Fant over 600 Katti Anker Møller-brev i Thorsø-arkivet

Funnet hun gjorde blir en viktig del av biografien om Katti Anker Møller, som trolig utgis i løpet av sommeren.

Det er et drøyt år siden at Lise Thorsø Mohr rotet litt rundt i arkivet på Thorsø Herregård, som hun driver sammen med ektemannen Gustav Thorsø Mohr, sjette generasjon på den historisk viktige gården i Torsnes. Gustav er oldebarn til Katti.

– Jeg var egentlig på leting etter noe annet, da jeg oppdaget brevene av historisk verdi. De har tidligere ikke vært åpnet eller brukt til noe mens jeg har bodd på gården, ikke vært kjent for oss og heller ikke vært offentlig kjent for nålevende generasjoner, forteller Lise Thorsø Mohr til Demokraten.

Mellom hendene holder hun et utvalg av de mange brevene, og disse er i hovedsak skrevet av Katti selv. Brevene belyser tankesettet som på mange måter danner grunnlaget for en del av lovverket vi har i dag, påpeker Mohr.

Les også: Da utenlandsproduksjon av NRKs julekalender måtte kanselleres, falt valget på denne unike bydelen

(Saken fortsetter under bildet)

Lise Thorsø Mohr fant historisk viktige brev fra 1800-tallet hjemme på Thorsø Herregård. Foto: Martin Næss Kristiansen

Tipset forfattere

Brevene, utvekslet mellom Katti Anker Møller og moren Mix Anker, er i hovedsak skrevet mellom 1885 og 1892. Det er et sted mellom 600 og 700 av dem totalt, og de fleste er skrevet fra mor til datter mens Katti oppholdt seg i Oslo og Frankrike, ifølge tidligere avisredaktør Jens Olai Jenssen, som i anledning en biografi han jobber med har gått grundig igjennom brevsamlingen.

Les også: – Glemmen videregående skole har vaksinen mot høyreekstremisme (+)

Lise Thorsø Mohr fikk, kort tid etter at hun tilfeldig kom over brevene, høre om bokprosjektet som Jenssen og historiker Elisabeth Lønnå hadde gående. De ville skrive en oppdatert og fullstendig biografi om barne- og kvinnesaksforkjemperen, som levde sitt voksne liv som husfrue på Thorsø samtidig som hun var en sentral, politisk pådriver i flere betente saker.

Blant annet kan vi takke Katti Anker Møller for legalisering av abort og bedre rettigheter for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap.

– Vi har brukt mye tid til å grave fram brev og annen spennende dokumentasjon om Katti Anker Møllers barndom, ungdom og voksenliv. Blant annet fikk vi tilgang til arkivet på Thorsø, og de mellom 600 og 700 brevene mellom mor og datter, som tidligere ikke har vært offentlig kjent. Jeg har lest de fleste av dem. De var spennende lesning, og gir direkte innblikk i hvordan de tenkte på den tiden, selv om noe av det var litt vanskelig å skjønne. De skrev om alt fra hverdagslige sysler til å diskutere store, politiske spørsmål og åndelige temaer, forteller Jens Olai Jenssen.

Historie: Katti Anker Møller provoserte da hun i 1915 holdt foredrag om å bli frivillig mor (+)

(Saken fortsetter under bildet)

Kvinnesaksforkjemper Katti Anker Møller etterlot seg en skattkiste av en brevsamling på Thorsø Herregård, hvor hun døde i august 1945. Foto: Martin Næss Kristiansen

Første på over 50 år

Han bor selv like i nærheten av Sagatun folkehøgskole i Hamar, den første i sitt slag i Norge og der Katti Anker Møller både er født og levde sine jentedager. Jenssen har i hovedsak tatt for seg Kattis liv før hun giftet seg med godseier og fetter Kai Møller fra Torsnes i 1889 og flyttet til ham på Thorsø Herregård.

Medforfatter og historiker Elisabeth Lønnå fra Fredrikstad har konsentrert seg om Kattis voksenliv. Hun har skrevet om Katti Anker Møller flere ganger tidligere, og var sammen med Lise Thorsø Mohr blant de fire kvinnene som i 1998 satte opp bysten av Katti utenfor Fredrikstad bibliotek.

Les også: Her får mødrenes forkjemper egen park
Meninger: «Bibliotekparken bør omdøpes til Katti Anker Møller parken»

– Kattis datter har tidligere skrevet en veldig fin og den hittil eneste biografien om henne, gitt ut så tidlig som i 1968. Vi har brukt litt stoff fra den, samtidig som vi har vært opptatt av å få fram alt det viktige hun drev med. Vi ønsker at det blir en sammenhengende og lett tilgjengelig historiefortelling, og at leserne ikke må kjempe seg gjennom stoffet. Dette blir den fulle historien om Katti Anker Møllers liv og virke, og altså den første biografien om henne siden 60-tallet, forteller Lønnå.

Kvinneaktivisten Katti Anker Møller, født i 1868, fikk en frilynt barneoppdragelse på Sagatun i Hamar, hvor faren Herman Anker grunnla Norges første folkehøgskole tuftet på Grundtvigs ideer. Hennes mor Mix var skolens sosiale lim, energisk oppofrende og åpen for nye radikale strømninger, skriver Lønnå i Store Norske Leksikon.

Les også: 288 forslag til navn på ny elferje (+)

Bjørnstjerne-brev

Sagatun var samtidens mest kontroversielle skoleprosjekt og en smeltedigel for nytenkning og radikalisme; for stemmerett, kvinnerett og barnerett. Katti ble som ung veldig opptatt av mødrenes situasjon og deres rett til å bestemme over egen kropp.

Sammen med svoger Johan Castberg kjempet hun fram de castbergske barnelover, som satte Norge på verdenskartet innen internasjonal barnerett, ifølge Jenssen.

Les også: Alenemor Helene måtte vente i sju måneder før hun fikk pleiepenger for å ta seg av sin syke datter

(Saken fortsetter under bildet)

Portrett av Katti Anker Møller. Foto: NTB

Slike store politiske samfunnsspørsmål var altså noe av det Katti diskuterte med moren i de flere hundre brevene på Thorsø.

Brevene mellom mor og datter er for øvrig ikke de eneste av historiske skatter på Thorsø. Der er også rundt 130 brev fra Bjørnstjerne Bjørnson til Dikka Møller, Kattis svigermor. Disse er godt kjent fra før, og Nasjonalbiblioteket har kopier av brevene.

– Bjørnstjerne-brevene ble vi en gang tilbudt en stor sum for av Nasjonalbiblioteket, men vi valgte å beholde dem som en viktig del av historien på Thorsø, forteller Lise Thorsø Mohr.