kan hjelpe oss som nå kanskje skal stake ut en ny samfunnskurs. Så de pensjonistene er kjempeviktige.

Les også: Mener det er uforsvarlig å sende ettåringer i barnehagen

Og: Visste du at norske barnehager er middels gode?

Må være visjonære

For å få til en endring mener Briseid det er viktig at vi på nytt er litt visjonære.

– Det er på en måte veldig behov for det nå, med klimakrise og høyreradikalisme på frammarsj. Jeg mener det er tid for å sette seg ned og se langt fram og ville noe, sånn rent moralsk, sier Briseid.

Hun mener det viktigste vil være å begynne med å stille spørsmål om hva vi vil, og hvordan vi skal sørge for at kvinner ikke taper på det.

For å få til dette mener Briseid at politikken er viktig.

– Jeg håper veldig at Arbeiderpartiet skal svinge seg opp litt. De store reformene og de gode samfunnsforandringene av det norske samfunnet har jo trengt Arbeiderpartiet, sier Briseid.

– Men de har ikke helt hatt det på dette feltet i det siste. Jeg synes at Arbeiderpartiet er litt for mye på det karrieresporet fortsatt, sier hun.

Briseid mener likevel at det kan ligge noen alternative visjoner i partiprogrammene til Miljøpartiet De grønne, SV, Rødt, KrF og til dels Venstre.

– De har noen visjoner om et annet samfunn som kan møte de problemene som folk føler på kroppen i dag, sier Briseid.

– Men med tanke på de offensive fellesskapsløsningene så trengs nok særlig venstresiden, og KrF har foreløpig valgt den bort, sier Briseid.

Selv om Briseid mener vi må tenke stort for å få til en samfunnsendring, har hun også noen tanker om tiltak som kan hjelpe for de små barna i mellomtiden.

– Det hjelper å øke bemanningen for de minste barna, så det blir mer i tråd med barnas behov. Og det hjelper å utvide fødselspermisjonen litt. Så der kan vi jo begynne, sier Briseid.

Les også disse sakene:
Forfatter Linn Stalsberg mener vi må tenke nytt om forholdet mellom hjem og jobb

Den svenske feministen og forfatteren Nina Björk mener kvinnebevegelsen må slutte å se barn som en kvinnefelle

Simen Tveitereid, journalist og forfatter, mener det er mer verdifullt å padle i kano enn å reise på cruice