Nyheter

Fant unike helleristninger på ukjent gravfelt i Råde

– Noe helt magisk må ha skjedd der, sier helleristningsjeger Lars Ole Klavestad om funnet, som ble gjort på et Gjellestad-lignende gravfelt.

Bilde 1 av 5

Lars Ole Klavestad, som er landskapsarkitekt og kunstner, har sammen med arkeolog Magnus Tangen og grafisk designer Tormod Fjeld funnet et felt med blant annet rundt 570 skålgroper, 28 kryss, åtte stjerner, og et ganske stort skip.

– Vi tror dette er den helleristningen i Norge med flest skålgroper. I tillegg var det masse linjer og nett, og flere mønster i fjellet som ikke har sett før, som stjerner og kryss, forteller Klavestad.

Han mener motivene gir assosiasjoner til ritualer.

– Vi vet ikke hva det kan være, men noe helt magisk må ha skjedd der, sier Klavestad.

Trioen har også tidligere i år gjort et sensasjonelt funn av 3000 år gamle helleristninger i Råde.

Minner om Gjellestad

For å finne disse nye helleristningene, gikk de blant annet gjennom gamle flyfoto av området. Det var da de så sporene av et gravfelt ute på en åker i Råde.

– Vi fant sirkler ute i åkeren. Tydelige tegn på gravhauger som har blitt pløyd over, som på Gjellestad-feltet. Det er mange ringer i den åkeren, så det er et stort gravfelt, sier Klavestad.

– Visste grunneier om feltet fra før?

– Nei, de visste ikke noe. Vi gjør jo grundige undersøkelser og landskapsanalyser før vi drar ut og leter, og bruker erfaringene våre til å gjøre vurderinger. Vi tenker for eksempel på hvor forfedrene våre skulle ønske å sette spor etter seg. Også ønsker vi å bidra til å drive forskningen videre, og leter i områder der det ikke er lett før.

Ifølge Tormod Fjeld er det rundt ti gravhauger i åkeren.

– Det er ingen som visste om feltet, før vi begynte å se på området, bekrefter han.

Det er ikke første gang de finner helleristninger i sammenheng med gravfelt. Vanligvis er helleristningene eldre enn gravhaugene, men det kan likevel virke som om det er en sammenheng.

– Helleristningene er fra bronsealderen, og kan muligens være dobbelt så gamle som gravhaugene. Men det kan virke som at et område har blitt brukt i lengre tid, sier Klavestad.

Funnet ble først omtalt av NRK.

Les også: Har funnet spor av gravplyndrere i Gjellestad-skipet (Demokraten+)

###

Feltet ligger på en åkerholme på et jorde i Råde i Østfold. Foto: Lars Ole Klavestad

Hemmelig sted

Akkurat hvor helleristningene blir funnet, holdes hemmelig.

– Det er mange som er veldig nysgjerrige på hvor de er, og som vil dra og se på dem. Vi får mailer fra England og Tyskland til og med. Vi ønsker å ha et godt forhold til grunneier både før og etter funnene, og ønsker ikke å være til bry. Så av hensyn til grunneier forteller vi ikke hvor vi gjør funnene, sier Klavestad.

– Selv om det er morsomt at vi finner helleristninger, er det nødvendigvis ikke morsomt at det blir masse nysgjerrige folk som vil se, spesielt rundt medieoppslag. Vi vil skåne grunneier fra den trafikken som følger med, og ofte ligge helleristningene i tilknytning til dyrka mark.

Alle funnene som trioen gjør, registreres i kulturminnedatabasen Askeladden.

– Både helleristningene og gravfeltet er registrert der nå.

Les også: Vet du hva ringen rundt vikingskipet er?

Helleristningsjegerne Magnus Tangen (til venstre), Tormod Fjeld og Lars Ole Klavestad bruker koster for å fjerne mose og jord som har skjuler helleristningene. Foto: Lars Ole Klavestad

Utvidet helleristningsområde

Østfold er det området i Norge med flest slike helleristningsfelt. Fra gammelt av var det flest funn i Borge, Skjeberg og på Rolvsøy. På 70- og 80-tallet begynte de å gjøre funn i Onsøy.

– I Råde var det seks-syv kjente felt da jeg begynte å lete der i 2015. Nå er det over 90, forteller Fjeld.

– Hvorfor lette du akkurat i Råde?

– Jeg fant et felt i mai 2015 da jeg var på tur med hunden. Siden har jeg funnet mer og mer. Jeg bodde i Saltnes på den tiden, så det var et naturlig sted å lete da jeg gikk turer.

Klavestad sier at funnene i Råde betyr at man må tenke nytt.

– Det betyr at helleristnings-landskapet er større enn vi trodde før.

Til sammen har de tre mennene funnet mer enn 400 helleristningsfelt med såkalte jordbruksristninger. Disse dateres hovedsakelig til bronsealderen. Slike ristninger finnes ifølge Wikipedia over hele Sør-Norge og nordover til Helgeland, med konsentrasjoner blant annet i  Grenland, på Lista i Vest-Agder, Rogaland, og indre deler av Trøndelag.

###

Tormod Fjeld børster over funnet, som viser motiver av stjerner og kryss som vi ikke har sett i Norge tidligere. Foto: Lars Ole Klavestad

Følger granitten

Men den ubestridt største konsentrasjonen finnes i Østfold, der de følger granittbeltet.

– Råde er på en måte grensen for granittbeltet mot vest. Jeg har gjort funn i Rygge også, men ikke på fjell. Det har vært på steiner.

– Hvorfor hogget de i granitt?

– Det er jo en veldig hard stein, men samtidig holder motivene seg over mange år. Selv om de sikkert ikke visste at de skulle stå seg 3000 år senere, merket de nok at det var en fin bergart å lage ristninger i. Gneis har for eksempel lett for å sprekke opp, og egner seg ikke til helleristninger, forklarer Fjeld.

Den lille åkerholmen med dette spesielle funnet har en lys, litt kornet blandingsbergart.

Motivene på jordbruksristningene som finnes rundt omkring i Norge, er mange. Det mest karakteristiske er skipet, men man finner også våpen, hester, stridsvogner, solfigurer, hjulfigurer, trær, og fotsåler. Også skålgroper, som er utvilsomt det vanligste motivet.

– Men svært sjeldent så mange som her. Stjerner og kryss er heller nesten ikke funnet på helleristningsfelt i Norge tidligere, sier Klavestad.

Tolkningene av Norges jordbruksristinger har vært mange, og de har pekt i vidt forskjellige retninger. Stort sett er man enige om at de har hatt religiøs og sosial betydning. De avbilder motiver som har hatt stor symbolsk og ideologisk betydning for datidens samfunn.

Samtidig er det verd å merke seg at de avbilder deler av virkeligheten; noen få ganger opptrer bilder av gjenstander som overensstemmer med arkeologiske funn.

På den måten er det også at man kan tidfeste disse ristningene til bronsealderen.

Les også: – Tenk at hele vår egen mange tusen år gamle historie forsiktig graves fram med teskje

Mer fra Dagsavisen