Nyheter

Får bare bygge et fåtall eneboliger

De ba innstendig politikerne om å legge til rette for mer eneboligbygging, men opplevde ikke å bli hørt. Nå frykter de 35 medlemsbedriftene i Fredrikstad Byggmesterlaug for framtida.

Kun 211 eneboliger skal, i følge kommunen, bygges i Fredrikstad fram mot 2026. Det er færre enn hva som ble bygget i løpet av ett år på 1980- 90- og tidlig på 2000-tallet. Nedgangen vil gi snekkerfirmaene store utfordringer, hevder styret i Byggmesterlauget.

Les også: Streikende bussjåfører: – Samholdet har nok aldri vært så bra som nå

Mellom to stoler

– Det virker som om politikerne ikke helt forstår forskjellen mellom hva et entreprenørselskap, et byggmesterfirma og en snekker som driver for seg selv fra kjeller'n holder på med. De snakker kun i vei om at det skal etableres flere boenheter i den kommende arealplanen enn i den forrige. Men det er ikke hovedsakelig boenheter som gir oss oppdrag; dette er boligblokker i sjøkanten på Gressvik, større blokkprosjekter ellers i kommunen, omfattende rekkehusprosjekter og så videre, som kun de store entreprenørselskapene kan håndtere. Ikke en byggemester som har 10-15 mann ansatt, forklarer laugslederen Arild Andersen, hvorpå styremedlemmet Thore Martin Olsen legger til:

– En kan si byggmesterselskapene i vår tid faller mellom to stoler. På den ene sida har du snekkeren som driver et enkeltmannsforetak hjemmefra og som har spesialisert seg på vedlikehold og rehabilitering. På den andre sida de svære entreprenørselskapene som bygger blokker, større avanserte leilighetskomplekser og store forretningsbygg i stål og betong. I midten har du oss som bygger ene- og tomannsboliger og enkle rekkehusprosjekter, forklarer Olsen.

Lars Erik Zakariassen supplerer:

– Når det nå nærmest settes en strek over vårt segment i det totale boligmarkedet, skaper dette problemer for byggmesterbransjen. Vi frykter rett og slett for arbeidsplassene når politikerne nå slutter å ta hensyn til vårt oppdragsbehov. Lokalt har vi rundt 170 ansatte, i tillegg til de mange titalls medarbeiderne som jobber hos våre underleverandører. Nå er vi bekymret for framtida.

– Er det en akutt krise dere nå står oppe i?

– Nei, akkurat nå har vi fått hjelp av koronapandemien. Mange huseiere bruker nå som kjent en god del penger på å fikse opp i hus og hjem i mangel av for eksempel å kunne dra på utenlandsferie. Men når pandemien er forbi, vil også hverdagen med svært få eneboliger å bygge møte oss igjen, sier Thore Martin Olsen.

Meninger: «Arealplanen er rammene rundt livene våre. Om noen år vil nok de fleste være enig i at dette var riktig vei å gå»

Møtte politikerne

I februar i år, fire måneder før kommuneplanens arealdel skulle vedtas av bystyret, møtte Fredrikstad Byggmesterlaug byens ledende politikere for å drøfte situasjonen:

– De virket interesserte, men gjorde absolutt ingenting for å komme oss i møte da det gjaldt. Ikke en eneste ekstra eneboligtomt ble puttet inn i arealplanen. Helt bortkasta, sier Arild Andersen, som også understreker at han forstår innholdet i de nasjonale føringene om mer fortetting og mindre miljøutslipp.

– Men vi nekter likevel å tro at Paris-avtalen sier bom stopp for nærmest enhver eneboligutbygging på Manstad, Saltnes og i Torsnes. Utkantstrøkene har også en infrastruktur som ikke bør resultere i økt biltrafikk; de har skoler, matbutikker, fritidstilbud i sin nærhet også. Men nei, det er kostbare blokkleiligheter langs elvebredden som gjelder, ikke eneboliger på landet som unge førstegangsetablerere kan se seg i stand til å kjøpe, tilføyer laugslederen.

Ulik forståelse av problemstillingen

Atle Ottesen, gruppeleder og planutvalgsleder (Ap) avviser kritikken fra Fredrikstad Byggmesterlaug:

– Virkeligheten er at det skal bygges flere boenheter i den kommende planperioden enn i den forrige, sier han.

– Forstår du at byggmesterlauget, som baserer mye av sin virksomhet på eneboligbygging, er bekymret?

– Nei, det skal bygges flere boenheter i den kommende planperioden enn i den forrige. Området sør for Veum – Bjørnerød – er jo ett eksempel på hvor det også skal bygges eneboliger, sier Ap-toppen, og viser til et leserinnlegg han hadde på trykk for en tid tilbake. Her skriver han blant annet:

«Arealplanen skal legge grunnlaget for den utviklingen vi ønsker for Fredrikstad i de neste femti til hundre årene. Det er et stort ansvar. Vi ønsker en bærekraftig kommune for framtiden. Vi ønsker levedyktige lokalsamfunn – ikke minst skal Fredrikstad være et godt sted å jobbe og leve også i framtiden. I arealplanen tegner vi en vei for å nå det målet.»

Hannah Berg, Rødts gruppeleder, svarer slik på innspillet fra byggmesterlauget:

– Jeg trodde det nå var satt av tilstrekkelig boligenheter i planen slik at også byggmesterlauget får nok å gjøre, men jeg må kanskje lese meg opp en gang til da.

Høyres gruppeleder Truls Velgaard, som også var tilstede på det nevnte møtet i februar, deler byggmesterlaugets bekymring:

– Det er klart at det tradisjonelle snekkerfirmaet vil få problemer når det nesten utelukkende satses på blokker og større leilighetsbygg. Vi i Høyre har sagt at det er nok leiligheter i sentrum nå. Dette har vi konkretisert ved å endre fordelingen av nye boenheter fra 60 til 50 prosent i byområdet. Men dette fikk vi ikke flertall for da arealplanen skulle vedtas 18. juni. Vi ble nedstemt av de rødgrønne som heller vil ha kostbare leiligheter, poengterer Truls Velgaard.

Fredriksstad Blad hadde for kort tid siden en sak hvor Norske Boligbyggelags Landsforbund slår fast at det i fjor bare var 17 prosent av enslige førstegangskjøpere som hadde råd til å kjøpe en bolig som var til salgs mot 51 prosent i 2010. Hva tenker du om de som skal etablere seg i boligmarkedet? 

– Jeg tenker at dette er svært alvorlig. Jeg mener som NBBL at det må bygges langt flere boenheter som de yngre har råd til å kjøpe. Og da er ikke det leiligheter som ligger i sentrum eller sentrumsnært, men heller et kommende eneboligprosjekt ute i tettstedene eller lokalsentralene hvor kjøperen i samarbeid med byggmesteren kan være med å bestemme pris gjennom egeninnsats. Det er jo slik man alltid har gjort det, og slik bør det også være i framtida, mener Truls Velgaard.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen