– Et paradigmeskifte i norsk opplæringslov

Et offentlig utvalg leverte sin utredning NOU 2019: 23 Ny opplæringslov til kunnskaps- og integreringsministeren 13. desember 2019.

Utvalget foreslår en ny opplæringslov som skal erstatte dagens opplæringslov. Utredningen er sendt på høring med høringsfrist 1. juli 2020.

– Dette er et paradigmeskifte i norsk skolelov, sier kommunikasjonsansvarlig i Norges hjemmeundervisningsforbund (NHUF), Hanna Hilt.

Bakgrunn: – Vi er redde for å miste retten til å avgjøre hva som er best for barna våre

Blir søknadspliktig

Blir forslaget vedtatt, må foreldre søke kommunen om lov til å ta barnet ut av skolen. I søknaden må de blant annet legge fram læreplan, undervisningsmetoder og undervisningsmateriell, og vise til formell eller uformell kompetanse.

Forbundet mener at det er misvisende når utvalgsleder Jon Christian Fløysvik Nordrum framholder at det ikke er gjort store endringer i paragrafen om hjemmeundervisning.

– Vi mener at dette ikke er små endringer. At når de innfører en søknadsplikt, så er det en stor forskjell fra det å ha en rettighet. De fratar norske borgere en rettighet, og de gjør det vanskeligere for enkelte barn å motta opplæring, sier Hilt.

Hun peker spesielt på at det etter norsk lov er foreldrene som har ansvar for barnas psykiske og fysiske helse.

– Den nye opplæringsloven fører til en innskrenking i deres mulighet til å utøve dette foreldreansvaret.

«Vanskelige» foreldre

NHUF opplever at de aller fleste som ønsker hjemmeundervisning, gjør det på grunn av at undervisningen går for raskt eller for sakte, eller det er sosiale utfordringer i skolehverdagen.

– Ofte har foreldrene stått i langvarig konflikt med skolen fordi de oppleves som vanskelige eller krevende, eller fordi kommunen har begrenset med kunnskap om hjemmeundervisning.

Dette kan pågå over år.

– Til slutt kan det bli akutt, og barna må tas ut på dagen, som i vinter der to elever var innblandet i en voldsepisode. Slik paragrafen står nå, må man søke om lov fra samme instans som man er i konflikt med.

Ble ikke kontaktet

NHUF er den instansen som med størst kompetanse på hjemmeundervisning i Norge, men de ble ikke kontaktet av utvalget i forbindelse med endringene i paragrafen om hjemmeundervisning.

Det reagerer de på.

– Det er fint at loven revideres, og at paragrafen om hjemmeundervisning presiseres. Det trenger vi. Men det kan ikke gå på bekostning av folks rettigheter. Utvalget har snakket med mange andre på grasrotnivå, vært nøye og gjort grundig arbeid, så det overrasker oss at ikke vi har blitt kontaktet tidligere.

I lovforslaget ligger det også et krav om at undervisningen må skje på folkeregistrert adresse.

– Dette betyr at barn som reiser, enten sammen med familie påjordomseilig eller av andre årsaker, som sportslige prestasjoner, ikke kan motta grunnskoleopplæring med hjemmundervisning. I dag er forståelsen av uttrykket «i heimen» (slik det står i dagens lov, journ. anm) at undervisningen må skje der familien oppholder seg.

Øker forskjellene

NHUF mener at lovendringen vil øke forskjellene på barns muligheter til å motta opplæring.

Utvalgsleder Jon Christian Fløysvik Nordrum har tidligere uttalt at de ikke foreslår andre krav enn det er i dag, og at «hvis foreldrene ikke kan forhåndsgodkjennes, ville de heller ikke bestått et tilsyn».

Dette mener Hilt understreker en mangel på innsikt i problematikken.

– Med de ganske omfattende søknadskravene utvalget skisserer, kan det virke som om utvalgslederen ikke har skjønt hvordan tilsyn vanligvis fungerer. Tilsyn er ikke et sett med formaliserte sjekkpunkter som skal krysses av. Tilsyn er et samarbeid mellom familien og tilsynslærer, en dynamisk prosess bestående av samtaler over tid. Denne prosessen kan ikke planlegges på forhånd eller standariseres, fordi hvert enkelt barn har sitt utgangspunkt og ofte sin egen problematikk i forhold til læring.

Hun mener tvilen må komme foreldrene til gode.

– Vi ser at selv kommuner som i utgangspunktet er skeptiske, og kanskje dermed ikke hadde godkjent en søknad, har blitt overrasket over barns fremgang ved privat hjemmeundervisning.

FAKTA OM HJEMMEUNDERVISNING

• I Norge er det opplæringsplikt, ikke skoleplikt. Det er foreldrenes ansvar å påse at barna får den grunnskoleopplæringen de har rett på.
• Dette kan foreldrene gjøre gjennom å ha barna i den offentlige skolen, i en privatskole eller gjennom privat hjemmeundervisning.
• Privat hjemmeundervisning betyr at foreldrene selv står for den praktiske opplæringen av egne barn.
• I forslaget til ny opplæringslov blir hjemmeundervisning søknadspliktig og det stilles krav om en overordnet plan for opplæringen, inkludert informasjon om læremidler, læringsarenaer og kompetanse,(formell og den ikke-formell), og anslått varighet av hjemmeundervisningen.
• Det stilles også krav om at undervisningen må skje på folkeregistrert adresse