Foreslår kriselønn til alle under koronakrisa

Over 1.000 personer har skrevet under på et forslag om en kriseinntekt til alle voksne opp til 67 år. Andre land har allerede innført lignende ordninger.

– Kampanjen er basert på Sverre Munck og Kalle Moenes forslag. 

Det sier Kjell Magne Fagerbakke i BIEN Norge, som er del av det globale nettverket Basic Income Earth Network. Dette er en bevegelse som arbeider for en grunninntekt for alle, også omtalt som borgerlønn.

Les også: – Faren er stor for at klima, miljø, fattigdom og ulikhet vil bli tillagt mindre vekt (+)

– Fall i levevilkårene

Økonomiprofessor Kalle Moene på Universitetet i Oslo er blant dem som tidligere har tatt til orde for borgerlønn. Koronakrisen har igjen fått ham på banen om dette. Han mener nå at alle voksne inntektsmottakere umiddelbart bør begynne å få «et sted mellom 5.000 til 10.000 kroner per måned.»

– Det ville først og fremst gitt økt trygghet og utjevning av inntektsstrømmen til vanlige folk, forklarte Moene til Dagsavisen for en drøy uke siden.

– I den dramatiske situasjonen vi er i nå, ville en slik løsning ført til et mye mindre dramatisk fall i levevilkårene til folk, tilføyde han.

Les også: Vil gi alle 240.000 kroner årlig

– Dagpengesats

BIEN Norge går et skritt lenger. Organisasjonen ønsker at alle norske borgere mellom 18 og 67 år skal få utbetalt 19.000 kroner hver måned i minst de tre neste månedene.

Så langt har over 1100 signert forslaget. 

BIEN Norge forklarer beløpet med at den «representerer fattigdomsgrensen ut fra OECD sine beregninger, som er 50 prosent av medianinntekten».

Arbeidsledige som får mer enn 19.000 kroner i dagpenger, skal ikke bli omfattet av krise-grunninntekten, mener BIEN Norge, men alle andre «som har mindre inntekt uavhengig av tilknytning til arbeidslivet» skal få hele beløpet. Det vil sørge for at også kunstnere og fattige i en prekær livssituasjon vil kunne klare seg, påpeker Fagerbakke.

– Begge disse gruppene har trolig fått beina slått under seg. En kan se på dette som en potensiell dagpengesats hos dem som ikke har rett til dagpenger, en aksept for at de også trenger å fylle sine grunnleggende behov, sier han.

Les også: De rikeste overtar verden

– Et hestehode foran

– Hvor vil dere ta pengene fra?

– Pengene henter vi fra krisepakken som synes å vokse for hver dag som går. Det kan selvsagt se ut  som om vi kaster rundt oss med penger, men da skal en huske at et overveldende flertall vil få dagpengeutbetalinger som er mye større enn dette, svarer Fagerbakke.

– Studentene er blitt tilbudt litt mindre kompensasjon enn det vi gjør, mens de selvstendig næringsdrivende har fått mye bedre kår. Men det spørs hvor lang tid det tar før det blir utbetalt. Mange trenger penger nå. Det er her vi er et hestehode foran Stortinget med en krise-grunninntekt. Så får vi jobbe for at dette blir permanent når dette er over. 

Les også: Rekordhøy ulikhet i OECD

– I krise i over ett år

– Holder det ikke med krisepakkene Stortinget har vedtatt?

– Nei, svarer Anja Askeland, leder av BIEN Norge, kontant.

– For det første er det ennå ikke betalt ut en krone til dem som har søkt om arbeidsledighetstrygd. Nav klarer verken å håndtere mengden søknader eller Stortingets nye regler. I tillegg er systemet for rigid. For det andre er det mange som faller mellom to stoler. Studenter har ikke rett til å motta arbeidsledighetstrygd. De blir tilbudt lån, men det oppleves ikke rimelig å måtte ta enda mer lån i en situasjon hvor de er forhindret fra å være selvforsynte. Vi aner ikke hvordan arbeidsmarkedet vil utvikle seg i den andre enden av krisen. Også deltidsarbeidende og ringevakter får en så liten ytelse at de ikke klarer å få hjulene til å gå rundt, fortsetter Askeland. 

– Stopper uten kunder

 Når samfunnet stenger ned på denne måten, er det viktig å sikre likviditet hos alle, sier Fagerbakke.

– En kan hjelpe næringslivet så mye en vil, men uten kunder stopper det uansett opp. Det vi vil vise med forslaget vårt er at vi allerede har mekanismer som gjør at alle kan ha en grunninntekt. Det beste eksempelet er minstefradraget. 

Den øvre grensen for minstefradraget er i år 104.450 kroner, ifølge Skatteetaten.

– Øker det til 150.000 kroner vil alle få 11.000 kroner i skattelette, sier Fagerbakke.

Penger og verdikort

– Er ordninger med krise-grunninntekt forsøkt i andre land?

– Hongkongs februarbudsjett inkluderte en kontantutbetaling på 10.000 hongkongdollar (om lag 13.200 kroner) til alle fastboende over 18 år, svarer Askeland.

– I USA er det vedtatt automatiske utbetalinger til skattebetalere som leverte selvangivelse for enten 2019 eller 2018. De vil motta opptil 1.200 dollar (nesten 12.400 kroner) for enkeltpersoner eller 2.400 dollar for ektepar. Foreldre mottar også 500 dollar for hvert barn, fortsetter hun.

– Myndighetene i Macau har en annen tilnærming. De planlegger å dele ut verdikort til en verdi av 3.000 pataca (om lag 3.900 kroner) til alle innbyggerne. Kortene vil være gyldige i tre måneder, og kan kun brukes på restauranter, butikker og kjøpesentre.