Nyheter

Færre migranter tar sjansen fra Libya

Libya er ikke lenger det mest brukte avreisepunktet for flyktninger og migranter som vil nå Europa. Hellas er tilbake som en viktig rute.

– Libya er det desidert mest populære utgangspunktet for flyktninger og migranter fra Afrika som håper å ta seg til Europa, skrev FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i en rapport fra februar 2017.

– De seinere årene har bevegelser via sjøveien fra Libya til Europa økt, og indikasjonene tyder på at det trolig vil fortsette slik, het det videre i rapporten «Mixed Migration Trends in Libya: Changing Dynamics and Protection Challenges».

Italia var ofte ankomstlandet i Europa for dem som dro fra Libya. Nå har situasjonen endret seg betraktelig, viser tall fra FN.

Veien til Europa

Det er tre sentrale migrasjonsruter mot Europa:

* De vestlige middelhavsrutene (vanligvis via Marokko til Spania).

* De sentrale middelhavsrutene (vanligvis via Libya til Italia).

* De østlige middelhavsrutene (vanligvis via Tyrkia til Hellas).

Ikke bare har det totale antallet migranter og flyktninger som kommer til Europa falt siden 2017. De som kommer bruker nå i større grad særlig den østlige via Tyrkia til Hellas.

Les også: – Vi leter etter nåla i høystakken

Hvor drar de?

Til og med 7. oktober i år er det registrert totalt 78.877 ankomster i Europa, ifølge UNHCR. De fleste av dem kom sjøveien (se kart for mer). Slik fordeler de seg:

* Hellas: 45.597 mennesker

* Spania: 22.978 mennesker

* Italia: 7.923 mennesker

I tillegg har 1.585 ankommet Malta og 794 er registrert på Kypros.

###

De mest brukte flyktningrutene og ankomster i Europa. Grafikk: Nyhetsgrafikk/Dagsavisen

I en oppdatering fra august meldte FN-organet om en reduksjon på 31 prosent til sammen på de tre rutene sammenlignet med fjoråret.

Nedgangen er blant annet knyttet til at færre har Libya som utreisepunkt. Begrensninger på tillatelser til å legge til kai i italienske havner har også spilt inn. Samtidig tas flere av dem som reddes eller stanses utenfor kysten av Libya, med tilbake til landet.

Færre ankomster til Spania skyldes på sin side blant annet at Marokko har strammet inn for å hindre folk å legge ut mot Europa.

Flere grunner

Det er trolig flere grunner til at Libya ikke lenger er et like mye brukt utreisepunkt på veien mot Europa, sier seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til Dagsavisen.

Da tallet på migranter som ankom Europa begynte å stige rundt 2015, ble det satt i verk flere tiltak.

– Noen av dem var kortsiktige og forsøkte å begrense den ruta, sier Bøås.

For EU var det viktig å begrense og stanse den migrasjonen som gikk gjennom Agadez i Niger, landet som i nord grenser mot Libya.

– Dette var en relativt lettvint og relativt trygg rute for å komme seg til Libya. Det er mange færre som prøver seg på den ruta i dag, forklarer Bøås.

The Ocean Viking rescue ship sails off the coast of the island of Lampedusa in the Mediterranean Sea on September 15, 2019, with in foreground the "Porta di Lampedusa", known as "The door of Europe", a monument to the migrants who have died in the Mediterranean, located at the point where Europe is the closest to Africa. - Italy on September 14 agreed to allow rescue ship Ocean Viking to disembark 82 migrants on the southern island of Lampedusa after six days at sea following a European deal to distribute them. (Photo by Alessandro SERRANO / AFP) / Italy OUT

Norskeide «Ocean Viking» i bakgrunnen ved øya Lampedusa i september. Foran er monumentet «Porta di Lampedusa», kjent som «døra til Europa», til minne om migranter som har dødd på Middelhavet. Foto: Alessandro Serrano/NTB scanpix

Valg av ruter følger trender som alt mulig annet, fortsetter han. Når en del personer velger en rute, kan flere følge etter.

– Nå går det konvoier fra Agadez kanskje en gang i uka. For to år siden gikk de nesten kontinuerlig, sier Bøås.

Det er heller ikke til å stikke under stol at migranter får med seg hva som skjer i Libya, fortsetter han.

Les også: Leger Uten Grenser om Libya: Tortureres mens familien hører på

Vakuumet etter NATO

Siden 2011, da opprøre med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land styrtet Muammar Gaddafis regime, har Libya vært preget av kaos.

Flere grupper har kjempet om kontroll over landet, og i april i år innledet opprørsgeneralen Khalifa Haftar en offensiv mot den internasjonalt anerkjente regjeringen i Tripoli. Offensiven til Haftar og hans LNA-milits har stanset opp i utkanten av hovedstaden Tripoli.

Siden april er over 1.000 mennesker drept i offensiven og over 100.000 sivile er drevet på flukt.

– Folk får med seg opptakten og kamphandlingene. De har fått med seg at leirer har blitt bombet, sier Bøås.

Tidligere i år ble flere enn 50 migranter og flyktninger som var sperret inne i en bygning, drept i et luftangrep mot en forstad av Tripoli.

– Folk er ikke hodeløse. Desperate mennesker er villige til å ta sjanser, men jeg tror samtidig at grupper med flyktninger og migranter vurderer sikkerhet hele tida, fortsetter han.

Det betyr at flere av dem trolig tenker på andre ruter og muligheter, enn å måtte gå via Libya.

I tillegg til de pågående konfliktene har det de siste årene kommet ut en rekke historier og avsløringer om forholdene for migranter og flyktninger som holdes i leire i Libya.

Flere av leirene drives i realiteten av militsgrupper som anklages for voldtekter, overgrep og tortur. Både FN og andre menneskerettsorganisasjoner har kritisert forholdene.

Les også: FN: – Vi er svært bekymret over de grufulle forholdene for migranter og flyktninger som holdes i leire i Libya

Avis: Flytter migranter

Tidligere år hadde de fleste som kom til Italia lagt ut fra Libya. I løpet av årets åtte første måneder gjaldt det imidlertid kun 26 prosent, ifølge UNHCRs tall.

Tunisia har nå seilt opp som det mest brukte utreisepunktet mot Italia. Selv om det i august ble meldt om en nedgang i ankomster også derfra, skriver italienske medier at det kan se ut til at menneskehandlere og smuglere nå ser mot Tunisia.

Migrants arrive in the Lampedusa harbor, Italy, early Monday, Oct. 7, 2019. The Italian Coast Guard says at least nine people have died when a migrant boat capsized near the island of Lampedusa as they were about to be rescued. Twenty-two people were saved. (Pasquale Claudio Montana Lampo/ANSA via AP)

Migranter som ble reddet etter at en båt kantret utenfor Lampedusa natt til mandag. Foto: Pasquale Claudio Montana Lampo/NTB scanpix

Avisen La Repubblica skriver at både libyske og afrikanske menneskesmuglere nå bruker Tunisia-ruta. Overfarten tar kortere tid, og de kan bruke andre båter.

Avisen skriver at menneskesmuglere nå ser ut til å flytte migranter til strendene på grensa mellom de to landene.

Natt til mandag kantret en båt med flere enn 50 migranter om bord utenfor den italienske øya Lampedusa. 13 er så langt bekreftet omkommet, blant dem en 12 år gammel jente og en gravid kvinne. Åtte barn er blant de savnede.

Flertallet av migrantene som var om bord er fra Tunisia, men flere kommer fra land sør for Sahara.

Så langt i år er 1.071 mennesker døde eller savnet på vei til Europa. De fleste av dem har mistet livet på den sentrale middelhavsruta.

Nasjonaliteter

Både Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) og UNCHR registrerer nasjonalitetene til flyktningene og migrantene som ankommer Europa. I flere rapporter trekker UNHCR fram at det er ulike grunner til at migranter velger å forlate hjemlandet sitt.

Sammensetningen av nasjonaliteter blant dem som legger ut på de ulike rutene, varierer også.

Bøås ved NUPI deler det inn i flere grupper, og det er ikke bare dem som flykter fra krig og konflikt i hjemlandet.

– I fjor var det plutselig flere fra Guinea. Det har ikke skjedd noe dramatisk der som tilsier det, sier Bøås.

Les også: Flere dør i Middelhavet

Migranter og Europa

* Siden 2017 har det vært en nedgang i antall migranter som ankommer Europa. UNHCRs tall inkluderer sjøankomster til Italia, Kypros og Malta og både sjø- og landeveien til Hellas og Spania. 
* Antall ankomne de siste årene (døde og savnede i parentes):
• 2018: 141.472 (2.277) 
• 2017: 185.139 (3.139)
• 2016: 373.653 (5.096)
2015: 1.032.408 (3.771)
2014: 225.455 (3.538)
* Ulike nasjonaliteter preger de ulike rutene (avrundet prosent i parentes):
• Spania: Marokko (30 prosent), Mali (14), Guinea (13), Elfenbenskysten (11), Andre (11).
• Italia: Tunisia (29 prosent), Pakistan (12), Elfenbens­kysten (11), Algerie (10), Irak (8).
• Hellas: Afghanistan (39 prosent), Syria (21), Andre (14), DR Kongo (10), Irak (8).
(Kilder: UNHCR og IOM)

Mer fra Dagsavisen