Folk som er for syke til å jobbe, har null i inntekt nå, advarer leder av AAP-aksjonen

Ikke bare står de uten inntekt – de tilhører også høyrisikogruppen. – Jeg blir fysisk dårlig av regjeringens forskjellsbehandling, sier Elisabeth Thoresen.

Av Aslak Bodahl/Fri fagbevegelse

– Dersom det er så få det gjelder, som Arbeids- og sosialdepartementet hevder, skjønner jeg ikke hvorfor denne sårbare gruppen bare kan få tilbake AAP-en sin. De aller fleste av disse personene har underliggende sykdommer og risikerer å bli alvorlig syke, sier Thoresen til FriFagbevegelse.

Kritisk til ulik behandling

Regjeringen og opposisjonen har åpnet døren til Oljefondet og kastet ut penger i et vanvittig tempo for å takle de økonomiske konsekvensene av koronakrisen. Det har kommet nye milliarder til arbeidstakere, arbeidsgivere, selvstendig næringsdrivende, studenter og andre utsatte grupper.

Den store statlige pengebruken er imidlertid ikke forbundet med mottakere som har mistet arbeidsavklaringspengene (AAP) sine, mener leder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen.

– Det kan ikke koste mye sammenlignet med alle de krisepakkene og tiltakene som regjeringen har trillet ut de siste ukene. Når personer uten AAP mangler penger, blir de tvunget til å oppsøke hjelpeorganisasjoner som deler ut mat, og da utsetter de seg selv for smittefare, sier hun.

Når pengene sitter så løst for alle andre grupper i koronakrisen, er det ikke uten grunn at denne gruppen føler seg ignorert og svært dårlig behandlet, mener Thoresen.

– Jeg kjenner det i hele meg og blir fysisk dårlig av regjeringens forskjellsbehandling. Alt som dreier seg om kronisk syke mennesker, er helt glemt i denne koronakrisen, hevder Elisabeth Thoresen.

Karenstid på ett år

Lederen for den ideelle organisasjonen er jevnlig i kontakt med mennesker som ikke lenger får støtte til AAP.

Hun er svært bekymret for dem som står uten en inntekt etter at regelen for AAP ble endret for knappe to år siden. De nye reglene vakte reaksjoner og var gjenstand for mye kritikk.

Blant annet ble stønadsperioden redusert fra fire til tre år, og vilkårene for en forlengelse ble kraftig redusert.

I tillegg ble det innført en ventetid på ett år for mottakere som ikke lenger kunne motta AAP, og som eller ikke var ferdig utredet til enten jobb eller uføretrygd – såkalt karenstid.

Ifølge Gro Ørsal, seniorrådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet, vil de som er omfattet av karenstiden i mindre grad være aktuelle for det ordinære arbeidsmarkedet og således i mindre grad være påvirket av den økte ledigheten på grunn av koronakrisen. Derfor kan ikke departementet se at denne gruppa bør følges opp med en generell forlengelse av AAP, påpeker Ørsal.

– Det er tatt en rekke grep for AAP-mottakere i den situasjonen vi nå står i, og vi vil også vurdere om det er behov for ytterligere justeringer av dagens regelverk, skriver hun i en epost til FriFagbevegelse.

Opprørt av svaret

Svaret fra departementet, om at de som i praksis berøres av å være i AAP-karens kun er de som fremdeles hadde minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne etter fire år på AAP, men som ikke fylte vilkårene for forlengelse, eller etter fire år pluss to års forlengelse, gjør Thoresen opprørt.

– Det finnes ikke tall på hvor mange som er rammet av karenstiden, men det føres statistikk over hvor mange som mottar AAP og hvor mange som står med nedsatt arbeidsevne i Nav-systemet. Disse tallene forteller oss mye om utviklingen de siste årene, understreker Thoresen.

Ifølge lederen av AAP-aksjonen var det 52.944 personer som i 2017 sto med nedsatt arbeidsevne og ikke mottok AAP. I 2018 og 2019 steg disse tallene – først til 59.772 og deretter til 65.014.

Blir ikke fulgt opp

– Disse personene har en lovfestet rett på oppfølging fra Nav, men det lar seg ikke gjennomføre på grunn av alt som kreves for å håndtere koronautbruddet, sier Thoresen.

– Vi vet at veldig mange oppfyller vilkårene for en videre AAP, men de ramler utenfor på grunn av det nye lovverket. Flere er tilbake i ordningen etter karenstiden på ett år, mens andre mottakere er satt på vent og uten støtte i 52 uker. Daglig blir nye personer berørt av denne karenstiden, sier hun.

Nav har i denne krisetiden liten eller ingen kapasitet til å følge opp disse mottakerne med tiltak og hjelp.

– Ingen får oppfølging fra Nav for å få avklart arbeidsevne eller helsesituasjon nå. Det er store grupper som er henvist til å bli forsørget privat, og de får ingenting. Når skal departementet og regjeringen forstå alvoret i denne situasjonen, undrer Elisabeth Thoresen.

Enklere å få sosialhjelp

Gro Ørsal i Arbeidsdepartementet minner om at personer i karens som mottar økonomisk sosialhjelp, eller som står på terskelen til å ha behov for dette, vil omfattes av de generelle lempningene knyttet til økonomisk sosialhjelp som nå innføres.

Nav-kontorene er blant annet blitt bedt om å være tilbakeholdne med å kreve at bilen eller huset må selges før man kan få sosialhjelp. Dessuten lempes det på kravene til å dokumentere utgifter. Nav skal også ta særlig hensyn til barns situasjon.

– Det henvises til lovverket og arbeidsrutiner som Nav skal følge, og det er riktig, men virkelighetsforståelsen føler jeg ofte er helt fraværende både i departement og direktorat, sier Elisabeth Thoresen.

(Denne saken ble først publisert hos Fri fagbevegelse)