Fikk brunsnegleproblemet under kontroll

Det nytter ikke å kappe snegler i to i hagen din, når det stadig kommer nye inn fra naboen. På Konnerud i Drammen ble løsningen å samle hele bydelen i kampen mot brunsneglene.

Det er 2015. En betongbil fylt med åte kjører opp de lange bakkene til Drammens tak; bydelen Konnerud. På toppen venter 1.500 mennesker, klare til å redusere mengden brunsnegler – populært kalt «modersnegler» –, som spiser seg gjennom blomstene og plantene deres. 

Det er 2020. Brede Holst triller sykkelen sin på vei gjennom en av Konneruds mange frodige grøntområder. Det har regnet kraftig de siste dagene, og bakken er fremdeles våt. Perfekt sneglevær. Likevel er det ikke mange å se.

Det har ikke kommet av seg selv. For fem år siden var brunsneglene et så stort problem, at Konnerud Hagelag satte i gang en bydelsaksjon for å redusere bestanden. Enkelte steder «vasset» man i snegler, og innbyggere kunne melde om at de drepte opp til over 1000 brunsnegler på en kveld. 1.500 meldte seg til den første aksjonen.

– Som alle andre levende vesener, så beveger snegler seg, så det å samle opp hver enkelt snegl i hagen var lite effektivt. Vi måtte gjøre noe med hele bydelen, forteller Holst, som er leder i hagelaget.

Brede Holst er utdannet sivilagronom innen hagebruk, og har jobbet med rådgivning og forsøk innenfor frukt, bær- og grønnsaksproduksjon. Han har vært lærer i landbruksfag og naturfagslærer.
Foto: Emma Huisman Moskvil

Brede Holst er utdannet sivilagronom innen hagebruk, og har jobbet med rådgivning og forsøk innenfor frukt, bær- og grønnsaksproduksjon. Han har vært lærer i landbruksfag og naturfagslærer. Foto: Emma Huisman Moskvil

Les også: Skadedyrbekjemperens gode råd mot rotter

«Konnerudmetoden»

1.500 innbyggere sto klare til å redde hagene sine. Løsningen ble å dele den frodige bydelen inn i roder, og plassere ut 10 tonn små baller med åte iblandet et middel kalt «Nemaslug». Nemaslug inneholder en rundorm kalt «nematoder», som naturlig kan finnes i mindre omfang i jord. Åten var kokt maltkorn, et avfall fra ølproduksjonen til Aas bryggeri.

– Sneglene tiltrekkes av lukta fra åten. De forsyner seg, og nematodene kommer inn i tarmene deres og formerer seg. Bakteriene i nematodene skiller ut en gift. Etter en uke dør sneglen. Så kommer andre snegler og forsyner seg av den infiserte sneglen. Slik sprer giften seg videre blandt sneglene.

Til aksjonen i 2015 fikk hagelaget 10.000 kroner fra Drammen kommune, som ville bruke aksjonen som et pilotprosjekt. Senere har andre bydeler og aksjoner andre steder i landet satt i gang samme sneglebekjempelse.

Metoden, som tar livet av de altetende brunsnegler, selv etter at den opprinnelige åtekilden er borte, har blitt viden kjent som «Konnerudmetoden». Og det er ikke bare i Norge brunsneglene er et problem. Også hagelaget i Danmark og Nemaslug-leverandøren der har kontaktet Brede Holst for å lære om metoden.

– Ikke bruk salt

Holst har funnet en snegle han mistenker kan ha fått i seg Nemaslug. 

– Du kan se at ryggen dens er ruglete. Friske snegler har glatt, stram rygg, forklarer Holst.

På steder der snegleproblemet ikke er stort nok til at man mobiliserer til en aksjon, anbefaler Holst å kappe sneglene i to med en spade eller en saks rett bak følehornene. Alternativt samle dem i en bøtte, og helle over kokende vann. Han fraråder på det sterkeste å helle salt, eddik eller Zalo på sneglene.

– Det tar lang tid før de kreperer, så det utsetter sneglene for unødvendige lidelser.

Etter et lite stykke til innover den frodige gangveien, kommer vi til enda en brunsnegle. Denne er frisk, erklærer Holst.

– En annen måte å sjekke om en snegle er frisk på, er å snu den. En frisk snegle vil ikke ha problemer med å snu seg tilbake igjen, forteller Holst, mens han forsiktig dytter sneglen med en pinne, slik den ligger på ryggen. Snegen snur seg – relativt – raskt tilbake igjen.

Brede Holst viser hvordan man kan sjekke om en snegle er syk. Foto: Emma Huisman Moskvil

– Når du går rundt slik som nå, får du lyst til å ta livet av alle brunsneglene du ser?

– Nei, ikke alle, vi greier aldri å kvitte oss med alle brunsneglene. De forskjellige snegleartene gjør sin del i kretsløpet. Brunsneglene er blant annet flinke til å rydde opp. De spiser for eksempel hundelort, men også andre snegler.

Brunsnegler er kategorisert som «svært høy risiko» på Fremmedartlista på grunn av stort invasjonspotensial. En snegle kan legge 400 egg i løpet av en sesong, og stadig flere milde vinter gjør at sneglene trives bedre. Men hvordan ble disse sneglene et problem i Norge? Ifølge Holst var de ikke å finne her før på starten av 80-tallet.

– Mest sannsynlig kom de med importerte planter og jord fra Mellom-Europa, forteller han.

Siden hovedaksjonen i 2015, har hagelaget hatt suppleringsaksjoner i 2016, 2017 og i år. Men hvordan kan Holst vite at det har blitt færre brunsnegler på Konnerud, utenom det han selv legger merke til?

– Vi har en Facebook-gruppe for aksjonen mot brunsnegler, og spurte de som deltok på hovedaksjonen om det hadde blitt bedre i rodene de hadde ansvaret for. På åtte av de 12 rodene fikk vi svar at det hadde blitt klart bedre.

Holst er overbevist om at Konnerudmetoden har hatt effekt, men nøyaktig hvor stor effekt, vet han ikke.

– I 2016 tok Veterinærinstituttet prøver av en del snegler. Konklusjonen var at en påfallende stor del var infisert med nematoder fra året før og gjør at en aksjon kan virke mer enn ett år. Likevel skulle vi gjerne inngått et forskningssamarbeid med flere.

Slik kan nabolaget ditt bekjempe brunsneglene

  • Beste aksjonstid er vår / forsommer, når sneglene er om lag fire cm.

  • Bland Nemaslug med åte.

  • Plasser små åteballer der brunsneglene liker seg, som i skogkanter, hager, grøfter og andre frodige grøntarealer.
  • Plasser åteballene 30 meter fra hverandre.
  • Ikke ta livet av brunsneglene etter at de har fått i seg åte. Andre brunsnegler kommer og spiser de syke sneglene, slik metoden får ringvirkninger.
  • Infiserte snegler slutter å spise etter en uke, og dør.
  • Mer detaljert oppskrift om sneglebekjempelse finner du her.

Les også: Trærnes fortreffelighet