Et ENDA mer rødgrønt skifte

To dager etter storesøster Agenda, presenterer også Manifest sine tanker om grønn omstilling.

Dette er uka for de store tankene på norsk venstreside.

Noen dager etter at den sentrum-venstre orienterte Tankesmien Agenda lanserte et notat der de fire partiene Ap, SV, Sp og MDG sammen hadde tenkt nye, store tanker om framtidas næringspolitikk, kommer den mer radikale Manifest tankesmie med et eget notat: «Grønn industriutvikling 2025».

Mye er likt, men det er også forskjeller mellom de to notatene. Manifest-leder Magnus Marsdal oppsummerer forskjellene slik:

– Vi synes Agendas initiativ er positivt, men for puslete.

LES OGSÅ: Fire rødgrønne politikere og en tenketank er enige om hva som skal til for å sikre grønn vekst. De vet bare ikke hva enigheten skal brukes til

Mye likt …

Drar så Manifest til hardere selv? Jo da. Men la oss først se på likhetene mellom de to prosjektene.

Manifest skriver at deres tanker «innebærer et farvel til den økonomisk passiviserte stat». Eller som det også kan sies, med Agenda: «Vi må ta et endelig farvel med dagens næringspolitikk» og ideen om en «passiv, tilretteleggende eller næringsnøytral» stat.

Staten må «sikre nødvendige investeringer i, og nye markeder for, grønn industri og teknologi» (Manifest) og «kan bidra til å fylle hull i grønn næringsutvikling» (Agenda).

Dagens økonomiske politikk har økonomisk vekst, høy sysselsetting og lav inflasjon som mål, skriver Manifest. Dette bør erstattes av «livskvalitet, bærekraft og full sysselsetting». Agenda skriver: «vi må holde oss innenfor jordas fysiske bæreevne og utslippene den tåler, overgangen til et lavutslippssamfunn må være sosialt rettferdig, og i det rommet må vi skape økonomisk vekst».

Manifest: «Skatte- og avgiftspolitikken må sørge for en vridning bort fra forurensende produksjon og forbruk». Agenda: «Bedrifter som oppnår en høyere ressursproduktivitet enn den politiske målsettingen, bør oppnå skattemessige fordeler».

«En progressiv klimapolitikk må finne løsninger som styrker demokratiet, den folkelige deltakelsen og arbeidsfolks stilling», heter det hos Manifest, der Agenda vil sikre «gode, trygge jobber».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

… men oljefondet skiller

Hva er det så som gjør Agenda så «puslete», ifølge Marsdal?

Agendas fire utvalgte politikere (fem, egentlig, men KrFs mann måtte trekke seg da han plutselig ble statsråd i den borgerlige regjeringen) nevner knapt de 9.000 milliardene Norge har investert verden over.

Manifest, derimot, vil investere mer av midlene i det grønne skiftet. Logikken er slik: forvaltningen av oljeformuen handler om å ta hensyn til fremtidige generasjoner.

«Om dette skal tas på alvor, bør oljeformuen i større grad investeres mer målrettet i nødvendige klima- og produksjonsløsninger som får ned de globale klimagassutslippene og styrker norsk verdiskaping», skriver Manifest.

– Norge har 9.000 milliarder oljekroner på bok som vi ikke bruker aktivt til å bygge grønn transport, energi og industri som får ned klimautslippene over hele kloden, og heller ikke til grønn industriutvikling i Norge. Skal vi snakke om en mer aktiv stat i klima- og industripolitikken, blir det underlig å ikke bruke disse enorme økonomiske musklene mer aktivt, legger Marsdal til overfor Dagsavisen.

Mer konkret: Manifest vil etablere et nytt, grønt industrifond.

– Fondet kan gjøre store, klimateknologiske investeringer globalt på en måte som samtidig sikrer grønn innovasjon, industriutvikling og sysselsetting nasjonalt, sier Marsdal.

Som et eksempel foreslår han at våre oljepenger kan gå til å bygge havstående vindmøller til hundretalls milliarder over hele kloden, akkurat der det er behov for dem. Mot at patentene, innovasjonen og verftsmiljøene som bygger disse installasjonene, havner i Norge.

Klima uten grenser

Den radikale lillebroren gir den moderate søsteren et lite spark på leggen:

– Så mye som det haster å avverge globalt klimakaos, blir det altfor snevert og puslete å diskutere norsk klimapolitikk som om den stopper ved grensa. Tiltak i Norge er vel og bra, men det finnes enorme investeringsbehov i Asia, Afrika, Amerika, ja over hele verden, der det må bygges grønn energiproduksjon, transport og nye, grønne industrier, sier Marsdal.

Rødgrønn handlekraft på området krever et globalt perspektiv, mener han. Med andre ord:

– De politiske partiene må tenke større, dristigere og mer utenfor boksen til Finansdepartementet enn det de har vært vant til. En ekstraordinær krise løses ikke med variasjoner over ordinær politikk, sier Marsdal.

Men hva så?

I likhet med Agenda, som lover å komme tilbake med mer konkrete tiltak i høst, er Manifests notat et tidlig stadium av en lang prosess: Det treårige prosjektet «Grønn industrireising 2025», der representanter for miljøbevegelse, fagbevegelse og rødgrønne partier inngår i en dugnad for felles politikkutvikling.

Også i likhet med Agenda, er spørsmålet: Hvem skal sørge for at dette blir konkret politikk, i parlamentarisk forstand? Fire av partiene som kan defineres som sentrum-venstre har alliert seg med Agenda, mens KrF sitter i regjering. De fire Agenda-kameratene Ap, Sp, SV og MDG vil ikke sitte i regjering sammen, til det er avstanden mellom Sp og MDG for stor.

Rødt er det eneste partiet i sentrum-venstre som ikke ble invitert til å delta på Agendas partipolitiske tankedugnad, og er det partiet som ligger nærmest Manifest. Men hvor store blir Rødt i den nærmeste perioden?

Små spørsmål, kanskje, men en utfordring når det skal tenkes stort på venstresida i norsk politikk.